Økonomi

Norges Bank frykter mulig renteskandale

Norske banker trikser med rentene for å tjene ekstra penger på sine kunders bekostning, mener internasjonale finansinstitusjoner.

FS00024607.jpg
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Den norske pengemarkedsrenten Nibor bestemmer blant annet renten på bankenes utlån til bedrifter (se faktaboks).

Anklagene går ut på at bankene bevisst melder inn en rente som er for høy eller lav for å tjene penger på veddemål om rentens utvikling som banken selv har gjort.

«Hvis dette ikke er markedsmanipulasjon, vet jeg ikke hva det er», skriver en stor, internasjonal bank, i et brev til sentralbanken i mars i fjor.

Plutselige hopp og fall

I flere e-poster til Norges Bank kommer de utenlandske storbankene med konkrete eksempler hvor den norske pengemarkedsrenten enkelte dager har gjort plutselige hopp eller fall, for så å komme tilbake til tidligere nivåer etter noen dager. Aftenposten har ikke fått innsyn i hvilke utenlandske banker det er snakk om.

«Fra vår posisjon, kunne vi ikke se noen markedskrefter som skulle forårsake slike svingninger», skriver en stor, internasjonal bank i en e-post 18. mai 2011.

Norges Bank tar anklagene på alvor, og uttrykker stor bekymring. I et brev til Finanstilsynet i august skriver de at det «er vanskelig å ta stilling til disse påstandene, men at utenlandske banker hevder dette er i seg selv grunn nok til bekymring».

Sentralbanken har derfor bedt Finanstilsynet vurdere en granskning av mulig juks med norske renter, viser flere brev Aftenposten har fått innsyn i.

Anklager om rentetriksing er nå under etterforskning i en rekke land. I Storbritannia og USA har to av verdens største banker allerede fått gigantiske bøter for rentemanipulasjon.

«Dette er ikke normal markedsadferd. Vi mistenker markedsmisbruk, dette er en seriøs anklage» Stor internasjonal bank i brev til Norges Bank 1. juni 2010.

— Vedder på renten - setter den feil

Den norske pengemarkedsrenten, også kalt Nibor, fastsettes daglig ved at seks banker melder inn anslag på hvilken rente de vil kreve for et usikret lån i norske kroner til ledende banker i det norske pengemarkedet. De seks bankene er DNB, Nordea, Danske Bank, Handelsbanken, SEB og Swedbank.

Nibor-renten brukes ofte som referanse for ulike derivater, lånekontrakter i verdipapirmarkedet, bankenes utlån til bedrifter og for større innlån fra markedet.

Bankene kan tjene penger på å melde inn en for høy eller for lav rente fordi bankene satser penger på rentens utvikling, og tjener penger dersom banken treffer rett.

- Det er helt klart grunnlag for å se nærmere på disse anklagene. Nibor er en viktig referanserente i det norske rentemarkedet. For at det skal fungere, er det avgjørende at det ikke oppfattes som manipulert, sier Thore Johnsen, professor i finans ved Norges Handelshøyskole.

— Det er åpenbart at banker kan ha egeninteresse av å sette renten opp eller ned på en bestemt dato, basert på hvilke renteveddemål de har gjort. Men de som foretar disse veddemålene, og de som melder inn Nibor-anslaget, er ikke de samme folkene. På grunn av store skift i utlån og innlån knyttet til Nibor, er det dessuten heller ikke alltid klart om en bank tjener eller taper på høyere rente, sier Johnsen.

«Norges Bank har mottatt henvendelser fra utenlandske banker og andre finansielle aktører der de hevder at Nibor til tider synes å være manipulert. Dette synspunktet kommer også frem når Norges Bank har møter med utenlandske banker» Norges Bank i brev til Finanstilsynet

Kan ramme bredt

Han mener en sterkt svekket tillit til Nibor-renten kan ramme bredt.

