Månelanding på Lillestrøm

På Lillestrøm bygger man et fjernvarmeanlegg som vil spare like mye CO₂ som et tredjedels Mongstad- testrenseanlegg. Og det er i drift.

— Vi skal bli den viktigste arenaen for fornybar energi i Norge, sier daglig leder i Akershus Energipark Frank Sagvik ubeskjedent.

Akershus Energi mener å ha bygget Europas mest moderne fjernvarmeanlegg. Teknologien er ikke grensesprengende, men kombinasjonen av ulik miljøteknologi gjør anlegget spesielt. Energikildene som utnyttes stammer i all hovedsak fra regionen: flis, søppel, solvarme og kloakk. Alt hugges, samles, kastes og «avføres» mindre enn en times kjøring fra anlegget.

Vann på termos

— Jeg kjenner ikke til noe anlegg i Norge som kombinerer så mange fornybare energikilder, sier nestleder i Bellona, Marius Holm.

70 prosent av energiproduksjonen ved fjernvarmeanlegget skal komme fra brenning av skogflis. Energien brukes til å varme opp vann som så pumpes ut til kunden eller lagres på en gigantisk «termos». Termosen har en lagringskapasitet på 1.200.000 liter.

— Et slik prosjekt gir svært verdifulle erfaringer om drift, teknologi og økonomi, sier Holm.

Varmer titusener

Hele anlegget skal være i full produksjon i 2015. 160 gigawattimer, tilsvarende oppvarmingsbehovet til 15.000 husstander, kan da pumpes ut til kundene i og rundt Lillestrøm. Men allerede i løpet av de nærmeste månedene vil anlegget produsere over 50 prosent av den endelige kapasiteten.

— Varmen herfra vil erstatte oljefyring og panelovner. Et forsiktig anslag er

at CO{-2}-utslippene vil bli redusert med 30.000 tonn i året, sier Sagvik.

Til sammenligning regner man med at et renseanlegg på Mongstad vil redusere CO{-2}-utslipp med 100.000 årlige tonn.

Publikumssenter

Akershus Energipark har også ambisjoner om å bli en turistmagnet. Energiparken ligger an til å passere 1000 besøkende i løpet av 2010.

— Folk fra Ukraina, Litauen, Sverige, Danmark og mange steder i Norge har vært innom. Vi forbereder oss på å håndtere denne formen for energiturisme, sier Sagvik.

Til å ta i mot besøkende bygges det et publikumssenter med auditorium med plass til skoleklasser. Selve anlegget er bygget med ekstra plass mellom maskiner, rør og ovner, der grupper med besøkende kan guides rundt og forskere kan utføre målinger.

Forskning

HyNor og Institutt for energiteknikk på Kjeller skal bruke anlegget til å eksperimentere med produksjon av hydrogendrivstoff til biler. Høgskolen i Akershus har fått sponset et professorat og skal starte opp et nytt masterstudium i energi og miljø.

— Anlegget er veldig godt tilrettelagt for forskning, sier dekan ved høyskolen, Petter Øyan.

Investering

For Akershus Energi er imidlertid anlegget først og fremst en kommersiell investering. Kraftprodusenten har investert 500 millioner kroner og er nødt til å tjene penger.

— Vi regner med å gå i pluss i løpet av et par år, sier Sagvik.

Det hadde ikke vært mulig uten store tilskudd fra statlige Enova.

Staten har bidratt med tilsammen 73 millioner til prosjektet.