Økonomi

Næringsministeren vil ha vaktbikkje for matbaronene «relativt raskt»

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har vært i London for å se hvordan britene regulerer dagligvarebransjen.

«Besnærende», sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen om hvordan Storbritannia løser maktproblematikken i dagligvaremarkedet. – Vi trenger et tilsyn i Norge, sier statsråden.

  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Politikerne i Norge er så bekymret for makten i dagligvarebransjen, at de tidligere i år ba Regjeringen innføre en «lov om god handelsskikk» i bransjen.

Denne uken tok næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) turen til London for å lære av Storbritannia. Britene har opprettet et tilsyn for å håndheve sin versjon av en lignende lov.

  • Les Høyres forslag: Høyre vil utrede drastiske tiltak i matmarkedet for å få flere matbutikker på nett

– Dette er en besnærende løsning, sier Isaksen etter møtet med ombudet Christine Tacon.

Han peker på at ombudet i dag koster 7 millioner kroner. Det er fem–seks ansatte, og de er samlokalisert med det britiske konkurransetilsynet.

– Det er ubyråkratisk, og hun får gode resultater. De løser mange av konfliktene i bransjen i samtaler med aktørene, sier Isaksen.

Gode resultater

Det som er felles for Norge og Storbritannia, er at beskyldninger om misbruk av makt har preget debatten i dagligvaremarkedet.

De siste diskusjonene i Norge går ut på at Rema og Kolonial.no mener de må betale mer for eksempelvis Pizza Grandiosa enn Norgesgruppen, noe som fører til at Rema og Kolonial.no ikke kan konkurrere på like vilkår med Norges største dagligvareaktør.

I dag er praksisen at den som kjøper mest, får den laveste prisen. Når Norgesgruppen, som eier Kiwi, Meny, Spar og Joker, er nesten dobbelt så stor som de andre to aktørene, påvirker det prisene mye.

Isaksen er ikke sikker på om dette britiske organet er direkte overførbart til Norge, men han mener det er en svært aktuell modell å ta utgangspunkt i når de skal utrede hva de skal gjøre her til lands.

– Vi bør få et tilsyn på plass relativt raskt, enten før utgangen av 2019 eller tidlig i 2020. Det er fornuftig at dette kommer samtidig som loven. En lov trenger å bli håndhevet, sier Isaksen.

Skal ikke være konkurransetilsyn

Han peker på at dette tilsynet har en annen rolle enn Konkurransetilsynet.

Mens Konkurransetilsynet i dag ser på konkurransepolitikken og lovgivningen, skal den nye loven og tilsynet konsentrere seg om praksisen og håndteringen av avtalene mellom leverandører og kjeder.

Et eksempel kan være at en leverandør føler seg utsatt for urettferdig behandling av en kjede. Da kan leverandøren kontakte tilsynet, og tilsynet tar dette opp med den aktuelle kjeden.

– Tilsynet i Storbritannia opplever ofte at når de da kontakter ledelsen i kjeden, er ikke ledelsen kjent med praksisen lenger nede i organisasjonen. Ved hjelp av tilsynet får de ordnet opp, og begge parter blir mer fornøyd, sier Isaksen.

Den britiske modellen er kjent for ikke å innebære bøter, og tilsynet har kun igangsatt noen få formelle undersøkelser. Likevel har de håndtert en rekke problemstillinger og fått endret kjeders og leverandørers retningslinjer.

Her kan du lese det britiske tilsynets årsrapport.

Ap vil ha penger i budsjettet

I statsbudsjettet, slik Regjeringen fremmet det, ligger det ingen midler til et slikt tilsyn, selv om Stortinget har besluttet at det skal innføres i løpet av 2019.

– Vi har satt av 5 millioner kroner til et selvstendig tilsyn i vårt alternative budsjett. Vi er helt sikre på at det er nødvendig å håndheve «Lov om god handelsskikk», sier stortingsrepresentant Terje Aasland (Ap). Han håper Regjeringen jobber på spreng for å få en løsning på plass.

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Konkurransetilsynet