Økonomi

Dette er de tre spørsmålene som Rune Bjerke må svare på

Denne uken har det gått slag i slag med nye avsløringer om DNB. Flere spørsmål står ubesvart.

På mandag tegnet Rune Bjerke et bilde av at DNB Luxembourg hadde operert helt på egen hånd. Det bildet er i ferd med å forandre seg.
  • Lars Inge Staveland

Mandag kl 15 legger DNB frem sin redegjørelse etter Aftenpostens avsløring av selskapene på Seychellene.

Søndag 3. april skrev Aftenposten at DNB i Luxembourg har lagt til rette for at kundene kunne skjule pengene sine – dersom det ønsket dette. I nesten ti år hadde banken organisert postboksselskapet på Seychellene for kundene sine.

Siden da har avsløringene kommet på løpende bånd. Konsernsjef Rune Bjerke får stadig mer han må svare for. Næringsminister Monica Mæland ba om en redegjørelse, og de siste dagene har DNB jobbet på spreng for å ferdigstille redegjørelsen.

  • Her er Aftenpostens første avsløring om DNB:DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis

1. Hvem tok initiativet, DNB eller kundene?

Konserndirektør Tom Rathke sa til Aftenposten at løsningen på Seychellene «var etterspurt i markedet i 2006».

Kunder tilknyttet DNBs Luxembourg-avdeling hevder derimot overfor Aftenposten at de visste lite av hva som foregikk bak døren i DNBs kontor i Rue Goethe i Luxembourgs hovedstad.

Flere av de hevder at de ikke visste at pengene var plassert i skatteparadis.

— Dersom vi proaktivt har foreslått denne løsningen overfor kunder, beklager vi dette. Det burde vi ikke ha gjort, sier Tom Rathke, konserndirektør i DNB.

Et sentralt spørsmål er om det virkelig var kundene som etterspurte disse løsningene, eller om det var DNB som tok initiativet.

2. Hvordan er det mulig at konsernledelsen ikke visste noe?

Dagen etter avsløringen sa Bjerke i et lengre intervju med Aftenposten at han ikke var kjent med ordningen som ble solgt fra DNB i Luxemburg før Aftenposten gjorde ham kjent med det.

– Dette har gått under radaren på styret, konsernledelsen og internrevisjon. Det burde det ikke ha gjort, men faktum er at det har gjort det, sa Bjerke.

Tirsdag kom Aftenposten med nye avsløringer som knyttet DNB-ledelsen tettere opp mot virksomheten til datterselskapet i Luxembourg. Tidligere hadde Bjerke og Rathke forsøkt å tegne et bilde av at DNB Luxemburg opererte på egen hånd.

To nåværende DNB-topper var Mossack Fonsecas kontaktpersoner i Luxembourg. Den ene av disse satt i konsernledelsen i DNB i 2009.

Den andre, Håkon E. Hansen, har vært leder i DNB Luxembourg siden 2006. Han har de siste to årene sittet i styret til DNB Luxembourg sammen med konserndirektør Tom Rathke. Rathke sier på sin side at han ikke visste hva som foregikk.

I tillegg er det en tredje person i Bjerkes konsernledelse som har jobbet tett opp mot DNB Luxembourg. Åsmund Skår satt i styret fra 2004 til 2009, og var i konserndirektør for Bjerke fra 2006 til 2008. Aftenposten har iherdig forsøkt å få tåk i Skår, uten resultat.

Aftenposten har stilt spørsmål til DNB om hvordan dette er mulig, og hva det sier om den interne kommunikasjonen i DNB. Dette har kommunikasjonsavdelingen unnlatt å svare på.

3. Hvorfor garanterte DNB at de ikke hjalp kundene med å skjule penger?

Da næringsdepartementet spurte DNB i 2014, svarte banken – ifølge næringsminister Monica Mæland – at DNB ikke bidro med hverken skatteunndragelse eller hemmelighold av kunder.

Fredag ble notatet der banken svarer lagt ut til offentligheten. I brevet spør banken seg selv: Legger DNB Luxembourg til rette for at kundene kan lure penger unna beskatning i Norge?

Og svarer:

« Nei, DNB Luxembourg hjelper ikke kundene med å unndra skatt. Rådgiverne fungerer som diskusjons— og samtalepartnere når det gjelder finansielle spørsmål, og tilbyr lovlig og legitim skatteplanlegging for de av kundene som bor i utlandet. Det kan for eksempel dreie seg om rådgivning rundt finansieringsløsninger, grenseoverskridende transaksjoner, kompliserte arveregler og skattemessige forhold som kan være annerledes for dem som er bosatt utenfor Norge

Et sentralt spørsmål er hvorfor DNB ikke nevner med et eneste ord at de har tilbudt kundene sine en selskapskonstruksjon som gjør det mulig å unndra skatt.

Les mer om

  1. Panama Papers