Økonomi

Kjemper mot ballplasser og klatrevegger i Marka

Her på Linderudkollen jobber Oslo kommune med å anlegge lysløype rett innenfor Markagrensen. Gjermund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet Oslo og Akershus og Frode O. Hansen, leder for Lillomarkas venner frykter at det vil bli mange anlegg av samme karakter hvis bystyret vedtar forslaget om aktivitetssoner i kommuneplanen.
Her, i gammelskogen vis-à-vis skisenteret på Grefsenkollen, vil byrådet ha aktivitetssone. Det liker ikke NOA og Lillomarkas venner. Ifølge Gjermund Andersen i NOA er dette en av de flotteste eventyrskogene i Oslo. Her sammen med lederen i Lillomarkas venner, Frode O. Hansen. (Bruk pilen for å se flere bilder.)
Marka 2.pdf
Naturen styrer prosessen i eventyrskogene. Bildet er fra området som byrådet har foreslått som aktivitetssone i kommuneplanen.
Aktivitetsområdet på Grefsenkollen ligger inntil en av nedfartene i Grefsenkollen. Området er et av de områdene som NOA definerer som eventyrskog, og som de ønsker å bevare.
- Det er friluftslivet i dagliglivet som er viktigst for folkehelsen. Derfor må ikke anlegg som reduserer naturopplevelsen få dominere nærmarken, sier NOAS Gjermund Andersen. Her under en rast på Grefsenkollen. Området ligger innenfor Markagrensen og er et av områdene som byrådet vil tillate aktivitetssoner.
  • I realiteten innebærer forslaget at man flytter markagrensen et stykke innover i Marka, sier Gjermund Andersen, styreleder i Naturvernforbundet Oslo og Akershus (NOA).
  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist

Markaorganisasjoner raser mot byrådets forslag om å etablere «aktivitetssoner» innenfor markagrensen. Ballfelt, skileikområder og klatreanlegg nevnes som eksempler på aktivitetssoner i forslaget til kommuneplan, som politikerne skal vedta etter sommerferien. Høyrebyråd Bård Folke Fredriksen har tidligere nevnt aktiviteter som sandvolleyballbaner og terrengsykkelløyper.

- Det er friluftslivet i dagliglivet som er viktigst for folkehelsen. Derfor må ikke anlegg som reduserer naturopplevelsen få dominere nærmarken, sier NOAS Gjermund Andersen. Her under en rast på Grefsenkollen. Området ligger innenfor Markagrensen og er et av områdene som byrådet vil tillate aktivitetssoner.

Markaorganisasjonene ber bystyret om å fjerne dem fra kommuneplanen.— Å legge anlegg for aktiviteter som ikke har vært oppfattet som Marka-aktiviteter i Marka er i strid med Markaloven, styrelederen i NOA.

Marka 2.pdf

— En mur av soner for ulike anlegg og aktiviteter er i strid med kommunens eget vedtak om mål og retningslinjer for kommuneskogene, der det heter at det tradisjonelle friluftslivet i nær kontakt med naturen skal søkes tilgodesett i det meste av nærområdene, sier Andersen.

Frykter en urbanisering av Marka

NOA og Lillomarkas venner inviterte Aftenposten med til Grefsenkollen, som er ett av områdene som foreslås som aktivitetssoner.

— Det er jo ikke bare det at det blir store inngrep i Marka. Det er også det at folk som bruker området til friluftsliv må gå lenger inn i Marka for å få naturopplevelsen, sier Frode O. Hansen, leder av Lillomarkas venner.

Naturen styrer prosessen i eventyrskogene. Bildet er fra området som byrådet har foreslått som aktivitetssone i kommuneplanen.

De mener forslaget i realiteten innebærer å flytte Markagrensen innover i Marka.

— Det Oslo kommune gjør med aktivitetssonene, er å overlate nærmarken til anleggskrevende aktiviteter. På den måten fortrenges det daglige, uorganiserte friluftslivet som utøves av så mange. Vi frykter at disse områdene urbaniseres og at det til slutt blir slik at man flytter byområder innover i Marka, sier Andersen.

- Men er det så farlig at man lager disse sonene rett innenfor Markagrensen da. Det er jo mye å ta av?

