Nordea-sjefen trøster seg med dyr laks
Nordea-sjef Snorre Storset tror ikke oljenedturen er over. Men underveis gleder han seg over at laksen er dyr og boligbyggingen høy.
«Dugnad satt i system.»
Slik oppsummerer Nordea-sjefen Snorre Storset norsk næringslivs evne til å møte halvert oljepris og raskt fallende oljeinvesteringer.
– Ansatte høyt og lavt i norske bedrifter har stor evne til å sette seg ned ved det samme bordet, snakke sammen og deretter ta en dugnad for å komme seg gjennom vanskelighetene, sier han.
Fra sitt utkikkspunkt i Norges nest største bank følger han omstillingene i en oljeplaget norsk økonomi.
– Nedturen i oljen er ikke over. Investeringene vil falle også i 2017 og mange vil fortsatt slite, sier han.
Terje Søviknes overtar næring i historisk krise
Mye går bra
Men når han ser utover de ulike næringene, ser han også næringer som går bra.
– Sjømatnæringen går helt fantastisk. Lakseprisen er høy, og det ser ut til at den holder seg høy utover i 2017, sier han.
I tillegg peker han på bygg og anlegg.
– Boliginvesteringene er nå høyere enn investeringene i olje – og gassektoren. Dette gir gode bidrag til veksten i økonomien. Store offentlige investeringer i jernbane, veier og annen infrastruktur bidrar også til god fart i næringen, sier han.
Også i aluminium og annen prosessindustri ser han et positivt bilde.
Forskjeller i Norden
Storset sitter i konsernledelsen i Nordens største bankkonsern og kan dermed sammenligne evnen til omstilling i de ulike nordisk landene.
– Norge og Sverige har veldig forskjellig næringsliv. Svenskene har i mange tiår bygd opp store globale industribedrifter, sier han.
Dette betyr noe for møtet med fremtiden.
– Veien fremover er nøye planlagt og svenskene er flike til å møte langsiktige endringer i markedene og teknologien. Vi har noe å lære av svenskene når det gjelder å tilpasse seg det forutsigbare, sier han.
Storset ser på finsk næringsliv som mer kommandostyrt.
– Der er det mer opp til sjefen å bestemme veien videre, sier han.
Norge med svingende priser
Svenskene har Ericsson, H&M, Ikea, Volvo, Scania og Spotify som globale merkenavn innen industri, handel og digital økonomi.
Norge har olje, fisk og vannkraft i stedet. Her er de ytre rammene annerledes.
– De ytre endringene som rammer Norge er ofte bortimot umulige å forutsi. Endringene kommer brått og de kan være store i både negativ og positiv retning. Fallet i oljeprisen var et økonomisk sjokk for landet, sier Storset.
Norge er utsatt for svingende oljepriser, svingende laksepriser, svingende tankrater, svingende aluminiumspriser og svingende kraftpriser. Store inntekter kommer fort – og forsvinner fort.
Norge med fiskere
Når Storset ser på norsk næringsliv, tenker han på fiskerne og deres arbeidskultur.
– Båtene drives mellom ytterpunktene kokende hav og svart hav. De må raskt tilpasse seg endringer. De må ta et ekstra tak i gode tider, samtidig som de må leve gjennom nedtur med svart hav. Jeg tror vi finner noe av denne kulturen i norsk næringsliv. Det er en styrke i disse omstillingstider. Vi står for en støyt, sier han.
– Er det er problem for et land å være så avhengig av naturressurser som Norge er?
– Det er bra å være velsignet med naturressurser. Utfordringen er å utvikle teknologi rundt de ressursbaserte næringene. Deretter må vi ta denne teknologien over på nye områder. Olje og offshore har mye avansert teknologi vi kan utnytte i andre næringer, sier han.
Tre av fire oljerigger uten kontrakt sommeren 2017
Kunnskapen blir ikke borte
Storset viser til Finland. Nokia falt brutalt ned fra tronen som verdens største produsent av mobiltelefoner.
– Flinke folk med nye ideer har startet mange spennende og levedyktige bedrifter. Noe av det samme skjer i Norge med folk som mister jobben i oljeindustrien. Kunnskapen og oppfinnsomheten blir ikke borte selv om de gamle jobbene blir borte, sier han.
Samtidig mener Storset næringslivet må lære av feilene oljenæringene gjorde i oppgangstidene.
– Det gjelder å ikke legge seg på et høyt kostnadsnivå. Hestekuren i oljenæringene gjør at kostnadsnivået nå er dramatisk mye lavere. Sjømatnæringen må passe seg så den ikke legger seg til dårlige kostnadsvaner i de gode tidene som er nå, sier han.
Etter å ha tenkt seg litt om nyanserer Storset det klassiske bildet av fiskeren.
– Litt mer nøkternhet etter en god fangst kan kanskje være av det gode!
