Økonomi

Forsker: Det er egen lommebok og helse, ikke miljø og etikk som styrer shoppingen

Langt flere vil bry seg om tekstilarbeidernes liv dersom uetiske klær gir kløe, mener BI-forsker Caroline Ditlev-Simonsen, og bruker palmeoljen som eksempel.

Lys Fotostudio

  • Frøydis Braathen
    Journalist

– Lenge var det kjent at bruk av palmeolje i blant annet matvarer ødela regnskogen. Likevel var det få forbrukere som reagerte før de ble fortalt at palmeolje også er helseskadelig, sier Ditlev-Simonsen.
Hun sier at forbrukerne først reagerer når noe går ut over dem selv, enten det er lommeboken eller helsen. Dessuten handler vi ikke alltid i takt med det vi sier at vi gjør.

I en undersøkelse svarte fire av ti ja på om de er villige til å betale litt ekstra for en klimakvote når de skal fly. Men når reisen skal betales, er det færre enn én av hundre kunder som betaler frivillig for klimakvote, ifølge Caroline Ditlev-Simonsen, forsker ved Handelshøyskolen BI.

Lommeboken bestemmer

Dette er et eksempel på noe forskning har vist flere ganger, forteller hun.

– Flere studier viser at folks atferd når de står i butikken ikke er i tråd med holdningene de uttrykker om samfunnsansvar. Selv om de i undersøkelser sier at de ville valgt bort produkter som er produsert på en uforsvarlig måte, gjør de noe annet når de står i butikken.

– Da er det lommeboken, og ikke hensyn til miljø og sosiale forhold under produksjon av varene, som teller, sier Ditlev-Simonsen.

  • Les også:Norske gründere starter etisk klesmerke

Lønnsomt og bedre omdømme

For mange bedrifter er derfor ikke samfunnsansvar lønnsomt, ifølge Ditlev-Simonsen. Hun ville undersøke eksempler på bedrifter som faktisk har lyktes med å gjøre samfunnsansvar lønnsomt.

– Studien viser at de som tar initiativ til samfunnsansvar internt i bedriftene er engasjerte enkeltpersoner, enten ledere, kolleger eller samarbeidspartnere, og de er gode til å overbevise bedriften om å tørre å følge opp initiativet, forteller Ditlev- Simonsen.

Små tiltak, stor effekt

Blant eksemplene hun har sett på er Bunnpris’ «Snåle grønnsaker», Choice Hotels «mindre tallerkener, mindre kast», REMA 1000s kampanje «Bort med palmeolje», Clas Ohlsons «Batterijakten», NorgesGruppens «Fjerning av vann og salt fra kjøttdeig» og IKEAs «Bærekraftig bomull».

– Det kan se ut som små tiltak, men til sammen har de stor effekt. Det er sjelden satt opp noe budsjett for initiativene, og i liten grad noen økonomisk vurdering av resultatet i etterkant. Likevel kan vi i disse eksemplene dokumentere reduserte kostnader og skifte av salg til mer samfunnsansvarlige produkter.

– I tillegg har alle prosjektene hatt en positiv effekt gjennom bedre omdømme og stolte medarbeidere, sier Ditlev-Simonsen.

– Må legge til rette for kundene

Felles for alle casene er at de er basert på samarbeid med ideelle organisasjoner. Studien viser også at opplæring av ansatte, så de forstår tiltaket, og opplæring av kunder til å velge riktig produkt er sentralt.

– For at bedriftene skal ha suksess med større samfunnsansvar, slik at det også er lønnsomt, må de legge til rette for at det er enkelt for forbrukerne å velge de samfunnsetiske produktene. Det er bedriftenes ansvar, mener Ditlev-Simonsen.
Hun har ikke undersøkt noen eksempler i tekstilindustrien, men mener at det samme prinsippet er overførbart til denne næringen.

– Forbrukere er ikke så opptatt av bærekraftigheten av produktene. Flertallet av forbrukere kjøper etter design og pris, men hvis disse produktene klør eller gir allergi er vi nok mer villige til å tenke etisk og miljøvennlig, sier Ditlev-Simonsen.

Interessert i dette temaet? Da anbefaler vi å lese disse sakene også:

«Folk kaller oss bortskjemte barn og synes det er mye grining. Da blir jeg så provosert»Hva kan du gjøre for at tekstilarbeiderne får bedre vilkår?

Jan T. Espedal

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klesbransjen
  2. Mote

Klesbransjen

  1. ØKONOMI

    BBC: Syriske flyktningbarn lager klær for vestlige kleskjeder

  2. ØKONOMI

    Stortinget ber Regjeringen utrede ny etikklov

  3. ØKONOMI

    Etisk handel er mer enn bare lønn

  4. ØKONOMI

    Norske gründere starter etisk klesmerke

  5. ØKONOMI

    Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.