Økonomi

De kjøper mat som skulle vært kastet – like god men til halve prisen

77.000 tonn matvarer av god kvalitet kastes av leverandører som Findus, Orkla, Tine, Maarud, Coca-Cola og Nortura hvert eneste år. Nå jobber flere for at vi skal få kjøpe og spise disse varene.

Sandra Ome stikker alltid innom Better Price før hun supplerer med resten av det hun trenger på Kiwi. Hun er en av kundene som trives med å kjøpe mat som ellers ville blitt kastet. Olav Olsen

  • Marita E. Valvik

– Jeg går først hit og kjøper det de har her, så går jeg på Kiwi etterpå. De fleste i kollektivet mitt bruker butikken, sier Sandra Ome på vei ut av Better Price i Ås i Akershus.

Hun har tatt med seg pasta, saus og baguetter for å lage middag og lunsj de neste dagene. Mens Aftenposten er der, er det en jevn strøm kunder i den lille butikken.

– Prisene her er ca. halvparten av det de er på Kiwi. Du vet aldri hva de har, det varierer mye, sier Ome.

Onsdag 8. november kommer forskere og eksperter til Aftenpostens klimakonferanse #klodenvår for å diskutere hvordan klimaendringer påvirker måten vi dyrker mat på, og omvendt. Du kan følge konferansen på aftenposten.no fra klokken 18.00 i kveld.

Better Price er en av butikkene i Norge som selger overskuddsmat. Hvert år kastes det over 355.000 tonn mat som kunne ha vært spist i Norge. Ifølge organisasjonen Format har dette matsvinnet en verdi på rundt 20 milliarder kroner. Rundt 220.000 tonn er matsvinn fra forbrukerne.

  • Les også: Omplassert frukt reduserer matsvinn

Derfor kaster leverandørene mat

77.000 tonn mat kommer imidlertid fra matindustrien og er fullgod mat som blir produsert, men som av ulike grunner aldri når ut til butikkene. Det kan være de er feilmerket, at emballasjen er ødelagt eller at de har feilberegnet etterspørselen.

– Ta for eksempel dette, sier Lars-Kristian Leiro, og holder frem en pakke med pulled pork fra kjøttleverandøren Tulip.

– Dette var til grillsesongen, men de produserte mer enn det som ble solgt i sommer. Nå kan vi selge det i butikker som dette, det er mye bedre enn å kaste det, sier han, og viser at det er lenge til produktet går ut på dato.

Leiro har startet selskapet Verdimat, som skal kjøpe opp partier med mat og dagligvarer som ikke kommer ut i butikkene på en vanlig måte, for å forsøke å redusere svinnet.

Lars-Kristian Leiro har startet Verdimat for å redusere matsvinnet mellom industrileddet og butikkene. Olav Olsen

Tunfisk, kjøtt og boller

Leiro viser oss rundt i butikken og peker på tunfisk-boksene fra King Oscar. Tunfisk må bestilles lang tid i forveien, og det er ikke alltid like greit å vite hvor mye som selges når produktet omsider er produsert. Her så produsenten at det ikke ble solgt mange nok i de vanlige butikkene, og selv om det er over et år igjen før produktet går ut på dato, trenger de en alternativ leveringskanal.

I hyllen på den andre siden finner vi flere typer tannpasta og tannkrem. Dette er typiske varer som har stått i sjokkselgere midt på gulvet sammen med andre varer. Når kampanjen er over, må leverandøren ta tilbake det som ikke er solgt.

Her selges også ulike sesongvarer, i tillegg til fryste grønnsaker fra storhusholdninger, fisk, ferdige middagsretter, kjøtt, fryste «bensinstasjonsboller» som skal heves og stekes, sjokolade og litt brus.

– Vi ser også varer som er D-listet, det vil si at de mister plassen sin hos kjedene. Det kan skje i forbindelse med lanseringsvinduer. Leverandørene sitter igjen med store partier, forklarer Leiro.

