Økonomi

- De har en helt særegen virkelighetsoppfatning

Samfunnskontakt i Oslo katolske bispedømme, Ingrid R. Joys, reagerer sterkt på hvordan bispedømmets ledelse behandler de ansatte og fremstiller den opprivende, interne konflikten som har oppstått i kjølvannet av medlemssaken.

Ingrid R. Joys går nå, som den første ansatte i Oslo katolske bispedømme, åpent ut mot sin egen kirkeledelse. I kjølvannet av medlemssaken i Den katolske kirke, som har rullet i offentligheten siden høsten 2014, er interne, kritiske røster utsatt for represalier, ifølge en rekke kilder Aftenposten har snakket med. At ledelsen avfeier påstandene som rykter og løse påstander, provoserer Joys, som reagerer skarpt på måten ledelsen i bispedømmet fremstiller de interne forholdene. Foto: Jan T. Espedal

  • Bjørn S. Kristiansen
    Bjørn S. Kristiansen

I et debattinnlegg og i dette intervjuet går nå Ingrid Rosendorf Joys, som den første internt i bispedømmet, ut mot ledelsens behandling av egne ansatte. Sist uke skrev Aftenposten at ansatte i bispedømmet, ifølge en rekke kilder, er utsatt for represalier i form av degradering og skriftlige advarsler om oppsigelse fordi de på ulikt vis har stilt seg kritiske til kirkeledelsen.

Alt ble blankt avvist av administrativ leder i bispedømmet, Lisa Wade.

  • Fikk du med deg denne? En rekke kilder forteller at «illojale» ansatte utsettes for represalier. Påstanden er at kirkeledelsen misliker kritiske røster i egne rekker.

Lisa Wade er fungerende administrativ leder i Oslo katolske bispedømme. Hun kom inn samtidig som politiet gikk til razzia og tok ut siktelser for grovt bedrageri. Foto: Pedersen, Terje

— Jeg opplever Lisa Wades kommentarer i den siste Aftenposten-artikkelen som uttrykk for en helt særegen virkelighetsoppfatning. Det går på tilliten løs, sier Joys.

- Jeg blir brukt

Hun er én av de fem ansatte som i desember 2014 ba om et møte med biskopen der de varslet om sin bekymring for medlemssaken og kirkens håndtering av den. Hun understreker at dette er det eneste tilfelle der de fem har opptrådt sammen, og at de ikke er «en gruppe», slik hun mener bispedømmets ledelsen har stemplet dem som.

Bakteppet er medlemsjuks-saken der biskopen, økonomisjefen og foretaket er siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner. De siktede avviser straffskyld og mener de ikke har gjort noe ulovlig.Wade avfeide opplysninger som kom frem i Aftenpostens artikkel som rykter og løse påstander. I en redegjørelse på kirkens nettside fastslo hun, i en detaljert gjennomgang av saken, at: «Fakta viser altså at Aftenpostens påstander er sterkt misvisende», og i selve artikkelen hevdet hun at alle ansatte er behandlet bra. Hun viste i tillegg til at «en fra gruppen av de kritiske medarbeiderne ble medlem av den nye ledergruppen».

Den ansatte hun siktet til, er Joys, som reagerer sterkt på Wades fremstilling.

— Jeg blir brukt som sannhetsalibi for at alle mine kolleger er blitt behandlet godt. Det er en virkelighetsoppfatning som jeg ikke deler, det kan ikke stå uimotsagt. Jeg mener at vi burde snakke med ydmykhet og varsomhet om at så mange av våre kolleger har det vondt, har vært og er syke, eller har sagt opp, noen til og med uten å ha en annen jobb å gå til. Denne situasjonen trenger ikke skråsikkerhet om egen ufeilbarlighet og heller ikke avvisning, sier hun.

Oslo katolske bispedømmes administrative leder besvarer kritikken fra bispedømmets samfunnskontakt i en epost til Aftenposten

— Det er gledelig at Ingrid Joys mener at å si fra internt om kritikkverdige forhold er en lojalitetshandling. Jeg er helt enig. Både ledere og ansatt må kunne stille kritiske spørsmål internt. Derfor reagerer jeg med undring over at hun nå velger å ta opp interne arbeidsmiljøproblem gjennom media, skriver Lisa Wade.

Ble advart

Medlemssaken sprakk etter at Dagbladet i en serie artikler avdekket at titusenvis av personer intetanende var gjort til medlemmer i kirken, og dermed dannet grunnlag for millionstøtte fra det offentlige. Tross at Joys stilte seg kritisk til håndteringen av saken, og formidlet dette gjentatte ganger til biskopen, ble hun i høst spurt om hun ville sitte i en ny ledergruppe.

— Jeg er glad i kirken min, og jeg ville at vi skulle komme oss gjennom den krisen vi er i. Og jeg mente jeg hadde noe å bidra med. Jeg ble advart av flere om at jeg kom til å bli brukt som et alibi, men jeg ville likevel gjøre et forsøk, sier hun.

  • Medlemssaken river det katolske Norge fra hverandre. Landets to biskoper står på hver sin side: «Moralsk har vi sviktet», sier Tromsø-biskopen.
    Hun ble imidlertid ikke sittende lenge – og nå er hun i permisjon fra OKB-jobben for å være arbeidende styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

— Da jeg så gikk ut av ledergruppen igjen var det blant annet basert på at jeg opplever at kritiske røster blir dårlig behandlet. Folk har det vondt, og vi tar ikke tak i de virkelige utfordringene knyttet til dette.

