Ekspertutvalg taler miljøbevegelsens aksjeråd midt imot
Miljøbevegelsens spådom om verdiløse oljeaksjer får ikke støtte fra et ekspertutvalg. Historien viser ifølge utvalget at det er umulig å stemple en hel næring som verdiløs.
Professor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole har ledet et utvalg som har vurdert om Oljefondet skal forsette å eie oljeaksjer.
Utvalgets svar er «ja».
Men en rekke stemmer i politikk, næringsliv og miljøbevegelse spår at oljeaksjer blir verdiløse fordi forbruket av olje og gass må ned når klimaet og kloden skal reddes. Derfor vil fondet tape store penger.
Bare ut fra et rent og rått profittmotiv bør derfor Oljefondet kvitte seg med oljeaksjer, er budskapet.
Thøgersen tror ikke på slike spådommer.
– Selv med den strengeste klimapolitikken er det feil å tro at energiaksjer vil bli verdiløse. Utvalget har ikke gjort spesifikke vurderinger av fremtidig lønnsomhet, men ser på historiske erfaringer som viser at det er umulig å plukke ut en hel sektor og si at den brått blir verdiløs, sier han.
Han møter Aftenposten i Finansdepartementet etter at finansministeren har fått rapporten.
HER ER BAKGRUNNEN FOR UTVALGETS RAPPORT:
God avkastning i jernbane
Thøgersens utvalg har sett på næringer som mister sin posisjon i aksjemarkedet.
– Forskningen viser at gårsdagen næringer kan levere god avkastning over tid. De har evne til å omstille seg og tilpasse seg endringer i markedet. De kan alternativt simpelthen slutte å investere og dele ut rundelig med utbytte, sier han.
Utvalget bruker jernbaneaksjer i USA som et eksempel:
- I 1900 utgjorde de 63 prosent av det amerikanske aksjemarkedet.
- I dag utgjør de mindre enn 1 prosent av markedet.
Da flyene og veitransporten kom, var det mange som spådde jernbanens undergang.
– Likevel har jernbaneaksjer mellom 1900 og 2017 levert bedre avkastning enn det brede markedet og bedre enn både veitransport og fly. Det antatte verdifallet som følge av ny teknologi, viste seg i etterkant å være overdrevent stort, sier Thøgersen.
Han runder av:
– Historien og forskningen viser at det er ekstremt vanskelig å si på forhånd at hele sektorene er vinnere og tapere i fremtidens aksjemarkeder.
Argumenterer mot utvalget
Etter at utvalget la frem sin rapport fredag, har mange tatt til motmæle.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski sier:
– Slik vi er investert i dag, vil Norge faktisk tape store penger hvis verden når klimamålene i Paris-avtalen.
Storebrands konserndirektør Jan Erik Saugestad takker for velstanden fra oljen:
– Nå må vi bygge videre på denne velstanden, og hindre at vi blir sittende igjen med betydelig eierskap i det som kan bli svært risikofulle investeringer.
Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona sa fredag:
– De godt over 300 milliardene som fondet har investert i olje- og gass, hadde vært mye bedre brukt i fornybarsektoren, som trenger kapital til sin videre vekst.
Ser noe markedet ikke har sett
Thøgersen peker dessuten på at aksjemarkedet mener noe annet enn dem som vil selge fondet ut av olje.
– Tusenvis av deltagere i verdens aksjemarkeder analyserer hver dag den forventede fremtidige inntjeningen i energiselskaper. De aller fleste som er aktive i aksjemarkedet, er ganske ensidig opptatt av avkastning og risiko, sier han.
Han synes derfor det er underlig at alle som daglig jobber for å tjene penger, har gått glipp av tapet som angivelig vil komme.
– Aksjemarkedene ser på fremtidig inntjening. Hvis den er så dårlig som noen hevder, burde aksjekursene i energiselskaper ha falt kraftig de siste årene. I stedet leverer de høy og stabil avkastning, sier Thøgersen.
Ser på risiko
Utvalgets oppdrag var primært å vurdere fondets eierskap av oljeaksjer i forbindelse med risiko og avkastning i statens samlede oljeformue.
Oljeformuen består av tre deler: alle Oljefondets plasseringer på verdens børser, statens andel av gjenværende olje i bakken og eierskapet til 67 prosent av aksjene i Equinor (tidligere Statoil).
Et varig fall i oljeprisen vil i varierende grad slå inn i alle disse delene.
En mager forsikring
Norges Bank har foreslått at Oljefondet selger seg ut av aksjer i olje- og gasselskaper for å redusere statens risiko ved et varig fall i oljeprisen.
Thøgersen er ikke nådig i sin dom over forslaget sentralbanksjef Øystein Olsen og Oljefondets sjef Yngve Slyngstad har signert.
– Dette er som å tegne full brannforsikring og bare få utbetalt penger til en bussbillett til nærmeste hotell, sier han.
Allerede godt forsikret
Den viktigste forsikringen mot de negative virkningen av et varig oljeprisfall er allerede på plass, og det er Oljefondet selv.
– Fondskonstruksjonen skjermer statsbudsjettet mot store kutt hvis oljeprisen faller varig. Fondet tar støyten, mens bruken av oljepenger på budsjettet holder seg stabil, sier Thøgersen.
Mer forsikring?
Spørsmålet blir om staten skal forsikre seg ytterligere mot prisfall ved at fondet selger seg ut av selskaper som driver med olje og gass.
Utvalgets konklusjon er «nei». Den mulige gevinsten vil være mye mindre enn en ganske sikker kostnad.
Utvalgets beregninger viser at med 20 prosent varig fall i oljeprisen, vil utsalg av oljeaksjer bare fjerne rundt 1 prosent av statens fremtidige inntektsbortfall.
– Denne mulige gevinsten er dermed svært liten, sier Thøgersen.
Derimot vil det bli en stor og ganske sikker kostnad for fondet ved å selge seg ut av energiselskaper.
– Å ta ut energiselskaper, vil gi høyere risiko eller lavere avkastning sammenlignet med dagens velprøvde strategi som sprer aksjene i hele markedet. Denne kostnaden vil med alt vi vet være mye høyere enn det lille vi sparer ved ikke å eie energiaksjer ved et varig oljeprisfall, sier Thøgersen.
