Bank of England: Historisk rentekutt
Den britiske sentralbanken kutter renten til 0,25 prosent –
den laveste renten i bankens 322-årige historie.
Rentekuttet var ventet. Pundet falt i verdi og aksjekursene steg på børsen i London.
Bank of Englands forsøker å bremse de negative økonomiske virkningene av Storbritannias beslutning om å melde landet ut av EU (Brexit).
– Banken kommer til å ta i bruk «ethvert tiltak som er nødvendig» for å sikre pengepolitisk og økonomisk stabilitet, sa sentralbanksjef Mark Carney etter rentemøtet.
Dette er den første renteendringen siden mars 2009. Under den globale finanskrisen året før senket Bank of England styringsrenten – bankenes innskuddsrente i sentralbanken – fra 5 prosent til 0,5 prosent i løpet
av seks måneder.
Setter fart på seddelpressen
Sentralbanken besluttet også å utvide oppkjøpet av statsgjeld (statsobligasjoner) med 60 milliarder pund (680 mrd. kr) i et forsøk på å dempe Brexit-virkningene.
Bank of England har til «trykt ekstra penger» og brukt 375 milliarder pund (4300 mrd. kr) til slike oppkjøp. Dette oppkjøpsprogrammet utvides nå til 435 milliarder pund (4900 mrd. kr).
I en uttalelse etter rentemøtet skriver Bank of England at veksten i britisk økonomi ventes å stagnere resten av året og bli svak gjennom hele neste år.
Prisen på den britiske valutaen pund falt 1,1 prosent mot dollar umiddelbart etter rentebeslutningen. Ved 13.30-tiden kostet 1 pund 1,3176 dollar. Dette er det største fallet siden 15. juli.
Mot euro sank pundkursen 1 prosent til 84,55 pence for 1 euro.
Aksjekursene på alle europeiske børser steg. Den ledende FTSE 100-indeksen på børsen i London hadde steget 1,4 prosent et par timer etter at rentevedtaket ble offentliggjort.
Venter enda et rentekutt
Torsdagens rentekutt til 0,25 prosent er også historisk. Aldri tidligere i den britiske sentralbanken 322-årige historie har renten vært så lav, skrivernyhetsbyrået Reuters.
Bank of England er verdens nest eldste sentralbank, opprettet i 1694 (Sveriges Riksbank ble etablert i 1668).
Flere analytikere mener den britiske sentralbanken kan komme med ytterligere et rentekutt til 0,15 prosent eller 0,1 prosent senere i år,
mest sannsynlig på rentemøtet i november.
I uttalelsen etter rentemøtet fremgår det at de fleste medlemmene av rentekomitéen trolig kommer til å støtte ytterligere rentekutt til nær null senere i år hvis nøkkeltall er i samsvar med bankens nye prognoser for den økonomiske utviklingen.
Splittelse i rentekomitéen
Sentrale personer i Bank of England avslørte tidligere i sommer at det hersker delte oppfatninger om behovet for rentekutt.
Sjeføkonomen Andy Haldane sa han er villig til å svare på den svake økonomiske veksten med å bruke «en slegge for å knekke en nøtt».
Professor Kristin Forbes, som er medlem av rentekomitéen, mente derimot at hun ikke har sett nok bevis for å støtte et rentekutt.
Rentekomitéen valgte da også å holde renten uendret på sitt møte for tre uker siden.
Siden da har sentralbanken fått flere meldinger som bekrefter
at utfallet av Brexit-avstemningen 23. juni rammer veksten i britisk økonomi.
Omstridt atomkraftverk øker usikkerheten
Den nye regjeringens beslutning om å utsette godkjennelsen
av å bygge et omstridt atomkraftverk sørvest i England forsterker den
usikkerheten som er oppstått om den økonomiske utviklingen.
Statsminister Theresa May grep personlig inn med
begrunnelsen av de nye ministrene trenger mer tid på å vurdere hele prosjektet.
Bare timer før en avtale med et fransk og et kinesisk selskap om å
bygge atomkraftverket skulle underskrives sist fredag, kom stoppordren fra statsministerboligen Downing Street 10 i London.
Den overraskende beslutningen føyer seg inn i rekke av usikkerhetsfaktorer om utviklingen i britisk økonomi etter Brexit-avstemningen 23. juni (folkeavstemningen som ga flertall for utmeldelse av EU).
