Økonomi

Slutter med AFP: Bankansatte og mediefolk er arbeidslivets «slitere»

Det er ansatte i banker og medier som bruker «sliterordningen» AFP til å slutte i jobben. Bygningsarbeidere og industriarbeidere jobber videre etter 62 år.

Industriarbeidere med antatt tunge jobber fortsetter å jobbe selv om de tar AFP. Nedbemannede bankfolk tar AFP og slutter. Foto: Anders Martinsen

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

Opprinnelig var avtalefestet pensjon (AFP) en ordning for «sliterne» med tunge jobber i industri, bygg og anlegg.

Folk med slike jobber skulle kunne trekke seg tilbake fra arbeidslivet med en «verdig pensjon» ved fylte 62 år.

Etter pensjonsreformen i 2011 viser det seg at AFP ikke virker slik.

«Sliterne» som slutter å jobbe er i næringer der store deler av arbeidsdagen blir gjennomført på en kontorstol foran en PC. Det er de som tar AFP og slutter i jobben.

Folk med antatt tunge jobber fortsetter å jobbe etter fylte 62 år.

– Det ser ikke ut til at spesielt mange med antatt tunge, fysiske yrker og lange ykeskarrierer bruker AFP til å slutte i arbeid, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.

Ansatte i bank og avis slutter

Nye Nav-tall ført frem til 2015 viser hvem som slutter å jobbe når de tar AFP:

  • Nesten halvparten av 63-åringene med rett på AFP innen næringen «informasjon og kommunikasjon» hadde tatt ut AFP og sluttet helt i jobb.
  • Knapt 40 prosent av den samme aldersgruppen innen finans og forsikring hadde tatt AFP og sluttet å jobbe.

Dette er næringer preget av nedbemanning, omstillinger og kutt av ymse slag.

Les også

Aftenposten får stadig flere digitale abonnenter

Industriarbeiderne fortsetter

I de tradisjonelle næringene med antatt fysisk krevende jobber er det adskillig færre som slutter å jobbe etter 62 år:

  • I industrien hadde 29 prosent av 63-åringene med rett på AFP tatt ut ytelsen og sluttet å jobbe.
  • Innen bygg og anlegg hadde bare 18 prosent av 63-åringene med AFP-rett sluttet å jobbe.

– Uttak av AFP i kombinasjon med å slutte å jobbe skjer særlig ofte i næringer preget av nedbemanning og omstillinger. Dette er viktigere enn at jobbene er antatt å være fysisk tunge, sier Lien i Nav.

Nye regler gir flere i jobb

Frem til 2011 var det svært lite igjen for å jobbe ved siden av AFP. Jobbing førte nemlig til kraftige kutt i AFP-ytelsen.

Etter pensjonsreformen i 2011 ble det mulig å ta ut AFP og alle slags pensjoner samtidig som hun eller han fortsatte i full jobb.

Dette har gitt to resultater:

  • Flere tar ut AFP. Åtte av ti som har muligheten, tar nå ut AFP ved 63-års alder. Før pensjonsreformen var det rundt seks av ti som gjorde dette.
  • Flere jobber ved siden av. 20–30 prosent av 63-åringene som har tatt ut AFP etter pensjonsreformen, sluttet å jobbe. Før reformen i 2011 var det i underkant halvparten av AFP-erne som sluttet å jobbe helt, og nesten alle som fortsatte jobbet deltid.

– AFP-reformen har nådd målet om å bidra til økt sysselsetting blant seniorer, sier Lien.

Uendret for offentlig ansatte

Endringene i AFP-uttak og jobbing har nesten utelukkende kommet privat sektor.

For offentlig ansatte ble AFP-reglene nesten ikke endret ved pensjonsreformen. Uttaksraten og andelen som fortsetter å jobbe litt har derfor vært nesten uendret for offentlig ansatte siden 2012.

Færre kvinner tar AFP

I privat sektor er uttaksandelen for AFP etter pensjonsreformen lavere for kvinner enn for menn.

Avviket er størst for 62- og 63-åringer. Det minker mot 67 år.

– Dette skyldes blant annet at kvinner har lavere pensjonsopptjening enn menn. De har færre år i yrkeslivet, mer deltid og lavere inntekt, sier Lien.

De fleste kvinnene innenfor ordningen oppfyller vilkårene for å ta AFP ved 62 år. Men det er ikke sikkert de synes de har råd.

– Det kan tenkes at kvinner i privat sektor i større grad enn menn utsetter uttaket av AFP og ordinær alderspensjon for dermed å få høyere årlige ytelser livet ut, sier Lien.

  1. Les også

    Alarm! Mediebransjen er ikke på vei til bunns.

  2. Les også

    Press for å endre AFP-ordningen i 2017. Dette kan bli forandret.

  3. Les også

    AFP-vekst: Flere jobber fullt og tar ut pensjon

Les mer om

  1. Pensjon
  2. Arbeidsliv
  3. Omstilling
  4. Jobb og karriere

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Noen vil tape 1–2 millioner kroner i pensjon hvis de jobber frem til fylte 73 år

  2. ØKONOMI

    Lønnsoppgjøret: Flere syke kan beholde AFP

  3. ØKONOMI

    Reformen som angår alle var ferdig forhandlet i 2009. Først om to år kommer besparelsene.

  4. NORGE

    Dette er vinnerne og taperne i den nye pensjonsordningen

  5. ØKONOMI

    Mange er redde for at arbeidsministeren skal svekke pensjonen for 800.000 ansatte.

  6. KRONIKK

    Pensjonsreformen er de ressurssterkes reform | Harald Engelstad