Økonomi

Buss på gass koster Oslo dyrt

Reduserte utslipp fra byens busser vil neste år koste Oslos innbyggere over 4000 kroner pr. tonn klimagasskutt. Kommunens milliardinvestering har hittil gitt 90 busser på biogass fra matavfall.

90 av Ruters 1200 busser går på biogass fra matavfall. Dan P. Neegaard

  • Sigurd Bjørnestad

Gjennom renovasjonsgebyret betaler Oslos innbyggere store penger for å sortere matavfallet og deretter lage biodrivstoff og biogjødsel av det. Biogassen blir brukt til å drive noen av bussene i Oslo, mens biogjødselet blir solgt til bønder.

Bussdrivstoff og gjødsel blir produsert ved anlegget Oslo kommunene har bygd i Nes på Romerike. To investeringer på til sammen over 1 milliard kroner har sendt Oslos renovasjonsgebyr til nye høyder:

  • Produksjonsanlegget i Nes til 590 millioner kroner sto ferdig i desember 2012, men deretter har mye av det tekniske gått galt. Anlegget er ennå ikke formelt overtatt av Energigjenvinningsetaten (EGE).
  • I tillegg har Oslo kommune investert 510 millioner kroner i verdens største optiske sorteringsanlegg for avfall. Det sorterer blå poser med brukt plastemballasje, grønne poser med matavfall og vanlige bæreposer med restavfall.
    Miljøinvesteringene skal kutte klimautslipp i kommunen. Basert på noen forutsetninger og tall fra EGE, viser Aftenpostens anslag at kostnadene fra neste år blir 4000–5000 kroner pr. tonn kuttet klimagass.

Det inkluderer både kostnaden fra produksjonsanlegget og en andel av kostnaden ved sorteringsanlegget.

Dermed er Oslo kommunes produksjon av biogass og biogjødsel ett av Norges aller dyreste klimatiltak. I år og årene bak oss har kostnaden vært mye høyere enn anslaget for neste år.

Grønne poser med matavfall ender opp på Oslo kommunes biogassanlegget i Nes på Romerike. Paal Audestad

Tiltaksmenyen

Kostnader ved klimatiltak i Norge kaster lys over kommunens milliardinvestering.

Analysen Klimakur 2020 fra Miljødirektoratet kom i 2010. Den stiller opp kostnadene ved en lang rekke tiltak som i alt reduserer norske klimautslipp med rundt 40 prosent til 2020. Det aller dyreste forslaget ligger rundt 4000 kroner pr. tonn redusert utslipp av klimagasser.

Analysen er oppdatert i år, og her er tiltakene delt inn i tre tiltakspakker til 2030 etter stigende kostnader. Tiltakspakke 3 har de dyreste tiltakene med en antatt tiltakskostnad på 1500 kroner pr. tonn klimagasskutt og oppover.

Oslo kommunes biogass til buss plasserer seg med andre ord i kostnadstoppen som et av de aller dyreste klimatiltakene. Men i motsetning til alle de billige tiltakene, er det dyre tiltaket gjennomført.

Finnes langt billigere utslippskutt

Kjøp av klimakvoter kan være et alternativ til å kutte utslipp ved å lage biogass og biogjødsel. Ved å legge de kjøpte klimakvotene ubrukte i skuffen blir færre kvoter tilgjengelig for dem som slipper ut klimagasser. Samlede utslipp går dermed ned.

Prisen på utslippskvoter har i EUs kvotesystem i gjennomsnitt vært bare 7,50 euro (70 kroner) pr. tonn i år. Den svært lave prisen har vært stigende gjennom året.

— Markedet er slik at mange med store utslipp kjøper opp billige kvoter nå. De skal brukes senere når kvotemarkedet etter all sannsynlighet blir strammere og prisen høyere. En kvote kjøpt nå vil derfor bety tilsvarende utslippskutt før eller siden hvis den ikke blir brukt, sier Stig Schjølset, leder for karbonanalyse i analyseselskapet Thomson Reuters.

Dette betyr at deler av renovasjonsgebyret kunne ha gitt mer enn 50 ganger så store utslippskutt brukt på denne måten, sammenlignet med å lage biogass til bussene.