- Hvis du får store problemer rundt tilliten til Nibor, innebærer det at vi får et mindre effektivt lånemarked. Det kan igjen ramme utlån til bedrifter gjennom høyere rente, og det vil folk merke.

I fjor ble det kjent at Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet komme med tiltak for å styrke systemet for Nibor-fastsettelse. Nå viser det seg at en av årsakene er bekymring i sentralbanken om tilliten til det norske pengemarkedet i kjølvannet av anklagene om manipulasjon.

I sitt brev til Finanstilsynet skriver Norges Bank at tilsynet bør «vurdere om de skal undersøke nærmere påstandene om markedsmanipulasjon».

Fungerende avdelingsdirektør Finanstilsynet, Erik Lind Iversen, sier tilsynet ser på hvilke tiltak som kan forbedre rentefastsettelsen, slik Finansdepartementet har bedt dem om. Han er likevel taus om hvorvidt mistankene om rentejuks granskes.

- Vi utfører oppdraget vi har fått fra Finansdepartementet, utover det har jeg ingen ytterligere kommentar, sier han.

Bankene avviser anklagene

Bankene fastsetter selv både reglene og rentene, men hevder dette er «gjennomsiktig».

- Vi har ingen grunn til å tro at det skjer manipulasjon av de norske pengemarkedsrentene, fordi regimet er så gjennomsiktig, sier direktør Jan Digranes i bankenes næringsorganisasjon Finans Norge (FNO).

- At Nibor svinger mer enn andre lignende renter i utlandet, kan forklares med hvordan den blir fastsatt. Dessuten er det norske markedet lite. Norsk økonomi er liten og det er få aktører i dette markedet. Da kan svingningene bli store.

- Norges Bank sier at anklagene i seg selv er grunn nok til bekymring?

- Vi er ikke interessert i at det kommer påstander om manipulering. Vi vil ha et robust regelverk, og er i dialog med myndighetene om dette, sier han.

I et brev datert 16. august i fjor fra Norges Bank til Finanstilsynet står det om anklagene fra utenlandske banker: «FNO som klageinstans synes ikke å håndtere disse anklagene på en måte som fullt ut gjenoppretter aktørenes tillit til NIBOR som referanse.»

- Mitt inntrykk er at vi har hatt en god dialog med Norges Bank om disse spørsmålene. Vi legger stor vekt på en åpen dialog, og vårt inntrykk er at Norges Bank er fornøyd med dialogen, sier Digranes.

Utover dette ønsker han ikke å kommentere formuleringer i et brev som er unntatt offentlighet, og som han ikke har lest.

Mange måtte gå i London

I London har påstander om juks med den engelske pengemarkedsrenten Libor vokst i omfang det siste halvåret og har forgreninger til flere land. Hittil har to internasjonale storbanker godtatt å betale milliardbøter.

Ytterligere 10-12 banker etterforskes for å ha deltatt i å manipulere renter.

I Storbritannia ble tre tidligere meglere og bankansatte like før jul arrestert og siktet for å ha deltatt i rentejukset. I USA er det tatt ut tiltale mot to personer som skal ha hatt en sentral rolle i svindelen.

Libor er renten på lån mellom banker i London.

I fjor sommer innrømmet den britiske storbanken Barclays at flere medarbeidere i Storbritannia og USA hadde deltatt i slik rentemanipulasjon i en årrekke. Banken godtok å betale bøter på 2,5 milliarder kroner for å få saken ut av verden, og skandalen kostet toppsjef Bob Diamond og styreformann Marcus Agius jobben.

Like før jul innrømmet den sveitsiske storbanken UBS å ha deltatt i rentejukset. Banken godtok å betale totalt 8,5 milliarder kroner i bøter til USA, Storbritannia og Sveits.

Har du tips i denne saken? Send en mail til journalisten på okl@ap.no

Les også

  1. Milliardstraff for storbank etter rentetriksing

  2. - USA etterforsker banker for rentefiksing

  3. Flere Barclays-sjefer går av etter renteskandale