Departementet forsvarer nedgangen i pensjonistens kjøpekraft
Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet vil verne folk i jobb fra byrden med å betale for høyere pensjoner. Samtidig minner hun om at pensjonistene har fått skattelettelser og andre forbedringer.
«Nedgangen i alderspensjonistenes realinntekt i årene fra 2015 til 2017 er et uttrykk for tilbakeslaget i norsk økonomi etter oljeprisfallet», skriver statssekretær Christl Kvam (h) i Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post til Aftenposten.
Aftenposten skrev mandag om den årlige reguleringen av alderspensjoner under utbetaling fra folketrygden. Dette gjelder pensjoner over minstepensjonen.
Disse pensjonene ligger i år an til å bli regulert slik at de mister omtrent 1 prosent kjøpekraft fra i fjor. Dette er tredje året på rad med nedgang.
Over årene 2015–2017 ligger det an til at den samlede nedgangen i kjøpekraften som følge av reguleringene blir omtrent 3,2 prosent.
Regulering med fradrag
Kort fortalt blir pensjoner under utbetaling oppregulert med den prosentvise veksten i gjennomsnittlig årslønn, men minus 0,75 prosentenheter.
I år med svak vekst i lønnen kan dette faste fradraget gi en enda svakere vekst i pensjonen, slik at det blir nedgang i kjøpekraften for pensjonen.
Vil ikke øke byrden for yrkesaktive
Kvam forsvarer i e-posten underreguleringen:
«Reglene for regulering av alderspensjoner er en viktig del av pensjonsreformen. Hensikten med reformen er å trygge framtidens pensjoner, slik at også yngre generasjoner kan få gode pensjoner der kostnadene kan bæres av de yrkesaktive», skriver hun.
Hun skriver at det faste fratrekket i lønnsveksten som blir gjort sikrer «at veksten i alderspensjonisters inntekter står i forhold til de yrkesaktives bæreevne. Det ville være et feil å øke byrdene på de yrkesaktive i perioder med svak lønnsvekst.»
Hvis departementets gjeldende anslag for 2017 og 2018 slår til, «vil gjennomsnittlig realvekst i alderspensjon være 0,5 prosent fra 2011 til 2018».
Det skjer mer
Kvam peker på at det har skjedd mer enn bare den årlige reguleringen. Skattelettelser og andre regelendinger gir økt kjøpekraft til pensjonistene:
«Regjeringen har redusert samlede skatter og avgifter med om lag 18 mrd. kroner siden den tiltrådte. Regjeringen har også økt grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister, og gjennom budsjettavtalene med Venstre og KrF er også ensliges minstepensjoner økt.»
Hun konkluderer:
«Dette gjør at utviklingen i pensjonistenes kjøpekraft har økt mer enn det som følger av å se på reglene for regulering isolert.»