Men det er stort overskudd av kvoter i EU. Alle kan nå slippe ut det de vil med svært billige kvoter. Dette fjerner den umiddelbare koblingen mellom kvotekjøp nå og reduserte utslipp ved at kvotene ikke blir brukt. Schjølset ser for seg en betydelig forsinkelse i slike klimakutt, avhengig av hvor raskt EUs kvotesystem blir strammet inn.

Ennå ikke overtatt

Biogass lagd av matavfall driver 90 busser i Oslo og Akershus. Paal Audestad

Tekniske problemer gjør at anlegget på Romerike ennå ikke er overtatt av kommunen. Jannicke Gerner Bjerkås er direktør for kommunikasjon og strategi i EGE. Hun sier anlegget har hatt teknologiske utfordringer.— Slik er det gjerne i prosjekter som skal ta i bruk den aller mest moderne teknologien. Utfordringene har imidlertid vært større enn ventet, og overtagelsen av anlegget fra leverandør er forsinket. Fortsatt innkjøring og tekniske utbedringer i 2015 og 2016 må påregnes, men vi er på god vei mot stabil drift og god produksjon, sier hun.

- Hvordan er økonomien i anlegget?

— Økonomiske resultater under igangkjøring mot overtagelse er av forretningsmessig karakter og derfor unntatt offentlighet, sier Bjerkås.

- Hvorfor skal ikke innbyggerne få vite hvordan renovasjonsgebyret blir brukt?

Innbyggerne skal får vite hvordan gebyret blir brukt. Vi har ennå ikke overtatt anlegget fordi det er noe kontraktsmessig uenighet mellom leverandøren og EGE. Når anlegget er overtatt, vil vi utgangspunktet kunne være mer åpen om økonomien, sier hun.

Fyrer for kråkene

Etter å ha utnyttet 15 prosent av kapasiteten i anlegget i Nes i 2013, har utnyttelsen vært stigende til forventet 45 prosent i år.

For neste år venter EGE en kapasitetsutnytting på rundt 60 prosent. Endringer i statlige rammebetingelser fra 2015 gjør det vanskelig å utnytte hele kapasiteten i anlegget. Med dagens organisering av EGE har anlegget på Nes ikke anledning til å konkurrere om matavfall fra andre kommuner.

— Men vi jobber med å finne forretningsmodeller som kan legge til rette for full utnyttelse innenfor lover og forskrifter. Samtidig forventer vi økte mengder utsortert matavfall fra Oslos befolkning. Potensialet for økning her er stort, sier Bjerkås.

I fjor ble mye av gassen fra matavfallet brent ut i løse luften fordi anlegget ikke klarte å produsere biodrivstoffet i en form som distributøren kunne motta. I 2015 har det gått bedre.

Hvis alt går etter planen, vil mengden produsert biodrivstoff være adskillig høyere neste år enn i år. Mengden matavfall vil være høyere, og driften vil trolig gå bedre.

Dyrt drivstoff

EGE skriver i en e-post til Aftenposten:

"I dagens situasjon hvor anlegget fortsatt er under innkjøring, dvs. ikke overtatt fra leverandøren, ligger kostnaden på ca. 3400 kr/tonn inklusiv en betydelig andel kapitalkostnader." 17.000 tonn matavfall mottatt i fjor ligger til grunn for dette anslaget.

— Kostnadene under igangkjøringen vil ikke være representative for anleggets antatte resultat ved normal drift, sier Bjerkås.

Med store faste kostnader vil kostnaden pr. tonn mottatt matavfall synke raskt når avfallsmengden øker.

Sparer klima

Men biodrivstoffet er ikke det egentlige målet. Klimakuttet er målet.

EGE skriver i en e-post om sparte klimagassutslipp i tonn: "Et teoretisk estimat ut ifra antatt mengde mat inn på anlegget i 2015 blir omtrent 15.000 tonn. Dette fordrer imidlertid at vi har stabil produksjon og avsetning av gass."

Basert på dette teoretiske anslaget og avhengig av andelen faste kostnader, kan kostnaden i produksjonsanlegget grovt anslås til 3800–4100 kroner pr. tonn redusert utslipp av klimagass i år.

