Økonomi

Mens andre Statoil-avdelinger har kuttet, har hun nesten doblet staben

Mens andre avdelinger har kuttet, har Statoils fornybarsjef Irene Rummelhoff nesten doblet staben. Statoils havvind-satsing er nå større enn hele Storebrand.

- Hvor raskt vindsatsingen vil vokse fremover, er avhengig av hva jeg kommer opp med av gode forretningsmuligheter. Dette er ikke noe vi gjør for å grønnvaske selskapet, sier direktør for nye energiløsninger i Statoil, Irene Rummelhoff. Jan T. Espedal

  • Stine Barstad

– Ja, dette er en liten del av Statoil, det er ikke noe vanskelig å regne seg frem til. Men når du ser på enkeltprosjekter, er disse vindprosjektene nesten på størrelse med vanlige olje- og gassprosjekter. Så det er ikke noen puslegreier vi holder på med, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for nye energiløsninger i Statoil.

I et år der Statoil har nedbemannet kraftig og utsatt en rekke planlagte boreprosjekter, har selskapets fornybaravdeling økt fra 60 til 100 ansatte og investert tungt i flere store vindmølleparker til havs.

– Veien er relativt kort fra offshore olje- og gassproduksjon til havvind. Alle ansatte er rekruttert internt, og det har ikke vært vanskelig å forvandle en oljeingeniør til vindingeniør, sier Rummelhoff.

Bare det siste halvåret har selskapet investert 10 milliarder kroner i ulike fornybarprosjekter. Totalt har Statoil til nå investert 20 milliarder kroner i havvind. Hvis dette var børsverdien av et eget selskap, ville det vært ett av de 15 største selskapene på Oslo børs, og større enn selskaper som Storebrand, Kongsberg-gruppen og Det Norske Oljeselskap.

I slutten av april annonserte Statoil at selskapet har kjøpt halvparten av den planlagte tyske havvindparken Arkona. Parken skal etter planen stå klar i 2019. Statoils andel av investeringene er på 5,5 milliarder kroner.

I mars startet byggingen av verdens første flytende vindpark, Hywind. Pilotparken skal bestå av fem flytende vindmøller, og skal stå klar utenfor kysten av Skottland mot slutten av 2017.

I tillegg er Statoil deleier i vindparken Sheringham Shoal utenfor Storbritannia, og holder på å bygge ut vindparken Dudgeon i samme område.

Vindparken Sheringham Shoal utenfor kysten av Storbritannia har vært i drift siden 2012. Snart kommer storebroren Dudgeon, som blir dobbelt så stor. Alan O Neill / digital

Verdens største havvindpark

Og større ting ligger i røret: Sammen med fire partnere planlegger Statoil å bygge ut verdens største havvindpark, Doggerbank, i Nordsjøen. Parken vil få en total kapasitet på 4,8 gigawatt, og er 10 ganger så stor som Dudgeon som nå er under utbygging.

– Det er ikke noe offshore vindprosjekt som har vært i nærheten av denne størrelsen. Vi har alle miljø- og myndighetsgodkjenniner på plass. Det som mangler nå, er en langsiktig kraftkontrakt, sier Rummelhoff.

Britiske myndigheter har varslet at de vil gjennomføre tre auksjoner frem til 2020 der fornybarleverandører kan by på subsidierte kraftkontrakter. Første runde er varslet allerede mot slutten av året.

– Det kan bli en tøff frist å rekke første runde, men vi har et team som har jobbet med dette lenge. Nå gjelder det bare å få kostnadene på rett plass og legge inn et bud, sier hun.

Utbyggingsprisene på havvind har falt kraftig de seneste årene, og har ifølge Rummelhoff falt over 30 prosent på de fem årene mellom produksjonsstart på de to britiske vindparkene. Hovedårsaken er at man har tatt i bruk større turbiner. I tillegg er det blitt bedre tilgang til for eksempel tilpassede supplyship og løftekaner.

Flytevind med stort potensial

– Vi har et klart mål om få kostnadene ned ytterligere 40 prosent innen 2030. Vi tror potensialet er større for offshore vind enn på land, og enda større for flytende havvind, sier hun.

