Økonomi

Strømprisene lurte partene i arbeidslivet: Magert for lønnstagerne i fjor

Finansminister Siv Jensen kan glede seg over opptur i norsk økonomi. LO-lederen kan gremme seg over lav vekst i kjøpekraften.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og hans medlemmer ble rammet av uventet dyr strøm i fjor. Veksten i kjøpekraften ble så vidt over null. Ørn E. Borgen, NTB scanpix.

  • Sigurd Bjørnestad

2018 ble et godt år for norsk økonomi, i alle fall målt med veksten i samlet produksjon.

For lønnstagerne ble året heller magert. Dyrere strøm, og dermed uventet høy samlet prisvekst, spiste opp nesten hele lønnstillegget. Det var så vidt kjøpekraften steg i fjor.

Veksten i samlet produksjon (BNP) i Fastlands-Norge ble 2,2 prosent i fjor, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem fredag.

Dette er den samme veksten som i 2014, og den som leser lange tallrekker må tilbake til 2013 for å finne høyere vekst. Dette var før oljenedturen startet sommeren etter.

Les også

Tropevarme og dyr strøm spiser opp hele lønnstillegget

Nye krefter tok over

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset DNB Markets sier den økonomiske veksten i fjor var høyere enn normalveksten og at oppsvinget ga solid vekst i sysselsettingen. Men drivkreftene har endret seg.

– De siste årene har oljeinvesteringene trukket ned veksten, mens boligbyggingen har bidratt til høyere vekst. I fjor snudde dette, og oljeinvesteringene steg markert gjennom året, sier Aamdal.

DNB Markets skriver i en kommentar at veksten i fjor egentlig var enda høyere enn SSB-tallet viser.

Årsak: Det var færre arbeidsdager i 2018 enn året før. Korrigert for dette var veksten i Fastlands-Norge hele 2,5 prosent i fjor.

Strømprisen lurte partene i arbeidslivet

Ikke alt gikk oppover i fjor. Veksten i reallønnen ble på svært magre 0,1 prosent, målt ved veksten i årslønnen minus prisveksten.

Dette er en repetisjon av 2016, bare mildere. Da fikk lønnstagerne kraftig redusert kjøpekraft. Felles for 2016 og 2018 er at strømprisene ble mye høyere enn antatt.

DNB Markets anslår at den overraskende dyre strømmen drog inn rundt 10 milliarder kroner i kjøpekraft fra lønnstagerne i fjor.

– Det er lite som tyder på at arbeidstagerne prøver å hente alt dette inn igjen ved å kreve høyere tillegg senere. Men det kan nok likevel hende at de til vårens lønnsoppgjør vil øke kravene litt for å være sikre på å få økt kjøpekraft, sier Aamdal.

Les også

Solide lønnsoppgjør i vente

Bommet på prisveksten

I teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) ble partene i arbeidslivet i mars i fjor enige om å legge til grunn en prisvekst på «om lag 2 prosent» i 2018.

Deretter gikk partene i gang med lønnsforhandlinger sentralt og lokalt. Summa summarum ga dette en vekst i gjennomsnittlig årslønn på 2,8 prosent i fjor.

Men været og det europeiske kraftmarkedet er det ingen i Norge som rår over. Dyrere strøm enn ventet gjorde at prisveksten ble 2,7 prosent i fjor, ikke 2 prosent som partene ventet.

I LO vet de at dette kan gå begge veier.

– I årene fremover kan strømprisen falle, mens lønnstilleggene fortsatt vil være der. Da vil reallønnen stige, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

Les også

IMF: – Nordmenn kan ikke regne med at flaksen fortsetter

Over 42.000 nye jobber

Sysselsettingen følger den økonomiske veksten oppover og økte med 1,5 prosent i fjor. Dette betyr 42.600 nye jobber.

Veksten i nye jobber er den høyeste siden 2012. Da var Norge midt inne i oljeboomen med svært høye investeringer på sokkelen.

– Sysselsettingen har økt i de fleste næringene, sier Aamdal om 2018.

Stabil ledighet

Men også tilgangen på ny arbeidskraft økte mye i fjor, så ledigheten holdt seg stort sett holdt seg stabil gjennom 2018.

Målt ved SSBs metode, som prøver å fange opp også dem som ikke melder seg hos Nav, har den holdt seg stabil på noe under 4 prosent.

Målt ved andelen registrerte helt ledige og personer på tiltak hos Nav, sank ledigheten litt i fjor. Den var 3,1 prosent ved utgangen av desember 2017 og 2,9 prosent ved utgangen av desember i fjor.

Les også

Solen skinner på norsk økonomi

Noe viktig svikter

Produktivitetsveksten måler veksten i produksjonen pr. arbeidstager. Den steg med 0,8 prosent i fjor. På lang sikt er det den vi lever av.

– Produktivitetsveksten svinger fra år til år. De siste årene har den ligget i underkant av 1 prosent. Til sammenligning var den rundt 3 prosent i siste halvdel av 1990-årene. Produktivitetsveksten svingte seg litt opp i 2017, men 2018-tallet viser at dette var en mer tilfeldig oppgang, sier Aamdal.

Denne litt mystiske størrelsen er svært viktig.

– Produktivitetsveksten er et viktig grunnlag for vekst i reallønnen. Med lav vekst er det heller ikke grunnlag for vekst i reallønnen i årene fremover, sier Aamdal.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Lønnsoppgjør
  3. Statistisk sentralbyrå

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    2013–2023 blir et tapt tiår for norske lønnstagere. Kan få null vekst i kjøpekraften.

  2. ØKONOMI

    SSB spår at LO kan glede seg til bedre lønnsoppgjør

  3. ØKONOMI

    LO og NHO følger nøye med når han legger frem knusktørr statistikk

  4. ØKONOMI

    Nå starter lønnsoppgjøret. Her er noe av det viktigste du trenger å vite om årets oppgjør.

  5. ØKONOMI

    Slik blir økonomien din i 2020

  6. ØKONOMI

    Økt prisvekst kan drive opp lønnsøkningen