Økonomi

Lederprofessor: DNBs konsernledelse har akseptert skatteparadis-praksisen «med åpne øyne»

Granskingsrapporten viser at DNBs konsernledelse har tatt et bevist valg om å videreføre en virksomhet de visste var problematisk, mener ledelsesprofessor Jan Ketil Arnulf.

DNBs konsernsjef Rune Bjerke har tidligere sagt at skatteparadis-virksomheten hadde gått «under radaren» hos konsernledelsen i banken. Men i granskingsrapporten banken har bestilt kommer det frem at en av bankens konserndirektører, som er en del av konsernledelsen, var kjent med og vurderte praksisen uten å avslutte den. Foto: Stein J. Bjørge

  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Fredag kom granskingsrapporten som har undersøkt hvordan DNB etablerte en praksis der banken opprettet postboksselskaper i skatteparadiset Seychellene for rike, norske kunder.

Et sentralt spørsmål siden Aftenpostens avsløring i april har vært hvilke ledere i DNB som visste om den omstridte praksisen, og hva som ble gjort for å stanse den.

I advokatfirmaet Hjorts gjennomgang kommer det frem at praksisen med å opprette postboksselskaper i skatteparadis ble tatt opp til vurdering på konserndirektørnivå i DNB i 2008, uten at den ble stanset.

  • Se hvordan Rune Bjerke forklarte seg i april og nå her:

rofessor: Betyr at konsernledelsen har visst

– Dette betyr at man i praksis har tatt en beslutning om å fortsette med denne praksisen. Når man velger å ikke ta en beslutning, så tar man et aktivt valg om å fortsette, sier professor Jan Ketil Arnulf ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Konserndirektørene i DNB er ifølge bankens egen nettside en del av bankens konsernledelse. Toppsjef Rune Bjerke har tidligere sagt at konsernledelsen ikke visste om praksisen.

– At dette er tatt opp på konserndirektørnivå betyr at konsernledelsen har visst, og at man har fortsatt å gjøre dette med åpne øyne. Det er helt tydelig at de har forstått hva de gjorde og at dette var problematisk, sier han.

Professor Jan Ketil Arnulf ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Foto: BI

– Rune Bjerke kan ikke lenger skylde på at han ikke har visst, mener Arnulf.

Rune Bjerke sier til Aftenposten at han baserte sitt tidligere utspill om at konsernledelsen ikke visste om skatteparadis-praksisen med at han hadde mangelfull informasjon den gang.

– Den uttalelsen ble gitt dagen etter at Aftenposten kom med sitt første oppslag om Panama Papers, og jeg ga da uttrykk for all kunnskap jeg hadde på det tidspunktet. Jeg sa samtidig at min oppgave den gangen var å få frem alle fakta og informasjon som kunne kaste lys over saken. Og derfor bestilte styret en rapport fra advokatkontoret Hjort, sier Bjerke.

- Står du ved uttalelsen fra april, om at konsernledelsen ikke visste?

– Den uttalelsen falt med utgangspunkt i den informasjonen jeg hadde der og da.

- Hjort-rapporten sier at konserndirektør og revisjonen visste. Hvordan ser du på dette i dag?

– Det var mange enkeltpersoner som visste, og som jeg har sagt før: Dette var et tilbud som ikke skulle ha vært opprettet, og det var et tilbud som skulle ha vært avviklet, sier Bjerke til Aftenposten.

Vil ikke presisere hvem som visste på konserndirektørnivå

Aftenposten har bedt Kristin Veierød i advokatfirmaet Hjort om å presisere hvorvidt det kun var en konserndirektør som visste om og vurderte skatteparadis-praksisen, eller om dette ble vurdert i kollegiet av konserndirektører.

– Jeg kan ikke kommentere innholdet i rapporten utover det som står i rapporten, sier Veierød.

– Vil det eventuelt komme en presisering rundt dette?

– Jeg kan ikke si mer enn det som står i rapporten. Vi har avlevert vår rapport, og det tillegger ikke oss å ta initiativet til noe slikt.

I rapporten skriver Hjorts granskere at de har gjennomgått notater, protokoller og relevante eposter fra konsernledermøter og styremøter i DNB, og at det «ikke er holdepunkter for» at informasjon om skatteparadisvirksomheten har blitt bragt opp til «konsernsjefen, konsernledermøtet eller konsernstyrene» før Aftenpostens avsløring i april.

Hjort konkluderer også mmed at DNB brøt sine egne retningslinjer på to punkter, men understreker samtidig at de ikke har funnet noen lovbrudd.

Aarebrot: Rune Bjerke må gå

Arnulf er ikke alene om å være kritisk til DNB-ledelsens håndtering av saken. Professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen mener at Rune Bjerke bør trekke seg som DNB-toppsjef.

– Bjerke bør innse at han har bygget en ledelseskultur som har feilet og bør gå, sier Aarebrot til VG, og får støtte fra professor Knut Johannessen Ims ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– De viser til klare brudd på retningslinjene. Det sentrale spørsmålet som næringsminister Monica Mæland må ta stilling til, er om DNB-sjef Rune Bjerke burde ha visst. Jeg mener det og at det bør få konsekvenser for hans stilling, sier Ims til avisen.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i de beskrivelsene, sa Rune Bjerke til E24/VG fredag ettermiddag.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Skatteparadis
  3. DNB
  4. Rune Bjerke
  5. Ledelse