Mens man med tradisjonell havvind må skreddersy hver enkelt mølle til bunnforholdene, er de flytende vindmøllene bare forankret til bunnen, og kan se helt like ut.

– Da kan man se for seg å masseprodusere på en helt annen måte. I tillegg når du helt andre vindressurser. Tradisjonell havvind når bare ned til 50 meters dyp, mens flytende går fint helt ned til 700-800 meter. Da komme du lengre fra land, der det ofte blåser mer, sier hun.

– Når tror du havvind vil være konkurransedyktig uten subsidier?

– Kraftprisene varierer kraftig rundt om i verden. Hvis vi hadde bygget Hywind i Japan, som har lite billig energi, kunne vi omtrent leve med dagens kraftpris. I Storbritannia er prisene veldig lave. Her tror vi at vi kan konkurrere mot atomkraft i 2025. Nå åpner også Hawaii for havvind. Også de har lite billig energi, så her kan vi lettere konkurrere, sier Rummelhoff.

Ingen planer om norsk pilot

– Dere bygger ut i Tyskland og Storbritannia og ser mot Japan og Hawaii. Hvorfor ikke Norge?

– Det er rett og slett fordi vi ikke har rammebetingelsene på plass i dag. I Storbritannia får vi en langsiktig garantert pris. Men jeg er ikke sikker på om Norge bør tilby den typen subsidier. Det ville i så fall ikke vært av hensyn til klima, men for å bygge opp arbeidsplasser i en ny industri. Jeg tror dette er en viktig driver i Storbritanna.

– Stortinget har vedtatt at de vil legge til rette for at det bygges et pilotanlegg for flytende havvind i Norge, mens dere bygger i Skottland. Er det aktuelt å bygge ett i Norge i tillegg?

– Vi bygger nå en pilot med fem turbiner, og føler oss klare til å gå videre med et storskala anlegg i neste omgang. Men norske leverandører har konkurrert veldig godt på Hywind, og har stukket av med 30 prosent av kontraktene. Dette er tradisjonelle olje- og gass-leverandører, og dette har de oppnådd helt på egne ben. Det synes vi er spennende, sier Rummelhoff.

Analytiker: Statoil i forkant med fornybarsatsing

– Inntil nylig lå Statoil noe bak de andre store oljeselskapene når det gjelder fornybarsatsingen, ettersom mange hadde satset mye på sol tidligere. Men med den kraftige økningen Statoil har hatt det siste året er selskapet nå i forkant av de andre store, sier aksjeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.

Han mener satsingen til Statoil på havvind er fornuftig.

– De diversifiserer seg litt vekk fra ren olje og gass, som er positivt både i forhold til miljøaspektet og svingningene i olje- og gassprisene vi har sett de siste to årene og vil se en periode fremover, sier han.

Han tror avkastningen på havvind-prosjektene til Statoil ligger på rundt 1/3 av det selskapet opererer med på olje- og gassprosjektene.

– Men samtidig har de en mye høyere visibilitet på priser fremover, som gjør at det kan forsvares, sier han.

Han tror havvind også fremover vil utgjøre en relativt liten del av Statoils virksomhet. Han viser til at Statoil investerer for rundt 100 milliarder kroner i året.

– Jeg har vanskelig for å tro at havvind kommer til å utgjøre mer enn 10 prosent av dette på en god stund, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Equinor

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    De 67 vindmøllene er høyere enn Oslo Plaza. De nye blir dobbelt så store.

  2. ØKONOMI

    De solgte patentet til Hydro for 5000 kr for 15 år siden. Nå skaper ideen deres verdenshistorie.

  3. ØKONOMI

    Equinor tjener ni milliarder kroner på havvindsalget: – En veldig god dag

  4. ØKONOMI

    Equinor selger i USA for nær 10 milliarder kroner

  5. ØKONOMI

    Norske selskaper bygger enorme havvindparker i utlandet. Men i Norge skjer det lite.

  6. ØKONOMI

    Equinor ber om 2,5 milliarder i støtte for å bygge vindkraft på Gullfaks