Økonomi

Derfor overlevde IBM – og ikke Nokia og Kodak

105-åringen IBM kunne lett ha endt opp sammen med Kodak og Nokia på teknologiselskapenes skraphaug. I stedet valgte den gamle dinosauren å omfavne fremtiden. Vi har møtt mannen som skal ta IT-giganten opp i skyene.

IBMs lokaler i New York er luftige, passende for et selskap som i stadig større grad opererer i skyene. Foto: Kristoffer Rønneberg

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Så dere drikker kaffen svart i Norge? Det passer bra, for det gjør nemlig jeg også. Sånn har det vært siden studietiden, da jeg ikke kunne ta meg råd til melk og sukker, sier Robert LeBlanc og humrer.

Det begynner å bli en stund siden han måtte ta slike økonomiske hensyn. I dag er LeBlanc, som opprinnelig kommer fra Canada, en av toppsjefene i IBM.

Med ansvar for selskapets skybaserte virksomhet har han den gamle gigantens fremtid i sine hender.

La oss stoppe opp et øyeblikk. Skybasert virksomhet? Hva er det og hvorfor satser IBM på at det skal forhindre selskapet fra å ende opp sammen med Kodak og Nokia som teknologiske fortidsminner?

Skyen kort fortalt...

Skyen, kort fortalt, er det samme som internett – men i en langt mer omfattende grad enn det vi bruker for å sjekke nettsider som Yr.no eller Aftenposten.no.

Tidligere lagret man sine dokumenter og filer lokalt på datamaskiner eller servere. I dag lagres stadig mer på enorme, eksterne servere som driftes av store IT-selskaper som Microsoft, Apple og IBM.

Les også

Mye av det vi tenker på i dag som umulig, kan være mulig i morgen. Det er ikke usannsynlig at kunstig intelligens vil løse kreftgåten, klimakrisen og gi mat til alle.

Spiller du Wordfeud på mobilen? Da bruker du skyen. Sikkerhetskopierer du bildene dine i iCloud? Også skyen. Kjøper du trikkebilletten via Ruter-appen? Skyen igjen.

– Vi er nærmest ikke lenger i hardware-industrien. Dersom du skal ha informasjon i fremtiden, vil du finne den i skyen, sier LeBlanc.

For IBM er dette en av de største revolusjonene i selskapets 105-årige historie.

I et halvt århundre var dette verdens desidert største IT-selskap, en gigant som laget datamaskiner av ulike størrelser og til ulike formål.

Hodet i skyene: Robert LeBlanc er IBMs konserndirektør med ansvar for skybaserte tjenester, et område som sørget for inntekter på over 80 milliarder kroner i fjor. Snart kommer han til Norge for å etablere selskapets første skysenter i Norden. Foto: Kristoffer Rønneberg

Enorm vekst

I dag er seks IT-selskaper større enn IBM. Men snuoperasjonen mot skybaserte tjenester har gitt den gamle dinosauren en ny vår. Og det handler ikke bare om selve skyen, som i bunn og grunn ikke er mer enn lagringsplass. Det handler også om skybaserte tjenester IBM skal tilby sine kunder.

Skybaserte tjenester er nå en sektor som var verdt 10 milliarder dollar – 82 milliarder kroner – for IBM i fjor. Overskuddet økte i 2015 med 57 prosent sammenlignet med året før.

Mens «Big Blue», som selskapet også er kjent som, sparker tusenvis av ansatte i andre avdelinger, ansettes folk i hopetall for å ha hodene sine godt plassert i selskapets skybaserte tjenester.

– Noe av det beste med skyen er at den gjør det lettere å få tilgang til kunnskap. Et lite oppstartsselskap har nå tilgang på informasjon og teknologi via skyen som tidligere ville vært altfor dyrt å bruke dersom de skulle basere det på lokale løsninger. Dermed blir det mye lettere å skape innovasjon, noe som igjen vil være til fordel for vanlige forbrukere, sier LeBlanc.

Nå lever Watson utelukkende i skyen

Han legger til at superdatamaskinen Watson, som er kjent for sine sjakk- og Jeopardy-egenskaper og for sine kognitive evner, nå er fullstendig skybasert.

Les også

Nå kommer Watson til Norge. Les mer om hvordan legene brukte flere måneder på kreftdiagnosen. Watson brukte ti minutter.

