Status og prestisje - eller et godt liv?

Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om arbeidslivet.

En siviløkonom i 50-årene ble barnehageassistent - og stortrives.
  • Aftenposten Redaksjon

Spørsmål: Jeg er en mann i femtiårene år som er utdannet siviløkonom og har jobbet innen finans i hele mitt voksne liv. Der trivdes jeg godt i begynnelsen, men følte etter hvert at miljøet ikke var i forenlig med mine verdier. Jeg hadde altfor liten tid til barna mine og hobbyen min, som er å snekre. Den ene sønnen min har konsentrasjonsproblemer, og både han og familien har hatt store utfordringer ved det. Jeg tok permisjon fra jobben i et halvt år for å følge ham opp bedre, og det var det nyttigste jeg noen gang har gjort. Gutten ble en helt annen og mye roligere, og jeg oppdaget en helt ny verden, nemlig barnas verden.

For et par år siden mistet jeg jobben min, men følte det nesten som en lettelse. Jeg var så lei og tenkte at nå byr det seg en ny mulighet. Men praktisk var det vanskelig, siden jeg var vant til å ha en høy lønn. Etter en lengre diskusjon med min kone om jeg skulle søke ny økonomijobb eller starte noe for meg selv, spurte hun hva jeg egentlig helst kunne tenke meg å jobbe med. «Barn», svarte jeg impulsivt. «Det synes jeg også», var svaret hennes. Hun mente at jeg er spesielt flink med barn, er leken og opptatt av å lære dem mestring. Hun berømmet meg for hvordan jeg har vært med egne barn og deres venner, og sa at slik kunne jeg også få utfolde min glede av å lage ting, snekre osv.

Jeg fikk jobb som assistent i en barnehage og stortrivdes. Sammen med barna har jeg laget grillhytte, naturstier og lekeapparater. I fjor fikk jeg tilbud fra kommunen å ta førskolelærerutdanning på deltid ved siden av jobben, og kommunen ønsker at jeg skal være med å lede et prosjekt som går ut på å bygge opp en tilsvarende barnehage. Jeg stortrives med studiet.

Tidligere slepte jeg meg hjem fra jobben sent på kvelden og sov dårlig på grunn av stress. Nå er jeg sliten av all aktiviteten, men på en helt annen måte. Jeg føler meg glad, aktiv og har fått et meningsfylt liv hvor jeg betyr noe for andre. Og fra at venner har stilt seg undrende til mitt valg, merker jeg nå at flere misunner meg, selv om økonomien tilsier at vi nå har færre dyre statussymboler og mindre ekstravagante ferier. Men vi har glede i hverdagen!

Jeg tenkte jeg ville dele denne historien i tilfelle andre er kommet i situasjonen jeg var i, og synes det er vanskelig å gå fra en prestisjefylt jobb til en mer lavtlønnet.

Hilsen fornøyd og takknemlig mann som skiftet karrière.

Jobbeksperten: Takk for at du ville dele denne historien med leserne, den kan sikkert være til hjelp for mange som står overfor vanskelige valg. Og da er det alltid godt med rollemodeller som viser at et jobbskifte fra statusjobb med gode økonomiske fordeler til jobb med dårligere lønn og for mange lavere prestisje, kan være et godt valg. Du er heldig som har en kone som støtter deg, og du er heldig som blir fagperson innen et nytt felt. Men først og fremst er du ærlig mot deg selv, modig og besluttsom. Du tok utfordringen, og du gjorde noe med drømmen din. Og du skaper deg nå en ny karrière innenfor et område som er uhyre viktig i samfunnet.

Grunnlaget barna får i barnehagen, er utvilsomt fundamentet for at de skal fungere i skolen og senere i yrkeslivet. At barna har flere rollemodeller å forholde seg til, er også av stor verdi. Du kan tilføre noe ekstra med din bakgrunn, alder og kjønn, og ikke minst din evne til å ta dem med på praktiske uteaktiviteter.

Vi skal ikke alltid gjøre det samme hele livet. Og hvert yrke er like viktig for mangfoldet og for at samfunnet skal fungere. Men vi kommer fort i en «boks» og det kan være vanskelig å tenke utenfor «boksen».

Så jeg håper din historie vil inspirere andre som er i tilsvarende situasjon som du var i, til å tenke kreativt rundt sin situasjon og finne ut hva som vil gi dem en meningsfull tilværelse, fremfor å bli gående i en tilværelse som gir status, men lite glede.

Hilsen Mette Manus

Hva bør jeg spørre om på intervjuet?

Spørsmål: Jeg lurer på hva jeg bør spørre om på jobbintervjuet? Har opplevd at intervjueren spør om jeg lurer på noe, og da blir jeg veldig usikker. Håper på svar.

Hilsen Tor

Ikke spør om det er gratis øl på firmafestene på jobbintervjuet, råder eksperten. ILLUSTRASJON: ERIC BASIR/PHOTO GRACIF

Jobbeksperten: Som du sier, så er det veldig vanlig at intervjueren oppfordrer kandidaten til å komme med spørsmål mot slutten av intervjuet.Dette er selvfølgelig for å gi kandidaten anledning til å få oppklart forhold hun eller han lurer på.

