Syv av ti nystartede bedrifter går dukken

Det er knallhardt å starte ny bedrift, og de fleste går dukken relativt raskt. Bare 30 prosent av foretakene som ble etablert i 2007 var fortsatt aktive i 2012, viser fersk statsistikk.

Den hyggelige siden med nyetableringene er også like klar: De foretakene som overlevde, hadde fire ganger så mange sysselsatte i 2012 som i 2007, viser tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Mange faller imidlertid fra:

Tallene bak oversikten viser at det i 2007 var 48.952 nyetablerte foretak. Etter fem år var bare 14.601 av disse fortsatt aktive.

I Bedriftsforbundet, som organiserer mange av de små og mellomstore bedriftene her i landet, blir direktør for næringspolitikk og kommunikasjon, Eirik Kollerøy, ikke overrasket:

Mange rammes av uflaks!

— Det er ikke uvanlig at man ikke klarer seg de første gangene man starter opp for seg selv. Som statistikken viser så forsvinner litt over 70 prosent etter fem år. Mange av våre medlemmer som i dag er eiere av solide virksomheter har opptil flere forsøk bak seg. Men det handler ikke nødvendigvis om at ideen bak virksomheten er dårlig fundert. Finansiering og konkurranseforhold kan briste. Og det er lett å være etterpåklok, sier Kollerøy.Han tror de som mislykkes ikke sjelden rammes av direkte uflaks:

— Ja, uflaks, mangel på nettverk og erfaring eller finansieringssvikt er gjengangere blant de som mislykkes. En ide kan dessuten se svært lovende ut på papiret, men i praksis kan det være utfordrende å realisere, spesielt hvis markedet du utfordrer har tøff konkurranse i utgangspunktet og mange aktører kjemper om oppmerksomhet fra kundene, mener Kollerøy.

Ikke så nøye nok med pengebruken

DNB har man den senere tid satset ressurser på å gi en innføring til de som sysler med å starte sin egen bedrift. Kjerstin Braathen, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB, mener det ofte svikter på de grunnleggende ting når et forsøk på å starte egen virksomhet går skeis:

— Som bank ser vi at det er veldig viktig å ha full fokus på økonomien. Det er meget viktig å få inn utestående fakturaer. Får du ikke inn pengene kundene skylder deg, blir du selv lett en dårlig betaler og dette kan gå utover bedriftens likviditet. I tillegg må man ha god kostnadskontroll slik at kostnadene holdes så lave som mulig, sier hun.

Dropper det helt grunnleggende

Braathen fremhever også at mange nystartede mangler det helt grunnleggende:— Vi ser også at det er relativt få som lager en forretningsplan før de starter sin egen bedrift. En forretningsplan er nyttig både å lage og ha fordi du må gå igjennom mange problemstillinger og du må finne gode løsninger til disse, mener hun.

Kollerøy i Bedriftsforbundet mener tallene ikke viser at det startes for mange virksomheter her i landet:

— Nei, det er utelukkende positivt at mange starter eget, selv om mange ikke overlever. Vi skulle ønske det ble startet flere. De som starter egen virksomhet tar stor personlig risiko. Derfor er det et sunnhetstegn for vår økonomi at mange tar sjansen. Nye virksomheter skaper arbeidsplasser og kommer forbrukerne til gode med nye løsninger og konkurransedyktige priser, mener han.

Disse blir hardest rammet

Det finnes ingen statistikk over hvilke bransjer som er mest rammet av mislykkede etableringer, men ifølge Bedriftsforbundet har bedrifter som har vært påvirket av oljeindustrien eller import fra utlandet blitt ekstra hardt rammet som følge av finanskrisen. Dessuten er Norge storselger av kunnskap gjennom konsulenttjenester, og mange av disse går dukken.

I DNB fremholder Braathen at man nå ser at det er flest konkurser innen varehandel og bygg- og anleggsbransjen.

Høyest overlevelsesgrad hadde foretak etablert i Sogn og Fjordane, hvor 37,5 prosent av foretakene etablert i 2007 fortsatt var aktive i 2012. I Oppland overlevde 35,4 prosent av foretakene i samme periode, mens 34,7 prosent av foretakene etablert i Vest-Agder overlevde.

Lavest overlevelsesgrad hadde foretakene som ble etablert i Oslo, med kun 25,7 prosent.

Nyetablerte bedrifter i Hordaland hadde en overlevelsesgrad på 28,2 prosent, mens Akershus og Hedmark begge hadde 28,3 prosent. Etter fem år var det likevel flest foretak igjen i Oslo, da det var der det ble etablert flest: 10.546 i hovedstaden, mot 786 i Sogn og Fjordane.