Kan skremme utlendinger
Utlendinger kan bli skremt fra å investere i Storbritannia, advarer analytikere i finansmarkedet, skriver nyhetsbyrået Reuters.
De peker også på at det kan bli mye vanskeligere for Storbritannia å forhandle handelsavtale med Kina og en avtale med EU om markedsadgang på kontinentet hvis atomkraftverket skrinlegges.
Storbank fjerner 3000 jobber etter Brexit
Foreløpig er de offisielle reaksjonene i Beijing og Paris avmålte. Både kineserne og franskmennene forstår at den ferske statsministeren og hennes regjering trenger mer tid til å sette seg inn i utbyggingsplanene.
Domstolen måtte inn i lederstriden i Labour
Motstridende meldinger
Pessimismen har fått fotfeste i deler av næringslivet. Onsdag
kom en viktig indikator om stemningen i private selskaper i tjenestesektoren - alt fra banker til restauranter. Ikke siden april 2009 har en indeks som måler innkjøpssjefenes vurderinger av de økonomiske utsiktene i denne bransjen, vært lavere.
Nedjusterer vekstutsiktene
Samme dag la tankesmien og analyseselskapet National Institute of Economic and Sosial Research frem prognoser. Britisk økonomi kommer til skli inn i en ny nedgang i inneværende kvartal og siste del av året.
Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterte tidligere i sommer sin anslag for veksten i britisk økonomi med 0,2 prosentpoeng til 1,7 prosent i år og 0,9 prosentpoeng til 1,3 prosent neste år.
EU med klar beskjed: Britene kan ikke bare plukke de delene de vil ha
Storbritannia har da også klart seg bedre enn eurolandene i EU etter finanskrisen. Britisk økonomi vokste 0,6 prosent i 2. kvartal mot 0,3 prosent i eurolandene. På årsbasis var veksten i Storbritannia i 1. kvartal på 2 prosent mot 1,7 prosent i eurolandene.
May skeptisk til atomkraftreaktorene
Byggingen av to nye atomreaktorer ved atomkraftverkene Hinkley i Somerset på sørvestkysten av England har lenge vært omstridt, både i Storbritannia og Frankrike.
Det statskontrollerte franske energiselskapet EDF (Électricité de France) skal eie 66,5 prosent og det kinesiske atomkraftselskapet CGN (China General Nuclear Power) 33,5 prosent i Hinkley Point C som de nye reaktorene kalles.
Utbyggingen av de nye atomreaktorene er kostnadsberegnet til 18 milliarder pund (ca. 200 mrd. kr) som franskmennene og kineserne skal finansiere. Men driften er helt avhengig av britiske subsidier.
Avhengig av store subsidier
I avtalene som ligger klare for å undertegnes, har den britiske staten forpliktet seg til å kjøpe strøm fra de nye atomkraftverkene i 35 år til en fastsatt minstepris som er dobbelt så høy som dagens markedspris.
De nye reaktorene i Somerset skal etter planen settes i drift i 2025. Med full kapasitet skal det nye atomkraftverket stå for 7 prosent av strømforsyningen i landet når gamle atomkraftverk og kullkraftverk fases ut fra 2025.
Utbyggingen av dette første atomkraftverket på 30 år - med kinesisk og fransk teknologi og finansiering - var et prestisjeprosjekt for forrige statsminister David Cameron og finansministeren hans, George Osborne, skriver britisk presse.
Kineserne kan skru av strømmen
Statsminister Mays begrunnelse for å utsette den endelige godkjennelsen med at den nye konservative regjeringen trenger mer tid for å vurdere hele prosjektet.
Som innenriksminister i Cameron-regjeringen var May skeptisk til hele prosjektet, både til sikkerheten ved anlegget og den franske teknologien som ikke har vært testet i stor skala, og til at kineserne kan sikre seg en nøkkelposisjon i britisk kraftforsyning i mange tiår.
Også i Frankrike er Hinkley-prosjektet omstridt. Ett styremedlem trakk seg da styret i EDF i forrige uke godkjent å delta i utbyggingen med 10 mot 7 stemmer. Ett av styremedlemmene trakk seg.
Samtidig har fagforeningene i EDF saksøkt selskapet i et forsøk på å stanse fransk deltagelse. De frykter at lønnsomheten i hele prosjektet er så usikker at det setter EDFs økonomi i fare.
En domstol i Paris skal fredag ta stilling til dette kravet.