Med bedre kapasitetsutnytting og bedre drift neste år kan kostnaden ved produksjonsanlegget anslås til 2800–3400 kroner pr. tonn kuttet klimagassutslipp.

Utslippskuttene omfatter redusert bruk av diesel i Oslobussene og ved at bøndene kutter bruken av kunstgjødsel (se faktaboks).

Andre kostnader enn de oppgitte kostnadene fra EGE er ikke inkludert i anslaget.

Ytterligere kostnader

Men Oslo kommune har også investert 510 millioner kroner i verdens største optiske sorteringsanlegg for avfall.

Grønne poser med matavfall blir plukket ut og sendt til anlegget på Romerike. Anlegget bidrar også til å skille ut kildesortert plast i blå poser, som blir sendt til utlandet for gjenvinning.

Hvis halvparten av investeringen i sorteringsanlegget tilordnes produksjonen av biodrivstoff og biogjødsel, blir kostnaden grovt regnet drøyt 40 prosent høyere.

Aftenspostens anslag viser at kostnaden ved å kutte klimagassutslippene dermed kommer opp i 4000–5000 kroner pr. tonn ved ordinær drift fra neste år.

EGE opplyser at 60 prosent av utslippsreduksjonen kommer av at bøndenes bruk av biogjødsel fører til antatt mindre produksjon av kunstgjødsel. Sorteringen av matavfall bidrar med andre ord til større utslippskutt i jordbruket enn fra Oslos busser.

Biodrivstoffet blir levert fra kommunen til gasselskapet AGA. De distribuerer biodrivstoffet videre og eier fyllestasjonene bussene bruker. Busselskapene skal ikke betale mer enn det vanlig diesel koster. Biogjødselen blir solgt til bøndene til en pris som gjør at kostnaden blir som ved å bruke kunstgjødsel.

Zero: Trenger dyre tiltak for å nå målet

— Oslo kommune er en pioner i produksjon av biogass fra matavfall. Klimatiltak som fremstår som dyre i dag, kan vise seg å være svært lønnsomme på lang sikt ved at de bidrar til å utvikle og utprøve ny teknologi, sier leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero.

Han er dessuten opptatt av summen av klimatiltak som er nødvendige for å nå målet om å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen på kloden til 2 grader.

— Da er det slik at vi før eller siden også må gjennomføre tiltak som i dag fremstår som relativt dyre. Rekkefølgen på klimatiltakene er derfor av underordnet betydning, selv om vi ideelt sett bør gjennomføre billige tiltak før dyre, sier han.

Holm illustrerer forholdet mellom dages virkemidler og langsiktige mål med to eksempler: biler og kraftproduksjon.

— Det er her og nå billigere å kutte utslipp ved å stimulere salget av bensin- og dieselbiler som slipper ut lite klimagasser. Men vi vet at bilbruken må bli utslippsfri på lang sikt. Da kan vi like godt satse på å utvikle elektriske biler, selv om dette på kort sikt er et dyrt klimatiltak, sier han.

Det samme gjelder kraftproduksjonen.

— Norge vil selge naturgass som skal erstatte kull ute i Europa. Dette kan fremstå som et billig klimatiltak, men er bare en omvei mot en energisektor basert på fornybar energi i form av vind, sol og annen fornybar energi. Vi bør heller gå rett på vindkraften, sier han.

  1. Les også

    Gjenvinningen går opp i spinningen

  2. Les også

    8 grafer som viser hva som skjer med søpla vår

  3. Les også

    Oslo som klimaby er helt i tet i Europa

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Vi spurte ekspertene: Dette er det viktigste du gjør hjemme hos deg selv for å hjelpe miljøet

  2. POLITIKK

    Utslippskutt: SV mener det går for sakte. Men utslippene går raskere ned enn SV krevde i fjorårets valgkamp.

  3. POLITIKK

    Oslo-byrådet vil svarteliste firmaer som kjører fossilbiler

  4. OSLOBY

    Dette er Oslos klimabudsjett - enkelt forklart

  5. NORGE

    Klimagassutslippene fra Norge øker. Ungdomspartilederne i krisemøte.

  6. POLITIKK

    Oslo-byrådet i brev til Stortinget: Regjeringen gir kollektivnæringen ekstraregning på 217 millioner kroner