Økonomi

NHO vil øke boligskatten med milliarder

I statsbudsjettet 2019 vil NHO senke skatten for næringslivets eiere og øke boligskatten for folk flest.

Fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid vil øke boligskatten med 2,7 milliarder kroner for å finansiere lavere skatt på eierne i næringslivet. NHO

  • Sigurd Bjørnestad

I statsbudsjettet 2019 «forventer» NHO nye kutt i formuesskatten.

I tillegg vil NHO ha lavere skatt på overskudd, mer penger til vei og bane, lavere sukkeravgift og en rekke satsinger innen utdanning og næringsutvikling.

For å dekke inn dette foreslår NHO blant annet å øke boligskatten med 2,7 milliarder kroner.

– Formuesskatten på bolig er mye lavere enn formuesskatten på eierskap i næringslivet. Større likebehandling kan vri oss bort fra overinvesteringer i boliger og styrke kapitaltilgangen til nye investeringer i bedriftene, sier fungerende administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

Dette skal skje ved å øke verdsettingen av boligen i formuesskatten fra 25 prosent til 35 prosent av antatt markedsverdi. Momsplikt også for småimport under 350 kroner vil styrke statsbudsjettet.

Forslaget til statsbudsjett 2019 blir lagt frem mandag.

LO: Mye går bra

– Det er jo mye som går bra, absolutt, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Han svartmaler ikke norsk økonomi rett før budsjettet kommer. Men fra sin posisjon til venstre for Regjeringen, har han sine bekymringer.

– Det er et alarmerende trekk ved utviklingen at vi ikke får nye investeringer i eksisterende industri ...

– ... hvem er det sin feil?

– Det handler om hvordan skattesystemet er innrettet, sier LO-lederen.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen etterlyser næringslivets økte investeringer etter kuttene i formuesskatten. Cornelius Poppe, NTB scanpix

Strid om skatten

Dermed kommer skatten på bordet som et konflikttema.

LO tror ikke at Regjeringens kutt i formuesskatten fører til økte investeringer i næringslivet og flere arbeidsplasser.

Gabrielsen mener kuttene i formuesskatten heller samler seg opp i eiendomskjøp, økte overskudd i bedriftene og økt utbytte til eierne.

Han ville heller beholdt formuesskatten som den var og brukt pengene til å styrke sysselsettingen.

  • LO og Fremskrittspartiet krangler om hvem som taler saken for «folk flest»: Ingen enighet etter «forsoningsmøte» mellom LO og Frp
  • Her er LO og NHO enige: Høyt lønnsnivå kan være bra for næringslivet

NHO vil ha mer skattekutt

Også NHO har skatt som første punkt i sine innspill om statsbudsjettet.

– Vi forventer at Regjeringen reduserer verdsettelsen av aksjer og bedriftenes driftsmidler med en tredjedel, sier Almlid.

De siste to årene er det innført en rabatt på 20 prosent i formuesskatten for aksjer og driftsmidler. Dette går under navnet «arbeidende kapital».

NHO mener dette er viktig for verdiskapingen.

Lavere skatt på overskudd

NHO vil ha skatten på bedriftsoverskuddene ytterligere ned.

– Dette er den mest veksthemmende skattearten, sier Almlid.

Over flere år er skatten på overskudd satt ned fra 28 prosent til 23 prosent i år. Lavere skattesats i landene rundt oss har presset den ned også i Norge. NHO vil ha den ned til 20 prosent.

LO har vært enig i skattekuttene på overskudd for å unngå det Gabrielsen kaller «en altfor stor ubalanse overfor utlandet». Men LO vil ikke kutte skatten på overskudd enda mer, slik NHO vil.

Vil ha billigere brus

Skattepunkt nummer to fra NHO er å nullstille «de kraftige økningene» i avgiftene på brus og godteri som kom i 2018-budsjettet. I budsjettavtalen mellom Regjeringen og Venstre i fjor var disse anslått å øke statens inntekter med rundt 2 milliarder kroner.

– Sammen med momsfritaket på import under 350 kroner, svekker disse avgiftsøkningene hele mat- og drikkenæringens konkurransekraft overfor Sverige. Det har ført til ytterligere oppsving i grensehandelen mot Sverige, sier Almlid.

NHO vil også ha bort momsfritaket for import under 350 kroner. Dette er en administrativ forenkling, som i praksis gavner dem som netthandler fra utlandet.

Mer penger til Arbeidstilsynet

Når det kommer til enkeltsaker, setter LO-leder Gabrielsen kampen mot sosial dumping øverst på sin budsjettliste.

– Det handler om penger til Arbeidstilsynet og arbeidskrimsentrene. Det handler om at tilsynene har de ressursene de skal ha, sier han.

I tillegg vil han ha slutt på at kronebeløpet for fradrag for fagforeningskontingent etter skattereglene blir holdt uendret. Det vil bidra til høyere organisasjonsgrad som gir et mer seriøst arbeidsliv, er budskapet fra LO.

I tillegg er NHO og LO enige om å bruke statsbudsjettet til å styrke kompetansen blant norske arbeidstagere.

Ingen vil bruke mer oljepenger

I bruken av oljepenger er LO og NHO enige. Gabrielsen svarer «nei» på om oljepengebruken bør øke.

– Det er ikke noe som tilsier at man skal «gønne» på. Vi må ikke få en oljepengebruk som gjør et kronekursen styrker seg. Det har veldig, veldig store og raske konsekvenser, sier han.

LO-lederen viser til at Norges Bank varsler flere rentehevninger fremover, i tillegg til den som allerede har kommet. Økt oljepengebruk kan presse opp etterspørselen slik at prisveksten blir høyere en antatt, slik at renten må enda mer opp.

Økt renteavstand til utlandet øker kronens popularitet. Det styrker kronen, noe som igjen svekker lønnsomheten i bedriftene.

NHO vil videreføre en «omtrent nøytral budsjettpolitikk». Det betyr at oljepengebruken skal være slik at statsbudsjettet ikke påvirker temperaturen i økonomien. Allerede det vedtatte budsjettet for 2018 er antatt å virke slik.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2019
  2. Statsbudsjettet 2019
  3. Oljepenger
  4. Økonomi
  5. NHO
  6. Landsorganisasjonen (LO)
  7. Arbeidsliv

Statsbudsjettet 2019

  1. POLITIKK

    Kallmyr og Vedum i full kræsj om politipenger

  2. POLITIKK

    Elvestuen går mot seg selv: Dropper offentlig forbud mot palmeoljediesel

  3. POLITIKK

    KrF-ere ikke smigret av statsbudsjettet

  4. OSLOBY

    Setter ikke av penger til nytt museum – vurderer å stenge for publikum

  5. POLITIKK

    Slik påvirkes lommeboken din av neste års statsbudsjett