Dette betyr at for eksempel sykehus rundt om i verden kan bruke Watsons evne til å stille diagnoser ved å koble seg til felleskunnskapen i skyen fremfor å installere kostbare og klumpete servere i sykehuskjelleren.

I 2011 ble Jeopardy-mesterne Ken Jennings (t.v.) og Brad Rutter grundig slått av superdatamaskinen Watson. Foto: Seth Wenig / AP / NTB Scanpix

Watsons skybaserte egenskaper ble også vist frem under årets US Open-tennisturnering, der tilskuere kunne bruke Watson for å hente frem øyeblikkelige analyser og statistikk relatert til hva som skjedde på banen der og da. I tillegg sørget Watson for umiddelbar teksting av kommentatorene samt en stemmestyrt mobil-app der publikum kunne spørre om ting relatert til kampen – eller hvor nærmeste pølsebod befant seg.

– Folk kan bruke skyen til stadig nye ting. Og ofte er de ikke engang klar over at de bruker den, sier LeBlanc.

Trygg sky

Ett av områdene der mange bruker skybaserte tjenester i dag, er til epost og lagring av dokumenter og bilder. Der man tidligere laget sikkerhetskopier på DVD-er eller eksterne harddisker, er skyen blitt stadig mer utbredt som privat og kommersiell lagringsplass.

Men kan ikke det være litt skummelt å overføre filene opp i skyene på den måten? Mister man ikke kontrollen over dem da? Hva skjer om skyen slutter å fungere?

– Det er ingen grunn til å være urolig, sier LeBlanc og smiler bak den hvite barten.

– Faktisk er det mye tryggere å lagre ting i skyene enn å gjøre det privat. Bare tenk på hacking og virusangrep. Hvis du lagrer ting selv, må du hele tiden holde deg oppdatert på antivirusprogrammer og sikkerhetssoftware for å beskytte filene dine. Nå kan du overføre det ansvaret til store selskaper som sørger for at sikkerheten styrkes på kontinuerlig basis. Alt vi lagrer, er behørig kryptert. Vet du om det du har på din eksterne harddisk er kryptert på en god nok måte? spør han.

Oppretter senter i Norge

Selv om han er betalt for å ha hodet i skyene, handler jo denne teknologien også om fysiske bokser som må stå plassert et sted og samle opp all dataen som fyker rundt ørene våre. IBM satser tungt på såkalte hybridløsninger, der kundene kan basere seg på skyteknologi samtidig som de kan være trygge på at dataene er fysisk lagret innenfor en relativt liten geografisk avstand.

– Vi vil derfor være til stede i ulike markeder. Det er hovedgrunnen til at vi nå kommer til Norge, sier LeBlanc.

Les også

Ikke alle er udelt positive til den teknologiske utviklingen. Stephen Hawking frykter at kunstig intelligens kan bety slutten for menneskeheten

Senere denne måneden reiser han til Fet utenfor Oslo for å åpne selskapets første skydatasenter i Norden – et marked LeBlanc anslår vil ha en verdi på 18 milliarder dollar i løpet av noen få år.

– Ideen vår er å jobbe med lokale selskaper. I Norge samarbeider vi med selskaper som Evry, Cxense og Nordea. For bankene, for eksempel, gir skybaserte tjenester helt nye muligheter for hvordan man overfører penger gjennom den såkalte blokkjede-teknologien, sier LeBlanc.

Det er nye tider. Men kaffen er fortsatt svart og enkel. Også for IBMs skysjef.

Les mer om

  1. Teknologi og fremtidens arbeidsmarked
  2. Teknologi
  3. IBM
  4. Sjakk
  5. Nokia
  6. Apple
  7. Nordea

Teknologi og fremtidens arbeidsmarked

  1. NORGE
    Publisert:

    Her er den firebeinte robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge.

  2. DEBATT
    Publisert:

    I dag har vi «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan det bli «levere før kjøpe».

  3. DEBATT
    Publisert:

    Butikkdøden har inntatt USA for fullt. Norge kan være neste land i køen

  4. DEBATT
    Publisert:

    Mediepolitikken må bidra til omstilling og innovasjon

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Digitale hoder løser ikke bedriftenes ledelses utfordringer

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk: Tenk nytt for å få kvinner inn i ledelsen av teknologibedrifter | Silvija Seres