— I praksis er det Markagrensen man flytter. Om fire år vil politikerne si «Kan vi ikke flyttet den litt til», og så går det fire nye år, så sier noen nye politikere: «Kan vi ikke flytte den litt til». Hvis alle de 19 kommunene som grenser til Oslomarka flytter grensen innover litt etter litt blir det lite igjen, sier Andersen.

De påpeker at det unike med Oslo er at det er kort vei fra byen til Marka.

NOA mener områdene som er merket med rødt bør bevares fordi de har store natur- og opplevelsesverdier.

— Vi har fri tilgang til Marka rundt hele byen. Det er det som gjør det attraktivt å bo her, sier Andersen. - Byrådet skriver at meningen er å møte ulike aldersgruppers behov og å ta hensyn til at aktivitetene endrer seg. Er ikke det et poeng?

— Jeg tror ikke en sandvolleyballbane rett innenfor Markagrensen vil påvirke gutta til å gå langt innover i skogen, sier Hansen.

Vil redusere antallet anlegg

Aktivitetsområdet på Grefsenkollen ligger inntil en av nedfartene i Grefsenkollen. Området er et av de områdene som NOA definerer som eventyrskog, og som de ønsker å bevare.

De påpeker at det er naturen som er hovedattraksjonen for friluftslivet.— Det er friluftslivet i dagliglivet som er viktigst for folkehelsen. Derfor må ikke anlegg som reduserer naturopplevelsen få dominere nærmarken, men konsentreres i et mindre antall områder langs markagrensen, sier Andersen.

Ifølge Andersen berører de rundt 35 områdene som er foreslått som aktivitetssoner syv «eventyrskoger» og en rekke områder med store naturverdier og områder med spesiell store naturverdier.

— Og det er tre ting Markabrukere legger vekt på; naturopplevelsen, det å komme vekk fra byens larm og aktivitet. Da er det viktig å ha slike områder som dette, sier Andersen, og ser utover «eventyrskogen» ved Grefsenkollen, som er ett av de mange områdene hvor byrådet har foreslått å tillate aktivitetssone i kommuneplanen.

Byråden: - Vi trenger flere lysløyper

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) vil ha Staten og grunneierne til å betale for tunnel.

— Hvorfor er det så viktig å få disse aktivitetssonene innenfor Markagrensen, byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen?- Fordi vi ønsker å legge til rette for at flere skal kunne bruke Marka. Da må vi gjøre noe med tilretteleggingen, som å lage lysløyper, legge til rette for skileik, bygge klatrevegger og universelt utformede stier. Vi må være åpne for å bruke Markas randsoner til aktiviteter utover den tradisjonelle turgåeren med ryggsekk og termos, sier Fredriksen.

— Det er ikke snakk om å bygge noe. Det vi legger til rette for, er tiltak som fremmer friluftslivet. Jeg synes det er viktig at Marka brukes. Det å tilrettelegge for bruk er det beste vernet områdene kan få, sier han og trekker frem Linderudkollen som Oslo kommune nå bygger, som eksempel.

Han mener aktivitetssonene er i tråd med Markaloven.

— Skiidretten er enormt stor, og den trenger plass. Vi trenger rett og slett flere lysløyper og muligheter for skigåing. Og vi trenger å ha dette nær bebyggelsen. Utbyggingen på Lindrudkollen, med nye løyper, gjør at flere kan bruke løypene, sier han.

- Men det er ganske mange aktivitetssoner. Kunne dere ikke redusert antallet?

— Vi har redusert omfanget en god del fra det opprinnelige forslaget. Og vi har sørget for at det ikke er sammenhengende aktivitetssoner.

Les også

  1. Hagen åpen for bygging i Sørkedalen

  2. Høyre-topper vil utrede «miljøby» i Sørkedalen

  3. Fabian Stang vraker forslag fra egne partifeller

  4. La oss sammen finne løsninger for fremtidig bruk av Marka

  5. Bymiljøetaten: Negative til sykkelforbud i Marka

  6. Ny ulvejakt i Nordmarka

Les mer om

  1. Jobb og karriere
  2. Miljøvern
  3. Sykkelpatruljen
  4. Friluftsliv
  5. Marka
  6. Byutvikling