Økonomi

Lavere formuesskatt tenner ikke Vestlandets bedriftsledere

Formuesskatten betyr lite for bedriftslederne på Vestlandet når de skal skape nye jobber. Kutt i skatt på arbeidskraft er mye viktigere.

Statsminister og vestlending Erna Solberg (H) har de siste dagene vært på turné langs kysten, fra Trønderlag og helt til Sørlandet. Hun hadde mange stopp på Vestlandet underveis. Foto: Stein Bjørge

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

«Norge trenger flere jobber» blir det sagt i alle valgdebattene om økonomi og sysselsetting. Sparebanken Vest har fått Respons Analyse til å spørre 700 bedriftsledere på Vestlandet om hvilken skattelette som vil gjøre det lettere å ansette flere.

Svaret fordeler seg slik:

  • 60 prosent - arbeidsgiveravgiften
  • 13 prosent - skatten på overskudd
  • 10 prosent - formuesskatten
  • 1 prosent - skatten på utbytte
  • Resten er «usikre»

Det betyr at bedriftslederne helst vil ha skattelette på den skatten som er lagt direkte på lønnsutgiftene.

Les også

LES OGSÅ: Her er Støres planer for de 100 første dagene dersom han blir statsminister

Skiller ledere og eiere

Konserndirektør Ragnhild Fresvik, Sparebanken Vest. Foto: Jan Henning Aase

I debatten om skatt er det stor oppmerksomhet om formuesskatten, mens ingen diskuterer arbeidsgiveravgiften.

– I vår undersøkelse er det flest bedriftsledere som er spurt. De er nok mest opptatt av arbeidsgiveravgiften fordi den viser seg rett i overskuddet. Hvis man hadde spurt eierne, ville trolig dét påvirket svarene, sier konserndirektør Ragnhild Fresvik i Sparebanken Vest.

Hun legger til at bedrifter kan finansiere videre vekst på to måter: Ved å bygge opp overskudd eller ved at eierne eller bankene skyter in ny kapital.

– Synet på skatt vil nok avhenge av om du er leder eller eier, sier hun.

Les også

LES OGSÅ: NHO har spurt bedriftseierne. De mener det vil ansettes flere hvis formuesskatten forsvinner.

En stor og viktig skatt

Arbeidsgiveravgiften varierer mellom 14,1 prosent på lønnsutgiftene i sentrale strøk og null helt i nord.

Det er en av de mest innbringende skattene. Finansdepartementet anslår at den ga hele 175 milliarder kroner i statskassen i fjor. Anslaget for formuesskatten i år er rundt 14 milliarder kroner.

– For politikerne er det absolutt verdt å merke seg bedriftenes tilbakemelding på hvor skoen trykker skattemessig når det gjelder å få flere folk i arbeid, sier Fresvik.

Les også

LES OGSÅ: NHO hevder formuesskatten har økt

Lavere skatt er viktigst

Når det gjelder prioriteringer for den kommende regjeringen svarer bedriftslederne at lavere skatt og bedre veier er det viktigste.

«Lavere skatter og avgifter» blir nå sett på som mye viktigere enn for fire år siden og har inntatt førsteplassen i spørreundersøkelsen.

«Veier og samferdsel» følger hakk i hær og blir også sett på som svært viktig for bedriftens suksess. Det er like viktig som for fire år siden.

Skatt og veier er suverent på topp i ønskelisten.

Les også

LES OGSÅ: To partiledere. To store intervjuer. Slik vil Erna Solberg og Jonas Gahr Støre lede Norge.

To farer som er borte

To andre utfordringer har falt langt nedover på listen over prioriterte oppgaver, sammenlignet med for fire år siden: Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og lavere lønnsvekst.

Det reflekterer at høyt utdannede arbeidstagere på Vestlandet har mistet jobben på grunn av nedturen i oljenæringene. Nå er det lettere å få tak i gode folk til ledige jobber.

Den norske lønnsveksten har reagert på de dårligere tidene med å falle sterkt. Derfor har ønsket om lavere lønnsvekst falt nesten til bunns på Vestlandsledernes liste.

I de fire gode årene frem til og med 2013 var den årlige lønnsveksten i gjennomsnitt knapt 4 prosent. I de fire årene frem til og med 2017 ligger den an til å bli rundt 2,5 prosent i årlig gjennomsnitt.

Les også

LES OGSÅ: Bare 2 av 15 tvangssammenslåtte kommuner vil reversere

Positivt og moderat

Ellers viser Vestlandsindeksen at det har gått stadig bedre i landsdelen.

– Sysselsettingen har økt og lønnsomheten er bedret. Investeringene er stabile, men etterspørselen har gått noe tilbake, sier Fresvik.

Men hvis lederne ser fremover, så har optimismen dempet seg siden sist de ble spurt.

– Forventningene blant næringer nær oljen har steget lenge, men faller litt det siste kvartalet, sier hun.

Fresvik oppsummerer:

– Det verste er bak oss og sysselsettingen stiger. Utviklingen er moderat positiv, men den helt store oppgangen lar vente på seg, sier hun.

Det er selvsagt variasjoner mellom næringer og fylker. Et positivt ytterpunkt er turistnæringen i Sogn og Fjordane.

Ytterpunktet i negativ retning er hoteller og restauranter i Rogaland. Lavere fart i oljenæringene merkes fortsatt rundt bordene og i bookingen.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Formuesskatt
  3. Økonomi
  4. Samferdsel