Økonomi

Kolonial.no mener prisregulering på mat kan gi lavere priser og bedre utvalg

– Dominerende leverandører må selge samme vare til samme pris til alle kjedene. Det gjør de i Danmark, og der er det jevnlig priskonkurranse og bedre utvalg, sier sjefen i Kolonial.no.

Sjefen i Kolonial.no mener dominerende leverandører bør selge varene sine til samme pris til alle kundene. Slik det er i dag, er det umulig å konkurrere på like vilkår. Derfor er maten dyr og vareutvalget dårlig, mener han. Paal Audestad

  • Marita E. Valvik

Nettmatbutikken tar for første gang bladet fra munnen og forteller om hvordan det er å være nyetablert gründerselskap i en etablert dagligvarebransje.

1. oktober la Næringsdepartementet frem en rapport som blant annet konkluderte med at det største hinderet for nye aktører er den store forskjellen i innkjøpspriser.

Kolonial.no-sjef Karl Alveng Munthe-Kaas påpeker at maten i Norge er dyr sammenlignet med i andre land.

– Samtidig er nordmenn blant Europas minst fornøyde forbrukere.

– I tillegg er vi dårlige på innovasjon, legger han til – og mener prisregulering er løsningen.

  • LES OGSÅ: Du må betale mer for den dyreste kyllingfileten – slik at den billigste kan bli enda billigere.

20 prosent forskjell

Da han startet Kolonial.no, betalte han 20 prosent mer enn Norgesgruppen for innkjøp av de mest kjente merkevarene. Det var ingen forhandlingsmuligheter, og de store leverandørene brukte argumentet om at de som kjøper mest, får den laveste prisen.

– De flinkeste kjedene, som har holdt på i årtier, har et overskudd på 3 prosent. Da blir det umulig for nye aktører å tjene penger med et innkjøpshandicap på 20 prosent, sier Munthe-Kaas.

Imidlertid satset mindre norske og store utenlandske produsenter på den nye aktøren, og de har mindre prisforskjeller enn de store norske har. Kolonial.no har også inngått et samarbeid med Rema 1000 for å få tilgang til rimeligere varer.

Seks leverandører har halve markedet

– De seks største leverandørene i norsk dagligvarehandel står for 50 prosent av omsetningen. I tillegg er mange av merkevarene dominerende, flere har mellom 60 og 90 prosent markedsandel på sine områder, sier Munthe-Kaas.

Det er disse merkevarene han mener bør prisreguleres. Det betyr at et lastebillass Grandiosa i hans øyne bør koste det samme for Norgesgruppen som for helt nye aktører.

– Dette er den aller viktigste grunnen til at vi måtte samarbeide med Rema. Samarbeidet gjør at vi kan konkurrere med de øvrige lavpriskjedene, sier Munthe-Kaas.

Han ser for seg en løsning som blant annet benyttes i meieri- og drikkevaremarkedene i Danmark. Der én leverandør har en dominerende stilling, selges varen til samme pris til alle kunder.

– Når Rema, Coop og vår innkjøpspris går ned, vil vi skru ned prisene til forbruker. Samtidig vil Norgesgruppen få en høyere innkjøpspris, men de kan ikke skru opp prisene så lenge andre ligger lavere. Dette er store og viktige varer – som Grandiosa, melk og øl, sier han.

Han legger til at de håper at de nå kan være med på å endre hele dagligvaremarkedet.

– Når vi ikke lenger har Remas skuldre å støtte oss på, er vi ute blant ulvene.

Ringnes er verstingen

Kolonial-sjefen trekker frem Ringes som en versting. I dag er bryggeriet «bestevenn» med Rema 1000. Rema-sjef Ole Robert Reitan har tidligere sagt til Aftenposten at det var helt nødvendig å inngå en slik avtale for å få konkurransedyktige priser.

For Rema ble «bestevenn»-avtalen med Ringnes imidlertid kostbar. De har tapt markedsandeler og omdømme etter at de ga hylleplassen til Ringnes i stedet for blant andre Hansa Borg, Mack og Coca-Cola.

Selv om Kolonial.no har en avtale med Rema, får de ikke kjøpe varer fra Ringnes gjennom Rema-systemet.

– Ringnes bruker, i likhet med flere andre dominerende norske produsenter, prisdifferensiering for å holde konkurrenter ute, slik at de kan kontrollere markedet selv, mener Munthe-Kaas.

Siden de fremdeles har Hansa og Mack i sitt sortiment, får de ikke prisene Rema har forhandlet frem.

Munthe-Kaas presiserer at stordriftsfordeler skal ha en verdi. Det å være en god forhandler, ser han også på som en fordel. Men han mener at priskonkurransen er så fastlåst at det går ut over forbrukerne.

– Rema, Coop og vi sponser i dag Kiwis muligheter til å vinne pristester.

Innkjøpspriser som maktmiddel

Han mener det har oppstått et «svært uheldig interessefellesskap» mellom de største norske leverandørene og Norgesgruppen, den suverent største dagligvareaktøren, som alene har over 40 prosent av markedet.

– Leverandørene holder på denne prisforskjellen for å holde andre aktører, både konkurrenter og nye kjeder, ute, slik de gjorde med Lidl. Norgesgruppen takker for gode betingelser ved å ha den høyeste andelen merkevarer fra store leverandører. Det er ikke lett å etablere en ny merkevare i Norge, trolig tar det mellom 10 og 15 år, sier Munthe-Kaas.

Han bruker Grandiosa som eksempel på situasjonen.

I dag er Grandiosa klart markedsleder i pizzakategorien. Dersom eksempelvis Rema er lei av å betale mer enn Norgesgruppen for et lastebillass med pizza, kan de velge å kjøpe konkurrenten Dr. Öetkers pizza.

– I det Rema tar et slikt valg, vil Orkla (som eier Grandiosa) straffe Rema på andre områder, som ved å øke prisen på Nora syltetøy eller Omo vaskemiddel. Dette skrives det ikke om, det snakkes ikke om, men det er det som skjer. Derfor får vi ikke nye varer eller leverandører inn i markedet, mener han.

Orkla og Ringes: – Ingen kommentar

Både Orkla og Ringnes, to av de største norske leverandørene, sier at de ikke har anledning til å kommentere avtalene de har inngått med sine kunder.

– I vår bransje, som i de fleste andre bransjer, er volum en av de viktigste driverne på pris. Jo mer man handler, desto bedre pris har man mulighet til å oppnå, sier kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes.

Han legger til at de er overrasket over påstandene fra Kolonial.no.

– Kolonial.no er en profesjonell aktør og kjenner både bransjen og markedsmekanismene. For øvrig har vi ingen kommentar, sier han.

Konserndirektøren for samfunnskontakt i Orkla, Håkon Mageli, legger til at de hele tiden har tatt til orde for en lov om god handelsskikk og en ombudsmannsordning.

– Dette er fortsatt vår politikk i denne type spørsmål, sier han – og legger til:

– På generelt grunnlag er det jo slik at jo mer åpenhet, desto bedre er det.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Maten vår

Maten vår

  1. ØKONOMI

    Interessert i billige matvarer? Nå er det trolig for sent.

  2. ØKONOMI

    Peppes vil ta en bit av Grandiosa

  3. ØKONOMI

    Konkurransetilsynet skeptisk til priskrig på julematen

  4. ØKONOMI

    Butikkene har to knep for å få deg til å betale for priskrigen på julemat

  5. ØKONOMI

    Næringsministeren mener dårlig dagligvarekonkurranse har «store skadevirkninger»

  6. ØKONOMI

    Rema-kundene har glemt bommertene