— Ingen forvarsel, ingenting. 16. november i fjor gikk jeg ut døren fra arbeidsplassen for siste gang. Oppsagt, forteller Lill Christin Salte.

Ved utgangen av mars var 85.471 personer registrert som helt arbeidsledige hos Nav. Dette er 5800 flere enn samme tid i fjor, og tilsvarer 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten er høyest i Rogaland med 4,7 prosent.

— Ingen som ikke har vært i en oppsigelsesprosess, forstår hvor tøff opplevelsen er. At noen tar et såpass viktig valg for deg, som å ta fra deg arbeidet, føles ikke greit. Det er null trøst i at vi er mange som nå mister jobben, sier Lille Christin Salte, som har arbeidet i oljenæringen i Stavanger. Som arbeidsledig følte hun seg udugelig og begynte å tvile på sin egen kompetanse.

Hun ble rådet til å bruke nettverket sitt og sosiale medier til å fortelle at hun var ledig på jobbmarkedet. Bevisst lot hun det være. I stedet prioriterte hun trening.

Grubler om framtiden

Lill Christin Salte løper intervaller i de 306 trappetrinnene som fører opp til Hanafjellet, noen få kilometer unna Sandnes sentrum. Personlig trener, Tone Lise Stokkeland, leder an, tett fulgt av Anne Lise Jensen, som mistet jobben i januar i år.

— Hjemme sitter jeg ofte og grubler over hva framtiden bringer. Fellesskapet, være ute i frisk luft og kjenne at kroppen virker, gir enorm glede. Treningen er medisin, sier Anne Lise Jensen og gir følgende råd til andre som havner i samme situasjon:

Tren! Finn en gjeng, treningsmiljøer fører til kontakter som utvider nettverket ditt. Stå opp tidlig om morgenen, kom deg ut. Prøv noe du ikke har gjort før. Bekymre deg ikke for at du er i dårlig form. Du finner alltid noen på ditt eget nivå.

Trening for ledige

Tone Lise Stokkeland leder flere ukentlige treninger. Hun vet så altfor godt hvordan det føles å være satt på sidelinjen.

— En morgen kom jeg meg ikke ut av sengen. For mye av alt, over for lang tid, slukte kreftene. Diagnose: Angst og depresjon. Jeg begynte å trene, tok tiden til hjelp og kom på rett kjøl.

Hun ble såpass inspirert av egen framgang at hun utdannet seg til personlig trener og har drevet egen virksomhet i ett års tid. Nå etablerer hun egne treninger på dagtid, velegnet for arbeidsledige. Alle øktene foregår ute i nærmiljøet.

For noen få dager siden fikk endelig Lill Christin Salte ny jobb.

— Jeg kjenner så mange som nå går arbeidsledige at jeg ikke turde å dele gleden med andre. Jeg ble superglad for jobben, men fikk rett og slett dårlig samvittighet, forteller hun.

Store helseforskjeller

Professor i sosiologi ved NTNU, Terje Andreas Eikemo, forsker på sosiale helseforskjeller, altså hva som gjør at noen har bedre helse enn andre, og hvorfor noen kan forvente å leve lenger enn andre. Han er opptatt av å se på ulike deler av befolkningen, etter utdannelse, kunnskap, økonomi og yrke.

Sammen med forskerne Steinar Krokstad og Christoffer Holseter har Eikemo sett på helsetilstanden til arbeidsledige:

Folk uten jobb, med lav utdannelse og dårlig økonomi har i gjennomsnitt dårligere helse enn de med bedre økonomi, men klager ikke mer over helsen sin enn hva ressurssterke gjør.

— Når vi sammenligner menneskegrupper, vil alltid de med høy utdannelse og høy inntekt ha bedre helse enn dem med lav inntekt og lav utdannelse. Her er det ikke snakk om forskjeller mellom de som har mye og lite, men også forskjell mellom de som har mest og nest mest. Slik er dessverre naturloven, men vi jobber stadig med å finne ut hva som kan bidra til å redusere forskjellene i samfunnet som helhet, sier han, og fortsetter:

— Å bli arbeidsledig i seg selv, er ikke nødvendigvis årsaken til dårlige helse, men de som har dårlig helse har større sjanse for å bli arbeidsledige.

- Hva bør arbeidsledige gjøre for å takle situasjonen best?

— Jeg tror at arbeid er den aller viktigste enkeltfaktoren for god mental og fysisk helse. Å føle seg til nytte er et viktig menneskelig behov. Vær blant folk. Ensomhet er kanskje enda farligere enn røyking. Delta i treningsgrupper, ikke nødvendigvis for å komme i toppform, men for å være sammen med andre. Skulle du senere slutte å trene, vil du fortsatt kjenne dem som du trente sammen med, altså vil langtidsvirkningene ha positive konsekvenser for nettverket. Hvis folk er redde for å være med i treningsgrupper fordi de mener at formen ikke er god nok, bør de tenke at den fysiske delen ikke er det viktigste. Der man møter folk dukker også uventede muligheter opp.

Nordmenn lever lenger i nedgangstider

Venke Furre Haaland, postdoktor ved Universitet i Stavanger, har sammen med Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå forsket på hva som skjer med befolkningen i nedgangstider. Studien deres er basert på befolkningen i Norge mellom 1977 og 2008.

Mange frykter at flere blir uføre når arbeidsledigheten stiger. Men det motsatte skjer for befolkningen som helhet.

— Studien viser at når arbeidsledigheten stiger med ett prosentpoeng, reduseres dødeligheten i befolkningen med 0,5 prosent. Det stemmer overens med studier fra andre land, som USA og i Europa. Årsaken til at dødeligheten synker i nedgangstider, vet forskerne imidlertid lite om, men foreslåtte forklaringer er at vi i gode tider stresser mer, jobber mer og lever mer usunt.

Les også: