Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om karrière, jobb og ledelse. Still dine spørsmål til ekspertene!

Spørsmål: Jeg er 47 år og er nokså lei av jobben som regnskapsfører. Nå kan jeg tenke meg å gjøre noe annet enn å jobbe med regnskap og tall. Jeg har lyst til å jobbe med mennesker. Hva tror du om å bli coach?

Hilsen Henrik

Mette Manus

Jobbeksperten: Coaching er en samtaleteknikk hvor coachen fokuserer på kundens positive ressurser og muligheter. Kunden har svarene selv, men coachen stiller spørsmålene og veileder kunden til selv å gjøre noe med sin jobb— og/eller livssituasjon. Det handler om å nå konkrete mål både på det profesjonelle og/eller private plan. Som coach må du være ansvarsbevisst og genuint interessert i andre mennesker, være åpen, fordomsfri og lyttende, og være trygg på at du mestrer metodene og teknikkene slik at kunden vil kunne oppnå større livskvalitet.

Ubeskyttet

«Coach» er en ubeskyttet tittel, så i prinsippet kan hvem som helst kalle seg det. Siden bransjen ennå ikke er regulert av norske myndigheter, har det dessverre etablert seg mange useriøse aktører i markedet. Det tilbys utallige kurs og utdanninger i Norge, noen tilbyr sertifisering, noen tilbyr studiepoeng, men mange av tilbyderne har lite formell kompetanse innenfor faget. Den Norske Coach Forening (DNCF) er en offentlig registrert forening som arbeider aktivt for å sikre at medlemmene er kvalifisert til å utøve coaching, og at etiske retningslinjer blir fulgt.

Vanskelig marked

Jeg anbefaler deg å sjekke nøye de forskjellige utdanningene som tilbys, og orientere deg om hvilke som tilbyr sertifisering. Det finnes forskjellige retninger innen coaching som vanlig coaching, gestaltorientert coaching og NLP (Nevro Lingvistisk Programmering). Hvilken utdanning du velger er avhengig av hvilket marked du retter deg mot. Vær klar over at det er stor konkurranse og et nokså vanskelig arbeidsmarked for coacher.

Vennlig hilsen Mette Manus

(mailto: mette@manusmotivasjon.no?subject=Sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20jobbeksperten:)


Få kontroll og behold den

Skriv ned alt som har din oppmerksomhet, kan være en god vane å innarbeide.
Africa Studio

Spørsmål: Jeg har så mye å gjøre på jobben etter nedbemanning at jeg ikke vet hvordan jeg kan klare å få til alt. Dette stresser meg, og jeg tror jeg beveger meg mot en sykemelding. Har du noen enkle tips som kan bedre min situasjon?

Jobbeksperten: Det første du kan gjøre er å innrømme at «Det er mer å gjøre enn det finnes tid».

Dernest kan du innarbeide 5 nye enkle vaner:

1. Tøm hodet

Hver dag når du ankommer jobb, setter du deg ned i 5-10 minutter. Skriv ned alt som har oppmerksomheten din: Ting som plager deg, ting du må gjøre noe med, eller ting du kanskje skulle ha gjort noe med.

Det at du skriver noe ned, betyr IKKE at du forplikter deg til å gjøre noe med det — du skal kun få det ut av hodet. Så lenge det er i hodet, vil det bare oppta verdifull plass i hjernen din. Ved å skrive noe ned, får du det ut av hodet.

Gjenta samme øvelse før du går hjem. Legg merke til følelsene dette fører med seg. Antakelig får du en god opplevelse av lettelse. Eller kanskje en engstelse over alt som ikke er gjort – denne vil i så fall forsvinne etterhvert som du blir konsekvent med å tømme hodet.

2. Beslutt

Se jevnlig over listen du har skrevet - minst én gang om dagen. Beslutt om du skal gjøre noe med den enkelte tingen, og i så fall hva. Bestem så den første synlige handlingen du skal gjøre for å komme nærmere målet. Dette kalles den Neste handling i Getting Things Done (GTD) - metodikken.

3. Organisér

Skriv ned den Neste handlingen på en liste - eller i kalenderen, dersom det haster med å få den gjort. Dette kalles å organisere, og sørger for at du finner igjen du skal gjøre når du trenger det. Om du har noe du ikke skal gjøre noe med nå, men som du ønsker å se på seinere - så skriv dette på en liste du kaller Engang/kanskje.

4. Behold oversikten

For å beholde oversikten, og sørge for tingene du har tømt ut av hodet forblir utenfor hodet, må du se over alt jevnlig. Det kalles Revisjon. Her ser du over kalenderen og listene dine, og sørger for at du ikke får noen overraskelser.

5. Gjør!

Nå har du laget en liste over de tingene du har besluttet å gjøre noe med. Du har dessuten ført tingene som haster inn i kalenderen. Sannsynligheten vil dermed øke for at du gjør de viktigste tingene - og noe av trykket og stresset vil forsvinne.

Lykke til!

Morten P. Røvik

morten.rovik@produktivnorge.no

— Kandidaten vil ikke gi meg nåværende leder som referanse - hva gjør jeg?

Spørsmål: Jeg jobber som leder og er helt i sluttfasen av en rekrutteringsprosess. Jeg har nå evaluert alle søkerne og sitter igjen med tre aktuelle. Den ene virker ganske mye bedre enn de to andre, men problemet er at vedkommende ikke ønsker at jeg skal kontakte nåværende leder for referanser. Kandidaten det er snakk om har hatt denne lederen i fem år. Han har gitt meg referanser blant sideordnede og andre ledere i selskapet. Hva bør og kan jeg gjøre?

Hilsen avdelingsleder

Jobbeksperten: Det er ikke godt å vite hvorfor kandidaten ikke vil oppgi sin nåværende leder som referanse, men det er nærliggende å tro at han er redd for at det vil få konsekvenser dersom han ikke får jobben. Dersom du mener at denne kandidaten er vesentlig bedre enn de to andre, ville jeg gitt vedkommende et skriftlig tilbud om jobben, men med forutsetning av at referansene ikke avdekker noe negativt. Dersom kandidaten fortsatt vegrer, så ville jeg gått kandidaten på klingen for å finne ut hva som ligger bak denne uviljen. En historie har alltid to sider, og du som skal rekruttere må trygge kandidaten på at du er interessert i begge historiene. Dersom kandidaten fremdeles vegrer seg, ville jeg gått for en av de to andre kandidatene. Alle alarmklokker bør ringe om du ikke gis anledning til å sjekke referanser hos siste, nærmeste leder. Personlig ville jeg aldri ha ansatt noen uten å sjekke referanser fra minimum nåværende leder.

Lykke til med ansettelsen!

Beste hilsen Guri

(mailto: Guri.Larsen.privat@gmail.com?subject=Sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20jobbeksperten:)

Les også: