Sentralbanksjefen: - Vi har hatt en lang sommer. Nå kommer vinteren

Sentralbanksjefen ser et Norge som er godt rustet til omstillinger og dårligere tider - tross dårlig værvarsel.

  • Sigurd Bjørnestad

— Nå kommer vinteren, advarer sentralbansjefen.

Men Øystein Olsens budskap er likevel svært optimistisk: Vi er godt kledd og godt rustet for nye tider.

Norge tåler vinteren, mener Olsen. Han nærmet seg populærkulturen når han i årstalen torsdag kveld så fremover i norsk økonomi.

Det kunne vært Oslo-rockeren Joachim «Jokke» Nielsen sentralbanksjefen låner sine ord fra. Nielsen ga tidlig på 1990-tallet ut låten Her kommer vinteren . Men mens Nielsen ønsker vinteren velkommen, er det en mer advarende tone i Olsens budskap.

Olsen inn i Game of Thrones

Det er mer nærliggende å mistenke sentralbanksjefen for å tenke på den populære TV-serien Game of Thrones.

Serien er full av skarpe sverd, blåøyde gjenferd, rullende hoder og lettkledde kvinner. Vi møter blant andre Stark-familien, som har «winter is coming» som sitt motto.

Medlemmene i Stark-familien er kjent som nøysomme og ikke overdrevent optimistiske. De minner stadig seg selv og andre om hvor viktig det er å forberede seg på den kalde, mørke tiden som kommer.

Sentralbanksjefen benytter anledningen til det samme.

Lot Øystein Olsen seg inspirere av TV-serien Game of Thrones og Stark-klanen?

Godt forberedt

Men både i Game of Thrones og hos Olsen er budskapet at den som er godt forberedt, vil klare seg godt.

Foran den norske økonomiske eliten som sitter i salen i Norges Bank er Olsens tone optimistisk, tross «utfordringer» om vinteren.

I januar intervjuet Aftenposten Olsen om utsiktene for norsk økonomi:

Det er flere grunne til ikke å bli deprimert av børsfallet i 2015:

Bedre rustet nå

I talen torsdag går Olsen rett på sak og fremsnakker norsk økonomi. Og som det høver seg for en sentralbanksjef som i år feirer Norges Banks 200 første år, går han tilbake til oljeprisfallet i 1980-årene.

— Forsvarsverkene i den økonomiske politikken er langt bedre utviklet enn da oljeprisen falt på midten av 1980-tallet, sier han.

Deretter går han over til en lang fremsnakking av norsk økonomi:

  • Staten har oppsparte penger i Oljefondet . Pengene tilsvarer mer enn fem statsbudsjett.
  • Bankene har fylt opp kassen og har mer kapital å tære på. De kan dermed låne ut penger «også i en nedgangstid».
  • Renten «skal» brukes til å holde farten i økonomien oppe og ledigheten nede. Styringsrenten er 0,75 prosent. Olsen har ennå krutt igjen.
  • LO og andre i fagbevegelsen «ser ut til å erkjenne alvoret i situasjonen». Olsen spår magre lønnstillegg i mange år.
  • Kronen har svekket seg svært mye etter at oljeprisen begynte å falle. Det gir bedre tider for næringer som konkurrerer med utlendinger. Også de norske oljenæringene som leverer til sokkelen, kan konkurrere bedre.
  • Oljeselskapene oppdager plutselig enorme muligheter for kostnadskutt .
  • Oljereservene er større i dag enn for ti år siden. Gassressursene enda større.

Skjer ikke av seg selv

Men veien fra særstilling til omstilling går ikke rett frem. I 1980-årene fikk Norge drahjelp fra utlandet og fra oppbyggingen av oljesektoren.

— Denne gangen kan vi ikke regne med slik drahjelp. Fremover vil norsk økonomi trenge flere ben å stå på, sier Olsen i talen.

Omstillingene må ha sitt utspring i næringslivet.

Norge har ikke lenger noe mål for kronekursen. Fri flyt har gjort kronen er mye svakere. Konsekvensen er dramatisk på en god måte.

— I løpet av kort tid er mer enn et tiår med særnorsk kostnadsvekst visket ut, sier Olsen.

Fremover vil norsk økonomi trenge flere ben å stå på.

Les Aftenpostens lederartikkel om årstalen:

Hver sin rolle i omstillingene

Slik må det fortsette, er budskapet fra Olsen til landets fagforeninger.

— Skal forbedringen av konkurranseevnen vare ved, må norske lønnstagere være forberedt på flere lønnsoppgjør uten vesentlig bedring i kjøpekraften, sier Olsen.

Dette må NHO, LO, Unio og Akademikerne selv ta seg av.

- Hovedansvaret for utviklingen i relative lønninger ligger hos partene i arbeidslivet, sier Olsen.

Næringslivet må gjøre jobben

Hverken Høyre, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet kan omstille norsk økonomi.

— Omstillingene må ha sitt utspring i næringslivet. Den økonomiske politikken kan kun legge til rette for denne prosessen, sier Olsen til alle de politiske toppene som sitter i salen.

Men torsdag i forrige uke kom Siv Jensens produktivitetskommisjon med mange forslag for å gjøre norsk økonomi smartere:

Og slik svarte Jensen på kommisjonens rapport:

Selv lover Olsen å «bidra til å lette omstillingen ved å understøtte en svakere kronekurs».

Han sier også at finansminister Siv Jensen kan bidra ved å bruke mer penger på statsbudsjettet. Men bare en stund.

— Men økt oljepengebruk bør i hovedsak finansiere midlertidige grep som er enkle å reversere, sier Olsen.

Med andre ord: Pengebruken bør være mulig å kutte når tidene bedrer seg.

I denne saken kan du lese hva politikerne mener om talen:

Avliver handlingsregelen

Ingen årstale uten omtale av oljepengene. De flest økonomer elsker handlingsregelen om å bruke 4 prosent av Oljefondet årlig over tid.

Men fondet er blitt mye større en ventet. 4 prosent av fondet er umulig å svelge unna for norsk økonomi. Olsen avliver nesten kjernen i handlingsregelen.

— 4-prosentbanen fungerer ikke lenger som en effektiv rettesnor for budsjettpolitikken, sier han.

Olsen streng med Jensen

Olsen er streng med finansministerens pengebruk og kommer med følgende meldinger:

  • I løpet av tre år har bruken av oljepenger økt like mye som i de ti foregående årene.
  • 2015 kan bli det siste året med friske oljepenger til overs på statsbudsjettet som deretter kan settes inn i Oljefondet. Regelen kan heller bli å bruke av avkastningen i fondet.
  • Holder oljeprisen seg rundt dagens nivå, kan dagens verdi av de fremtidige oljeinntektene anslås til under en fjerdedel av dagens fond.
  • Oljefondet kan være nær toppen. Aksjemarkedene er svake, og fremtidens avkastning er usikker.
    Olsen konkluderer:

- Da er det over tid ikke en farbar vei å øke pengebruken.

Talenes bumerke

Men Olsens egentlige konklusjon er hans siste ord i det som er hans åremåls siste tale. Det er hans bumerke på årstalene.

Mye i livet er bare moro, for eksempel fotball. Den ganske gode fotballklubben Stabæk ligger i Olsens hjerte og har et forbilledlig kort slagord.

— Alltid. Uansett.