Forsvaret og Kiwi inn i arbeidet

I dag har Verdimat avtaler med flere leverandører. Når leverandørene har et stort parti med overskuddsmat, er Leiro en av aktørene som får anledning til å kjøpe det. Deretter kan kundene, som Better Price, bestille varer fra Verdimat.

Kiwi og Meny har gått inn i et samarbeid med Verdimat. Enkelte butikker er valgt ut til å ta inn varer som ikke passer i tradisjonelle kanaler for å redusere matsvinnet. Også Forsvaret har gått inn på en avtale med Verdimat. Leiro håper sykehus og institusjoner kommer etter.

Eier av butikken Better Price på Ås Jeevan Karloss snakker med daglig leder i Verdimat Lars-Kristian Leiro om vareutvalget. – De internasjonale kundene våre, spesielt de fra Frankrike, er allerede vant til slike butikker som denne. Og jeg synes det er ekstra tilfredsstillende å drive denne butikken nettopp fordi maten her ellers ville blitt kastet, sier Karloss. Olav Olsen

Flere butikker

I tillegg finnes blant annet Holdbart-butikkene i Vestby, Fredrikstad og Skien, samt nettbutikken Matsmart. Flere driver både fysiske butikker og netthandel, som Havaristen.no, som har sin butikk på Enebakk. BestFør ligger i Oslo sentrum. Ofte selger disse butikkene varer med 40–60 prosent rabatt.

– I fjor omsatte vi 335 tonn mat, i år gjør vi regning med at det blir 700 tonn, og neste år tror vi at vi redder 2000 tonn mat fra å bli kastet, sier daglig leder Trond J. Laeng i Holdbart.

Om ikke lenge åpner han den fjerde butikken, denne gangen på Jessheim, og han jobber med å finne lokaler i Oslo.

– Vi løser et problem for industrien. Kundene våre synes det er hyggelig å finne noe man liker til en hyggelig pris, samtidig som de gjør noe for miljøet, sier han.

I dag kjøper han varer fra industrien og grossistene på samme måte som Verdimat. Men han ser heller ikke bort fra at han kan kjøpe av Verdimat direkte, om prisen og transporten er riktig.

– Nå løsner det!

– Endelig er det blitt trendy å snakke om matsvinn, og vi ser at løsninger popper opp flere steder. Nå løsner det, sier kommunikasjonsansvarlig Anne Marie Schrøder i Matvett.

Hun trekker også frem avtalen i servicebransjen, blant annet kantiner og hoteller, som har lovet å redusere matsvinnet med 20 prosent innen 2020.

En av løsningene er appen «Too Good To Go», der serveringssteder selger restemat som kan plukkes opp når de stenger for dagen.

Geir Ambro er innom Better Price en gang i uken. Hans beste kjøp er en oksestek han brukte til en stor vennefest. – Det føles godt å spise mat man ellers ville kastet, sier han med Ella (8 måneder) på armen. Olav Olsen

Røverkjøp

Tilbake i butikken på Ås treffer vi Geir Ambro med Ella på 8 måneder på armen. Han er innom en gang i uken for å sjekke hva de har. Han beskriver vareutvalget som variert og morsomt.

– Det beste jeg fant her, var en fantastisk saftig oksestek som var beregnet på storhusholdning. Jeg betalte 150 kroner, det var sikkert kjøtt for en 1000-lapp, sier Ambro. Han synes dette er et fantastisk tiltak.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kloden vår
  2. Orkla
  3. Nortura
  4. Maarud
  5. Tine
  6. Norgesgruppen
  7. Rema 1000

Kloden vår

  1. NORGE

    Forskere foreslår ekstremt tiltak: Å bygge gigantisk demning fra Norge til Skottland

  2. NORGE

    Stor interesse for Aftenpostens klimakonferanse

  3. NORGE

    Følg Aftenpostens klimakonferanse direkte fra klokken 18

  4. KOMMENTAR

    «Det går til helvete, og det er din feil»

  5. ØKONOMI

    Da han spiste tang for første gang forsto han at det kan bidra til å redde klodens klima

  6. SID

    Vi kaster for mye mat. Her er mine forslag til løsninger på all kastingen