Angrende skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder
I fjor registrerte Skatteetaten 575 nye saker med angrende skattebetalere som ville fortelle om glemte og gjemte formuer. Penger tjent på kryptovaluta begynner å komme hjem.
– Over tid ser vi at stadig flere kommer til oss og forteller om penger i utlandet og uoppgitte verdier i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Strømmen av nordmenn som frivillig melder seg til Holte holder seg oppe. I fjor fikk Skatteetaten 575 nye saker. Det er færre enn i rekordåret 2017, men flere enn i 2016.
Samtidig viser opptellingen for 2018 at Skatteetaten ferdigbehandlet 845 saker. Det førte til:
- økte skattbare formuer med 6,3 milliarder kroner
- økte skattbare inntekter med 279 millioner kroner
Disse beløpene viser oppsamlet skattegrunnlag over de årene det har vært uoppgitt. En formue på 1 mill. kroner uoppgitt i ti år vil for eksempel betyr 10 mill. kroner i økt skattegrunnlag.
Ifølge et foreløpig anslag Skatteetaten kommer rundt 99 prosent av den økte formuen fra utlandet.
Anslag: 150 mill. i økt skatt
Et grovt anslag kan være at sakene avsluttet i 2018 økte skatteinntektene med rundt 150 mill. kroner.
Aftenpostens anslag er gjort med en gjennomsnittlig sats i formuesskatten på 1 prosent over de siste ti årene og en gjennomsnittlig skattesats på inntekt på 30 prosent. Betalt rente kommer i tillegg.
De nye sakene gjelder verdier både i Norge og utlandet.
For 2017 var 265.000 skattytere som hadde utenlandsforhold og var pliktige til å gi opplysninger om formue og inntekt i utlandet. Dette var 7 prosent av alle som var skattepliktige til Norge.
Flere saker, men mindre beløp
Antall ferdige saker i fjor var mye høyere enn i de to foregående årene. Men samlet formue og inntekt som på denne måten har kommet til beskatning har sunket kraftig siden 2016.
Sakene blir flere, men de gjennomsnittlige beløpene pr. sak blir stadig mindre.
– Antall store saker blir færre, men antallet øker. 2018 hadde det nest høyeste antallet nye saker siden ordningen startet i 2007, sier Holte.
Han ser en rekke trekk i de nye sakene som blir meldt inn:
- Det er flere saker knyttet til kryptovaluta.
- Flere saker gjelder «truster» (en slag stiftelse organisert av personer eller selskaper).
- Det er flere saker knyttet til Dubai enn før.
- I de mindre sakene dreier det seg mer enn før om fast eiendom.
Ikke bare til skatteparadis: Flernasjonale selskaper sender 240 mrd. til statskassen
Forklarer seg med uvitenhet
Holte sier det er stor variasjon i størrelsen på sakene og i begrunnelsene for at verdiene tidligere ikke er oppgitt.
– Mange sier de ikke har vært klar over at verdiene i utlandet skulle rapporteres til norske skattemyndigheter. De forteller at de har antatt at verdiene bare er skattepliktige i landet kontoen eller eiendommen er i, sier han.
Utveksler informasjon
Fra 2017 ble det innført automatisk utveksling av kontoopplysninger mellom en rekke land. Norge rapporterer om utlendingers bankkonti i Norge og omvendt. Holte tror dette forklarer det rekordhøye antallet nye saker i 2017.
Han forteller at Skatteetaten i løpet av høsten 2018 fikk nesten 420.000 CRS-skjema (Common Reporting Standard) med standardisert rapportering fra utlandet. Dette ga opplysninger om over 180.000 norske skattepliktige personer og virksomheter i utlandet.
Holte vet mer og mer
For å få skatteamnesti er det en forutsetning at skattyterne melder fra frivillig. Den som blir tatt i kontroll ligger dårligere an.
Informasjonsutvekslingen gjør at Skatteetaten vet mer og mer om nordmenn i utlandet. Dette er også skattyterne trolig klar over. Derfor har det vært spesielt mange saker de siste to årene.
– Vinduet er i ferd med å lukke seg for frivillig retting. Men så lenge det kommer nye saker som kvalifiserer, så er dette en ordning som har livets rett, sier Holte.
Oppfordringen fra skattedirektøren er:
– Det er fortsatt mulig å tjene på å komme til oss, før vi kommer til deg.
Nå er svarte penger i utlandet på vei ut i lyset
Bosatte i utlandet er størst
Blant saker som ble ferdig behandlet i fjor er det skattytere bosatt i utlandet som har de suverent største beløpene.
I gjennomsnitt er deres skattbare formue satt opp med 33 millioner kroner pr. sak.
Deretter følger Oslo, Østfold og Vestfold med henholdsvis 11 millioner, 8,3 millioner og 7 millioner kroner i økt skattbar formue pr. sak. Også dette er regnet som oppsamlet skattbar formue over ett eller flere år.
Når det gjelder økt skattbar inntekt, topper også skattytere bosatt i utlandet suverent med drøyt 1,7 millioner kroner i økt skattbar inntekt pr. sak.
I de andre fylkene der nøyaktig antall saker er oppgitt, er gjennomsnittlig inntekt pr. sak mye lavere.