Mange intervjuere benytter nok også dette som en anledning til å få ytterligere innsikt i hva kandidaten «egentlig» er opptatt av i forbindelse med den aktuelle stillingen.

Har ikke kandidaten noen spørsmål, kan noen tolke det som mangel på engasjement eller at hun eller han bare ønsker å få avsluttet intervjuet så raskt som mulig.

Jeg vil derfor oppfordre deg til å stille noen spørsmål. Forbered gjerne noen på forhånd dersom du synes det er vanskelig å gjøre dette under intervjuet.

Gode spørsmål gir deg svar på det du lurer på, viser at du er interessert i virksomheten, og at du reflekterer over hvordan din kompetanse kan bidra positivt til virksomheten. Fokuser gjerne på stillingens innhold, krav og oppgaver. Dette kan bidra til å forsterke intervjuerens inntrykk av deg som aktuell for stillingen.

Noen eksempler kan være «Hva skal til for å lykkes i denne stillingen?» eller «Hva er de viktigste utfordringene virksomheten står overfor de neste fem årene?»

Dersom kandidaten stiller spørsmål om hva vedkommende vil få i lønn eller hvilke andre frynsegoder virksomheten kan tilby, kan intervjueren tenke at kandidaten er mest opptatt av hva hun kan få, og ikke hva hun som arbeidstager kan tilby.

Unngå for all del spørsmål som: «Jeg har det med å forsove meg, håper det er greit?» eller «Er det gratis øl på firmafestene?».

Dette er spørsmål som i verste fall kan diskvalifisere deg.

Ønsker deg lykke til med fremtidige jobbintervjuer.

Helene Tronstad Mo

Avkortes AFP mot utbytte?

Spørsmål: Jeg går av med AFP i år. Er statlig ansatt og medeier i et AS. Er det slik at jeg kan arbeide i AS’et selv om jeg er AFP-pensjonist dersom jeg ikke tar ut lønn eller utbytte før jeg fyller 67 år?

Hilsen en som ønsker å jobbe

Jobbeksperten: AFP-pensjonen din avkortes kun opp mot såkalt «pensjonsgivende» inntekt, ikke i forhold til utbytte. Slik jeg forstår deg, vurderer du å utsette alt uttak til fylte 67 år. Hvorvidt revisor vi godkjenne at du jobber uten å ta ut noe i lønn eller utbytte, tar jeg ikke stilling til. Det er imidlertid slik at AFP-pensjonen din avkortes forholdsmessig for lønn eller næringsinntekt du måtte ta ut underveis, ikke utbytte.

Pensjonsgivende inntekt på inntil kroner 15.000 pr. år medfører heller ikke avkortning av AFP pensjonen din.

Alexandra Plahte

Valgets kval

Spørsmål: Jeg har fått tilbudt studieplass på 2-årig masterprogram (sivøk) både hos BI Oslo og NHH. På BI har jeg også fått tilbud om en relevant deltidsjobb. Jeg er en stille, rolig person, men veldig analytisk anlagt. På BI vil jeg eventuelt ha fordypning i finans, mens det blir økonomisk analyse dersom jeg velger NHH. Kan du si noe om hva som fra et objektivt sted virker som den beste beslutningen?

Hilsen usikker

Jobbeksperten: Både BI og NHH er gode utdanningsinstitusjoner som er godt kjent blant arbeidsgivere. Med en mastergrad innen de retningene du beskriver, vil du ha mange muligheter i arbeidsmarkedet, og flere undersøkelser har vist at kandidater med mastergrader fra både BI og NHH har hatt en god tilpasning til arbeidslivet.

Både NHH og BI har studier som passer godt for personer med sterke analytiske ferdigheter, noe du vil få godt bruk for i begge retningene du beskriver.

Det at du allerede har en relevant jobb, vil telle positivt den dagen du skal søke heltidsjobb.

Det vil helt sikkert være mulig å finne relevante jobber i Bergen også, og i tillegg finnes det en masse relevante foreninger tilknyttet NHH som du helt sikker vil både kunne få glede og nytte av.

Det er vanskelig å gi et entydig råd om hva som vil «lønne seg» seg å velge. En tilnærming kan være å analysere begge alternativene så godt som mulig, og se hva som virker mest fristende på deg.

Gå grundig gjennom fag og pensum og forsøk å vurdere hva du er mest motivert til å fordype deg i. Arbeidsgivere er opptatt av helheten innenfor din kompetanse, og ikke alltid like opptatt av hvilke konkrete fordypninger du har tatt.

Helhet er viktig for arbeidsgivere, og når alternativene står mellom to så kjente institusjoner som BI og NHH vil de være godt kjent med det faglige innholdet. Karakterer, jobberfaring, verv m.m. vil også spille inn i arbeidsgivers totalvurdering.

Har du en klar plan på hva du ønsker å jobbe med, kan det også være lurt å ta en prat med arbeidsgivere og høre hva de tenker. Tenk gjerne gjennom om du ser for deg et meglerhus som analytiker, eller på den andre siden, et institutt som jobber med analyse.

Ofte kan det være greit å høre hva de ulike arbeidsgivere tradisjonelt har ansatt.

Lykke til med valget!

Gisle Hellsten