Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. Regjeringen vil ikke svare på hvorfor.
– Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio.
I 2019 vokste lønningene til ledere ansatt i staten med i snitt 4,8 prosent, ifølge tall fra SSB.
Det til tross for at regjeringen i flere år har lovet å dempe lønnsveksten, slik at den skal stå mer i stil med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.
Dette ble presisert i de reviderte retningslinjene som daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) la frem i 2015.
I stedet har det motsatte skjedd: I fjor måtte vanlige arbeidstagere nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent.
Statlige lederlønninger fortsetter å vokse mer enn vanlige folks lønninger
Sanner vil ikke svare
Finansminister Jan Tore Sanner hadde som kommunalminister fra 2013–2018 ansvar for lederlønnsutviklingen.
Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen.
Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten.
Via en kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet henviser han til nåværende kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup (H).
Offentlig sektor leder an i lønnsveksten: Statsansatte fikk mye mer enn industriarbeidere i fjor
KMD: Kjenner ikke igjen tallene
Det var Dagens Perspektiv som først omtalte lederlønnsveksten. Avisen har brukt tall fra SSBs statistikkbank.
Tallene gjelder rundt 900 toppledere og administrerende direktører i staten. Her inngår departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestre.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier imidlertid til Aftenposten at de ikke kjenner til tallene. Staten opererer med en egen lederlønnstabell og definerer toppledere annerledes enn SSB.
Departementet regner lederlønnsveksten ut fra en mindre gruppe toppledere. Derfor sier de at tallene for lønnsutviklingen for statlige toppledere først vil bli tilgjengelige i den endelige rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som kommer i mars.
I den foreløpige TBU-rapporten, som kom mandag, vises det til en vekst på 3,8 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning i 2019.
Astrup vil ikke kommentere lederlønnsveksten basert på SSBs tall. Han skriver i en e-post til Aftenposten:
«Jeg følger nøye med på utviklingen av lederlønninger i staten. Jeg er opptatt av at lederlønnsutviklingen over tid holder seg innen frontfagsnormen.»
Frontfagsmodellen er betegnelsen på den etablerte ordningen for lønnsoppgjør i Norge, hvor forhandlingsresultatet til eksportindustrien skal sette rammene for all annen lønnsutvikling. Slik unngår man en lønnsspiral som tar knekken på norsk konkurransekraft, er argumentet.
Trend over tid
Ifølge Dagens Perspektiv viser SSBs statistikk også at trenden har vart over tid:
- De nevnte 900 topplederne har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent i snitt per år de siste fem årene.
- I samme periode har gjennomsnittet for ledere i næringslivet ligget på 2,6 prosent.
- Snittet for alle norske arbeidstagere har vært 2,7 prosent.
Unio: – Sender et veldig dårlig signal
Forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i arbeidstagerorganisasjonen Unio mener det er «åpenbart» at direktivene regjeringen har sendt ut ikke har hjulpet.
– Det virker på meg som om beslutningstagerne som er ansvarlige for lønnsfastsettelsen for toppledere ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier Rønning-Aaby.
Han understreker at lønnsutviklingen i toppledersjiktet har vært gjennomgående de siste årene.
– Vi synes det er helt urimelig at toppene har en høyere lønnsvekst målt i prosent enn normale dødelige. Dette begynner å se ut som en trend det er vanskelig å bryte, sier han.
Rønning-Aaby påpeker at en mulig forklaring på hvorfor lønnsutviklingen fortsetter kan være at store strukturreformer som sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner, kan virke lønnsdrivende i toppledersjiktet. Uansett mener han utviklingen sender «et veldig dårlig signal».
– Vi på arbeidstagersiden kan ikke sitte stille og akseptere en sånn utvikling over lang tid. Konsekvensene vil bli at alle andre vil henge seg på, sier Rønning-Aaby.
Toppsjefene i stat og kommune tjener mer enn i næringslivet
YS: – Svekker frontfagsmodellen
Arbeidstakerorganisasjonen YS svarer at man må avvente den endelige TBU-rapporten for å få de korrekte tallene for lønnsutviklingen i 2019.
– Men ser man på utviklingen det siste tiåret, er tendensen tydelig, sier leder Erik Kollerud.
Kollerud sier han er forundret over utviklingen med at ledere får høyere lønnsvekst enn snittet. Han mener det bidrar til å øke forskjellene og utvanne frontfagsmodellen.
– Det skal ikke være slik at lederlønningene i offentlig sektor vokser mer enn for vanlige ansatte. Når vi ser at veksten i lederlønningene skyter fart på denne måten, bidrar det til å svekke oppslutningen om lønnsdannelsesmodellen vår. Det kan ikke være slik at alle skal følge frontfaget utenom lederne.
Også LO er kritiske til utviklingen:
«Dette er gift i den norske modellen. Det er ingenting som kan forsvare at ledere bevilger seg en lønnsvekst langt høyere enn de ansatte», skriver nestleder Peggy Hessen Følsvik i en e-post til Aftenposten.
