Rema med kjemperesultater – til tross for svake markedsandeler
TRONDHEIM (Aftenposten): Nytt rekordresultat for Rema 1000 og Reitangruppen for 2016. – Vi har aldri solgt flere varer, sier Rema-sjefen. Men 2017 har gitt en svært tøff start.
Strålende sol fulgte familien Reitan da de tirsdag morgen presenterte Reitangruppens tall på Lade Gård i Trondheim.
Til tross for tøffe uker, var det en smilende kolonialmajor Odd Reitan som åpnet pressekonferansen med en film om gruppen.
Smilet fortsatte da han presenterte gruppens resultat. Nok en gang ble det nye rekorder, med en omsetning på 89 milliarder og et driftsresultat på 4 milliarder kroner. Overskuddet ga en økning på 3,4 milliarder fra 2015.
Familien eier blant annet Rema 1000, Narvesen, 7-Eleven og UnoX. I fjor ble familiens overhode, Odd Reitan, rangert som nummer to på listen til Kapitals 400 rikeste, etter John Fredriksen.
– Det hadde jeg faktisk ikke regnet med
Rema 1000 er den viktigste delen av virksomheten og står for 46 prosent av gruppens omsetning. Det siste året har det stormet rundt det som er Norges største lavpriskjede.
– Jeg er imponert over at Rema 1000 fortsatt tar markedsandeler i en bransje som er i total ommøblering, sier kolonialmajor Odd Reitan under pressekonferansen.
Han refererer til at Rema 1000 økte med 0,2 prosent i markedsandel i 2016.
– Det hadde jeg faktisk ikke regnet med, så mye kan jeg si nå i etterkant, sier Reitan.
Mandag kunne Aftenposten fortelle at de to første månedene av 2017 har vært katastrofale for Rema. Aldri før har de sett et så stort fall i omsetningen – ned 3,6 prosent målt «organisk» – som de gjorde i løpet av de to første månedene i 2017. Organisk vekst og fall viser utviklingen mellom sammenlignbare butikker, det vil si at nye eller nedlagte butikker ikke er tatt med i sammenligningen.
– Aldri solgt så mange varer
Reitangruppen skriver i pressemeldingen at de er godt fornøyd med resultatet for 2016.
«Aldri før har Rema 1000 solgt så mange varer» skriver selskapet.
Omsetningen endte på 67,8 milliarder kroner, med et driftsresultat på 2,3 milliarder kroner. Dette er en økning på 355 millioner kroner fra 2015.
– 2016 ble et godt år for Rema 1000, sier Rema-sjef Ole Robert Reitan i pressemeldingen.
Under presentasjonen trakk Reitan selv frem markedstallene fra 2016. Da økte Rema med 0,2 prosentpoeng, den svakeste utviklingen på mange år.
– I 2003 og 2004 hadde vi negativ utvikling i andelsvekst. Jeg synes det er en veldig god prestasjon å ha vekst når de andre aktørene har kjøpt seg markedsandeler, sier Reitan med henvisning til at Coop kjøpte Ica og at Norgesgruppen og Bunnpris fikk overta endel av butikkene Coop av konkurransehensyn ikke kunne eie selv.
- Les også: Dette er kvinnen bak Reitans suksess
Tøft år til tross for gode resultater
Til tross for gode tall har Rema slitt mer enn vanlig det siste året. Utfordringene startet allerede i 2015. Da Coop fikk kjøpe Ica, var det med en forutsetning om at Coop måtte selge nær hundre av butikkene. Både Bunnpris og Norgesgruppen fikk hver sine butikker, mens Rema ikke fikk noen.
Samtidig startet kjedene en ny type priskrig som var mer intens enn noen gang før. Surkål, mandler og marsipan ble nærmest gitt bort før jul. Dette kostet Rema dyrt.
- Les også: Katastrofetall for Rema i februar
Rema var også grillkongene, de hadde hatt en fantastisk vekst med grillmat. Men i 2015 fungerte ikke konseptet like bra – eller så hadde de andre kjedene skjerpet seg.
Likevel leverte Rema 1000 strålende tall for 2015. Men usikkerheten var skapt og Rema jobbet febrilsk for å finne nytt fotfeste.
2016 startet med bråk om de søndagsåpne butikkene. Rema anmeldte konkurrentene, særlig Norgesgruppen, som eier Kiwi, Meny, Spar og Joker, for ulovlig søndagsåpent. I protest holdt Rema sine egne butikker åpne på søndagene, kun med plastbånd som avsperringer.
Ny priskrig rundt påsken, før 17. mai, på grillmaten til sommeren, og igjen på julematen, kostet nok en gang Rema mye.
Men det var da den såkalte «høstjakta» startet, forhandlingene mellom Rema og alle leverandørene, at Rema begynte å kjenne på hvor tøft det kunne være.
I flere år har Rema hevdet at leverandørene gir Norgesgruppen bedre innkjøpsbetingelser enn Rema får. Ole Robert Reitan sier at dette gjør det umulig å konkurrere på like vilkår, det blir som å starte et skirenn flere hundre meter bak konkurrentene.
I høst bestemte Rema seg for å sette hardt mot hardt. De valgte ut enkelte leverandører som skulle bli hovedsamarbeidspartnere. Andre ble rett og slett kastet ut av hyllene. «Bestevennene» skulle bli langsiktige samarbeidspartnere, de skulle lansere egne produkter i Rema-hyllene og Rema lovet dem god plass.
Konsekvensen av strategien ble tydelig for forbrukerne i januar. Da ble kjente merkevarer som Lerum, Vestlandslefsa, Kims, Palmolive og Coca-Cola kastet ut av Rema-hyllene på nasjonalt plan. Bryggeriet Ringnes ble valgt som «bestevenn» og med det ble Hansa Borg og deres lokale bryggerier i Bergen, Kristiansand og Sarpsborg kastet ut av butikkene, med unntak av i sitt «hjemmeområde». Samme behandling fikk Mack og Aass.
Og kundene protesterte med å handle mindre hos Rema.
Likevel tjener Rema penger
Svaret ligger i at Rema skiller mellom butikkene og hovedkontoret. Rema er bygget opp rundt franchiseavtaler. Det vil si at en kjøpmann betaler en avgift av omsetningen for å få lov til å drive en Rema-butikk. Dermed spiller det ingen rolle om kjøpmannen har et godt eller dårlig resultat, Rema 1000 får sine inntekter basert på omsetningen, ikke resultatet.
Ole Robert Reitan har alltid sagt at det er ekstremt viktig at kjøpmennene tjener penger. Hvis ikke de er fornøyd, går hele konseptet med franchisedrift i oppløsning.
Ole Robert Reitan skrøt også av kjøpmennene under presentasjonen:
– Kjøpmannsresultatet er nesten på krona det samme som året før, 2,1 millioner kroner pr. kjøpmann, sa Reitan.