Joys utsagn står i sterk kontrast til en nylig avsluttet vurdering av arbeidsmiljøet. Med bakgrunn i Aftenpostens artikkel 14. januar, skulle opplysningene som kom frem der undersøkes. Imidlertid konkluderte Finansrådet, et rådgivende organ for biskopen, med at det er unødvendig «å iverksette spesielle tiltak».

«Finansrådet tok verneombudets og administrativ leders redegjørelse til etterretning, og uttrykte tilfredshet over at arbeidsmiljøet er i positiv utvikling», heter det i redegjørelsen.

Flere kilder hevder overfor Aftenposten at ingen av de ansatte som mener seg utsatt for represalier fra ledelsen, er kontaktet i forbindelse med undersøkelsen.

- Ledelsen slår fast at ingen ansatte har fått represalier for å ha stilt seg kritisk. Hva mener du?

- Det er mange eksempler på at folk er blitt syke. En del har sluttet, og det er blitt sendt bekymringsmeldinger til ulike instanser både fra medarbeidere, og fra folk utenfor OKB. Dette omhandler ansatte som har vært kritiske til medlemssaken, sier Joys.

Beskyldt for lekkasjer - og utestengt

En rekke kilder Aftenposten har snakket med, hevder at intern kritikk har ført til konsekvenser for enkelte ansatte. Dette er avvist av kirkeledelsen, men Joys forteller at hun selv havnet i søkelyset:

6N1A7714_doc6ny4n5ijjd31ahhok6k9-D6B4KKEKcg.jpg Foto: Ingar Storfjell

— I fjor vår ble jeg anklaget av administrasjonssjefen for å lekke til media. Wade «lurte på om jeg var bevisst på hva jeg sa når jeg snakket med journalister», fordi jeg var i kontakt med journalister om andre saker i jobben min. Hun sa også at hun hadde holdt meg unna prosesser «fordi hun ikke visste hvor hun hadde meg, og ikke visste om jeg var til å stole på», sier Joys, og fortsetter:- Jeg har gjort det klart for administrasjonssjefen at jeg oppfattet at dette handlet om min kritiske rolle, og at jeg synes det var svært problematisk å måtte stå skolerett og forklare at jeg ikke hadde snakket med journalister om saken.

TIDSLINJE OVER HENDELSENE I MEDLEMSJUKS-SAKEN:

Wade har tidligere gjort det klart at stempling av ansatte som illojale er en virkelighetsbeskrivelse ledelsen ikke kjenner igjen. I slutten av april tok imidlertid Wade selv et oppgjør med ansatte som lekket opplysninger til media. Ifølge Vårt Land sendte hun ut en e-post internt der hun skrev: «Hvis noen har noen vesentlige opplysninger om medlemsregistersaken, oppfordrer jeg dere til å kontakte politiet eller ta det opp internt. Å ringe aviser og være anonym kilde anser jeg som illojalt.»

Wade gjør det klart at hun ikke kjenner igjen Joys beskrivelse av beskyldninger om medielekkasjer, og at hun som leder skal ha holdt Joys utenfor prosesser på arbeidsplassen.

Wade avslår å svare på Aftenpostens oppfølgingsspørsmål om dette.

— Å si fra internt når man mener ting er galt, er en lojalitetshandling

I debattinnlegget beskriver Joys at hun møtte en fryktkultur da hun begynte i OKB i 2012. Hun vil ikke slå fast at den fortsatt er der, men sier at det eksisterer en ukultur i bispedømmet.

  • Organisasjonen nå er veldig annerledes enn før, det er allmøter og flere møteplasser på tvers av avdelinger, og vi har fått på plass et tydeligere organisasjonskart. Men jeg synes ikke rommet for kritikk er blitt noe større, sier hun.

Ingrid R. Joys har vært samfunnskontakt i Oslo katolske bispedømme siden 2012. Nå er hun ute i permisjon, og tar bladet fra munnen om forholdene internt og ledelsens håndtering av ansatte. Foto: Jan T. Espedal

Joys reagerer på å bli stemplet som kritiker og tilhørende «en gruppe», og mener det er et forsøk på å skjære alle kritikere over én kam og parkere dem i samme bås. Kritikerne er ikke en ensartet gruppe, og har valgt ulike veier å gå, understreker hun.— Jeg tenker det er ugreit at den administrative lederen går ut i Aftenposten, men også i en redegjørelse på kirkens nettsider, med «følelser og fakta» som tittel på sin versjon av saken. Det ble også sendt ut brev til «hele det katolske Norge», prester, menigheter og ordenshus, der vi fem som var på møtet med biskopen ble navngitt. Jeg mener det er grovt, og at jeg får et stempel som kritiker og varsler, uten at jeg nødvendigvis har fått varslerstatus. Når det samtidig er skapt en lojal/illojal-motsetning internt, så oppleves det som å få et stempel i pannen. Jeg mener tvert imot at det å si fra internt når man mener ting er galt, er en lojalitetshandling.

  • Vil du lese mer om medlemssaken i Den katolske kirke? Visste du at kirken for flere år siden selv mente at medlemsregistreringen var så problematisk at de bestemte seg for slutte med det? Det skjedde imidlertid ikke, og her kan du lese hvorfor.

Les også

  1. Ingen represalier i vårt bispedømme

  2. Biskopen siktet for 50-millionersbedrageri. Ingen etterforsker saken

  3. Oslo katolske bispedømme klager på fylkesmannens vedtak