Økonomi

Jegerne treffer som aldri før

God forvaltning og endret landbruk gir norske jegere mye å skyte på.

26840360_doc6mlc01jfivteey0g2hd-iQLhqCsBcJ.jpg

  • Sigurd Bjørnestad

«Statistisk sett» er en serie i Aftenpostens magasin Økonomi & Karrière.

Antallet hjorter og elger truffet av jegerne har gått rett til værs siden tidlig på 1970-tallet. De siste årene har antallet felte dyr ligget mellom 35.000 og 40.000 for hver av dem.

Antall felte elg har femdoblet seg siden årene etter 1970, mens antallet felte hjort har mer enn tidoblet seg.

Antallet felte reinsdyr svinger mye mer opp og ned.

I jaktlandet Norge har Statistisk sentralbyrå jaktstatistikk tilbake til 1889. Kurvene forteller historiene om bedre viltforvaltning og endret landbruk.

1110statistisk.pdf Anne Gjertsen

Elgen fikk mer matProfessor Torstein Storaas ved Høyskolen i Hedmark starter med elgen.

— I 1960- og 1970-årene ble skogbruket lagt om til å hugge på store flater i stedet for spredt hugging av noen få trær her og der. Slike store hugstflater gir mest mat til elgen, og elgstammen økte kraftig, sier h an.

I tillegg ble viltforvaltningen mye bedre. Jegerne fikk beskjed om å rette geværet mot kalver, okser og ungdyr.

— Elgmor fikk gå i fred. Dermed ble det født flere kalver. Før 1970 ble det sett på som uetisk å skyte kalver. I stedet ble mor skutt, slik at kalven likevel ofte døde i løpet av vinteren, sier Storaas.

Ved å skyte kalven og spare mor ble grunnlaget for økt elgstamme ytterligere styrket.

Men de store hugstflatene fra de siste tiårene er nå i ferd med å gro igjen. Storaas har gode data som viser at det nå er mye mindre elgmat i mange skoger.

— Bestanden er i ferd med å bli mindre. I deler av Østerdalen er den nær halvert de siste 5–10 årene, sier han.

- Jeg har skutt 12 elger i midt liv, i snitt én hvert år, sier skiløperen Niklas Dyrhaug. Men han har aldri fått elgen servert på denne måten.

Noen ganger blir jaktturen mye kortere enn planlagt: Skjøt storoksen utenfor stuedøren

Hjort overalt

For lenge siden levde det meste av hjorten på Vestlandet. Men der som ellers har skogen grodd til, slik at den ble vanskelig å få has på i det vanskelige vestlandsterrenget.

— Hjortestammen på Vestlandet økte og hjorten spredte seg over hele landet, sier Storaas.

Felles for hele landet er at husdyrene har flyttet ut av skog og utmark. Innkjøpt fôr basert på soya er billigere enn å ha dyrene på beite. Dermed rykker hjorten inn i utmarka.

— Hjortestammen har økt kraftig, og de sist årene er det skutt omtrent like mange hjort som elg, sier Storaas.

Vill rein gjør som den vil

Tallene for fellingen av rein følger ikke de samme kurvene som elg og hjort. Reinsdyrene flytter over store områder og er utsatt for svingende næringsgrunnlag.

- Rein er avhengig av lav for å komme gjennom vinteren. Dette er en begrenset ressurs og tilgjengeligheten varierer med beitepresset, sier Storaas.

Det blir stadig mindre norsk villmark for de vandrende reinsflokkene.

— Jakten er inndelt i områder med hver sin kvote. Store flokker av rein flytter seg mellom områdene. Dette gjør at både totalen og fellingen i de ulike jaktområdene går opp og ned som en jojo, sier Storaas.

Matauk i stedet for hobby

De lave fellingstallene ved starten av SSBs kurver på 1890-tallet er sterkt påvirket av det Storaas kaller "grunneiernes jaktpress".

En elg eller noen reinsdyr kunne da være et vært viktig tilskudd av kjøtt til et lite gårdsbruk.

— Mot slutten av 1800-tallet var det nesten ikke vilt igjen. Det var ingen planmessig forvaltning. Grunneierne kunne jakte på egen grunn, og det var all grunn til å skyte den elgen som gikk i egen skog. Ellers gikk den bare over til naboen. Først mye senere fikk vi en forvaltning der grunneierne måtte samarbeide, sier Storaas.

  1. Les også

    Her er de ti billigste byene i verden

  2. Les også

    Vi lever ikke av oljen

  3. Les også

    Varmere klima har endret alkoholvanene

  4. Les også

    Fikk nok av jobben - sa opp

Relevante artikler

  1. REISE

    Jaktopplevelsen i det skotske høylandet er noe helt utenom det vanlige

  2. A-MAGASINET

    – Dette er en kamp for tilværelsen. På alle måter.

  3. VITEN

    «Utbruddet av skrantesyke er et tidsskille i norsk naturforvaltning»

  4. VITEN

    Flerdobling i antall villrein som må skytes for å unngå skrantesyken

  5. KRONIKK

    Kronikk om den siste ulvejakten: Det er ikke sauen som driver ulvemotstanden

  6. NORGE

    For første gang siden 1890-tallet er en bjørnebinne med unger skutt under lovlig jakt