Økonomi

Christian Hoel ble forvandlet til en Duracell-kanin

En gang var Rimi-sjefen en stille og rolig gutt. Så dro han til USA.

Rimi-sjef Christian Hoel liker å være til stede i øyeblikket. Dét var ikke så lett sommeren 2013, da han startet arbeidet med å snu Rimi. Foto: Signe Dons

  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver søndag. Se tidligere intervjuer og toppledernes ledertips nederst.

— Du har vært Rimi-sjef i et drøyt år, etter at dine forgjengere har fått sparken fordi de ikke har klart å snu skuta. Hvorfor i alle dager skal du klare det?

— Dette var den største utfordringen i norsk dagligvarehandel. For å si det sånn, den jobben søkte jeg ikke på! Så gæren er jeg ikke. Men når jeg først ble spurt, var det veldig fristende å prøve. Det er jo det jeg har gjort før, snuoperasjoner. Kanskje må man være litt gæren for å klare det?

- Hva mener du?

— Jeg har alltid satt meg hårete mål på vegne av meg selv og andre. Selv om jeg får andre med på det, er det jeg som har hovedansvaret og lever med disse målene. Det kan tøft.

- Hvordan merker du det?

— Jeg fikk sommerferien litt ødelagt av jobben det første året. Tanken om det voldsomme ansvaret slo meg nesten hver dag i hele ferien. Etterpå kan jeg tenke tilbake på «den sommeren jeg bare tenkte jobb». Jeg, som liker å være til stede i øyeblikket, kjente sterkt på forventningspresset og det voldsomme ansvaret.

- Hvordan håndterer du det?

— Der og da kan jeg samle venner og familie til en middag på hytta, mekke litt på den gamle veteranbilen min. Men på jobb er jeg avhengig av at jeg får med meg andre for å mestre utfordringene. Da er det godt å kjenne at jeg innerst i sjelen har et genuint ønske om å gjøre andre gode.

- Folk sier om deg at du er sprudlende, du er engasjert til fingerspissene, intens, pågående. Hvordan kombinerer du dette med det du sier om å gjøre andre gode?

— Da må jeg nevne lederprogrammet Solstrand, som fikk meg til å forstå at det til tider kunne være litt for mye Christian Hoel. På lederprogrammet lærte jeg mye om hvor viktig det er å tilpasse lederstilen til omgivelsene man jobber i.

- Har det forandret deg som leder?

— Ja. Det var da jeg forsto hva ledelse virkelig handler om. For meg betyr det at for å kunne realisere hårete mål, handler det om å gjøre andre gode.

- Hvor kommer det fra, dette om å gjøre andre gode?

— Det tenkte jeg mye på en stund, jeg tror det henger sammen med to ting. Det ene var at min far døde da jeg var 8 år. Jeg hadde eldre søsken som hadde flyttet hjemmefra og jeg overtok mye ansvar, både for praktiske ting som hagearbeid, men også for en sørgende mor. Det ga meg en dyp interesse for å ta vare på andre og sørge for at de lykkes.

- Hva var det andre?

— Jeg flyttet til USA for å studere til siviløkonom. Jeg dro fra Norge som en stille, rolig gutt. Ikke gjorde jeg det spesielt godt på skolen, heller. I USA ble jeg forvandlet til en pågående, offensiv Duracell-kanin. Den amerikanske kulturen passet meg. Jeg bare kjørte på. Derfor må jeg noen ganger bremse meg for å passe på den andre delen av meg, den som vil hjelpe andre gode.

- Det høres ut som det er store rom for å tråkke feil her. Hva er den største feilen du har gjort?

— Jeg er ikke så opptatt av feilene jeg har gjort. Jeg lærer av dem, legger dem bak meg og går videre.

- Men du har da gjort feil?

— Ja, men de betyr ikke så mye når man har tatt med seg lærdommen.

- Hva har du lært av dem, da?

— Åååå ... neiii ... hmmm. Jeg har vel en tendens til å bli revet litt for mye med. Jeg er en levende moromann som elsker å ha det gøy på jobb. Noen ganger kan det bli litt for mye gøy. Så er jeg jo veldig utålmodig. Har jeg satt et mål, vil jeg gjerne at vi skal nå det med en gang. Da vil jeg at alle skal gjøre alt de kan med en gang for å nå det målet. Så da kan det bli noen unnskyldninger i løpet av en måneds tid.

- Hvilken Christian Hoel er det kjøpmennene i Rimi sjeldent ser?

— Sånn jeg er i dag: Sliten. Jeg ga alt i et kjøpmannsmøte for noen uker siden, og jeg kan vel innrømme at jeg ble revet med. Da bruker jeg opp energien og føler meg syk.

- Men du stilte likevel til intervju noen dager etterpå?

— Ja. Det er vel bare å gi gass, er det ikke?

Les også:

  1. Les også

    - Jeg burde håndtert en del oppsigelser på en helt annen måte

  2. Les også

    «Det er en helt annen kultur i Russland. De spisser laget.»

  3. Les også

    - Vondere for kona og barna mine

  4. Les også

    Banksjefen går undercover

  5. Les også

    Da bandmedlemmene ville spille en Grand Prix-låt, brøt skattedirektøren med gruppen Takras

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Kjenner jeg at noen tapper meg for energi, går det ikke

  2. ØKONOMI

    Livet på toppen: - Dette bør andre lære av nordmenn

  3. ØKONOMI

    Livet på toppen: - Ledelse er ingen egotripp

  4. ØKONOMI

    Skal du jobbe hos Høyer, må du ha going-faktor og skrive din egen arbeidsinstruks

  5. ØKONOMI

    Livet på toppen: Hun brukte Pippi-tankegang da hun takket ja til sin første lederjobb. Den førte henne til Afrika.

  6. ØKONOMI

    - Vi blir påvirket av andres glede