Økonomi

Torsdag holdt Holmøy SSB-seminar om innvandring. Her er det han sa.

SSB-forsker Erling Holmøy sto i sentrum av striden mellom finansministeren og avgått SSB-sjef Christine Meyer. Torsdag snakket han om innvandring og økonomi på et seminar i SSB.

Torsdag tok SSB-forsker Erling Holmøy ordet på et seminar i SSB. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Sigurd Bjørnestad

Torsdag var det duket for en ny akt i dramaet rundt Statistisk sentralbyrå (SSB).

På ets eminar i SSB fortalte forsker Erling Holmøy om den mye omtalte innvandringsrapporten han har laget for Brochmann-utvalget. Oppdragsgiver var Finansdepartementet.

Kort fortalt viser hans resultater at innvandring fører til mindre oljepenger pr. innbygger, lavere inntektsvekst pr. innbygger og behov for høyere skatter mot 2100.

Alt dette er basert på en lang rekke forutsetninger.

Avgått SSB-sjef Christine Meyers plan om å flytte innvandringsforsker Holmøy ut av SSBs forskningsavdeling var med på å utløse stormen mellom henne og finansministeren.

Samtidig har arbeidet med rapporten fått svært mye omtale på grunn av en påstått langdryg prosess for godkjenning i SSB, påstander om politisk press mot Meyer for å slippe den ut og Fremskrittspartiets lyst til å sette tall på kostnadene ved innvandring.

Arbeidet med rapporten ble i bataljen rundt SSB satt opp i forhold til Meyers positive uttalelser om innvandring noen dager før hun begynte som SSB-sjef.

Stemmer i debatten mumlet om at Meyer flyttet på Holmøy fordi hun ikke likte rapporten som er tema for torsdagen seminar.

Rapporten ble publisert 1. november og ligger på SSBs hjemmesider.

Dette fortalte Holmøy

Utgangspunktet for seminaret var dette:

  • Rapporten analyserer den isolerte betydningen av «realistisk inn- og utvandring» i hvert år mot 2100 for materiell levestandard og offentlige finanser.

Dette skjer i to alternativer for innvandringen til Norge til 2100:

  • Innvandringalternativet: Basert på «hovedalternativet» i SSBs befolkningsfremskriving fra 2016. Nettoinnvandringen er nær 26.000 pr. år fra 2020. En økende andel av innvandrerne forventes å komme fra land utenfor EØS-området, i første rekke fra Afrika og Asia.
  • Alternativt med null innvandring: Ingen inn- og utvandring fra 2016. Tjener som sammenligningsgrunnlag for å studere den isolerte effekten av innvandringen i det andre alternativet.

I innvandringsalternativet skjer dette med befolkningen:

  • Folkemengden vokser jevnt fra dagens 5,3 millioner og passerer 8,5 millioner rett etter 2100 i innvandringsalternativet. Det er nær dobbelt så stor befolkning i 2100 som i alternativet uten innvandring.
  • Andelen med bakgrunn fra land utenom EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand øker jevnt fra 10 prosent i 2016 til 29 prosent i 2100.
  • Andelen norskfødte med minst en norskfødt forelder faller fra 83 til 64 prosent i løpet av denne perioden.

Dette skjer i økonomien:

  • Økningen i folkemengden fører isolert sett til at befolkningen må gi fra seg noe av oljeformuen til de ekstra innbyggerne. Dette skjer gjennom økt skattebyrde når flere innbyggere skal ha en gitt standard på offentlig velferd innenfor handlingsregelen for å bruke oljepenger.
  • Beregningene med «realistisk» innvandring og utvandring vil isolert sett senke den årlige gjennomsnittsveksten i Norges disponible realinntekt pr. innbygger fra 0,5 til 0,3 prosent i årene 2016–2060 og fra 0,6 til 0,5 prosent i årene 2061–2100.
  • Denne nedgangen i Norges årlige realinntekt er 47.000 kroner pr. innbygger i 2060 og 72.000 kroner i 2100, regnet i faste 2013-kroner. Nedgangen er 9,6 prosent i 2100.
  • Målt i 2013-kroner pr. innbygger bidrar innvandringen til at inntektene fra produksjonen i Norges fastlandsnæringer faller med 27.000 kroner i 2060 og med 33.000 kroner i 2100, sammenlignet med null innvandring og regnet i 2013-kroner.
  • Hovedårsaken til fallet i inntektene fra næringslivet, regnet pr. innbygger, er lavere sysselsettingsandel og lønn blant innvandrere fra Afrika og Asia enn gjennomsnittet for norskfødte, for gitt kjønn og alder.
  • For å holde seg innenfor handlingsregelen for å bruke oljepenger må skatten hvert år 2025–2100 ligge nær 10.500 kroner høyere pr. innbygger, sammenlignet med null innvandring og regnet i 2013-kroner.
  • Den viktigste kilden til svekkelsen i statens finanser er at avkastningen av Oljefondet fordeles på flere innbyggere.
  • Fra 2016 til 2060 øker det udekkede finansieringsbehovet på offentlige budsjetter som andel av Fastlands-Norges BNP med 4 prosentenheter med den forutsatte inn- og utvandringen. Av denne økningen bidrar den rene innvandringseffekten alene med mer enn halvparten, det vil si 2,4 prosentenheter. Til 2100 ser det enda dårligere ut for de offentlige finansene, men innvandringseffekten er ganske konstant.
  • Holmøy konkluderer om den offentlige økonomien: «Realistisk inn- og utvandring forsterker altså de problemene som aldringen skaper for velferdsstatens langsiktige finansiering, men effektens relative betydning avtar over tid.»

Mange kritiske kolleger

Flere av Holmøys kolleger kritisert rapporten på faglig grunnlag med skarpe ord.

Magne Mogstad er professor ved University of Chicago og tilknyttet SSB.

– Analysen er et mekanisk regnskap. Det er ingen adferd i analysen. Arbeidere responderer ikke. Firmaer reagerer ikke. I hans beregninger kunne vi doblet skattene og ingen ville tilpasset seg annerledes. Medier og politikere sluker likevel tallene rått, har Mogstad sagt til Morgenbladet.

Den samme avisen skriver at SSB-forsker Ola Vestad ikke tar Holmøys resultater på alvor. «Resultatene bør etter min mening heller ikke danne grunnlag for politiske beslutninger» har han skrevet i et internt notat Morgenbladet har fått tilgang til.

SSB-forsker Rolf Aaberge har sagt til VG at det er «lite meningsfullt å si noe om hva som skjer hundre år frem i tid». Holmøys rapport ser på utviklingen til 2100.

Aaberge sier også at det er «uforståelig» at Finansdepartementet bestiller analyser basert på modeller som ikke er kvalitetssikret.

Les mer om

  1. Statistisk sentralbyrå
  2. Christine Meyer
  3. Innvandring
  4. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    SSB-konfliktene blir ikke borte med Meyer

  2. NORGE

    Meyer sier hun ble advart mot å snakke om innvandring

  3. NORGE

    SSB-sjef Meyer med kraftig angrep på Siv Jensen

  4. NORGE

    Omstridt SSB-rapport publisert.

  5. NORGE

    Trond Giske krever svar fra Siv Jensen: – Hvorfor mistet hun tilliten til Meyer akkurat nå?

  6. POLITIKK

    Meyer møter Jensen om bråket i SSB: – Gleder meg til møtet, sier SSB-sjefen.