Økonomi

Klesindustrien løfter millioner ut av fattigdommen

Produksjon og eksport av klær er den viktigste faktor til økonomisk vekst og utvikling i Bangladesh og Kambodsja.

Aftenposten besøkte i forrige uke tekstilfabrikker utenfor Dhaka i Bangladesh, tre år etter Rana Plaza-ulykken som kostet 1134 mennesker livet. Til tross for at tekstilindustrien har løftet mange ut av fattigdom, er lønningene lave og de fleste fabrikkene ikke tilstrekkelig sikret mot brann og ulykker. Her benytter en syer pausen sin til å hvile. Jan Tomas Espedal

  • Roar Østgårdsgjelten

— Klær og tekstiler er blitt en bærebjelke i industriutviklingen i slike land, sier seniorforsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten.

De to landene tilhører noen av verdens fattigste land.

Sterk økonomisk vekst

Det siste tiåret har den årlige økonomiske veksten i Bangladesh vært på gjennomsnittlig 6 prosent og i Kambodsja 6,3 prosent. Den sterke veksten har redusert fattigdommen i begge land markant.

  • Interessert i klesbransjen? Se vår nye sesong av suksesserien Sweatshop her.
    Ifølge Verdensbanken nådde Kambodsja FN-målet i 2009 om å halvere antallet aller fattigste. I Bangladesh er fattigdommen redusert med en tredjedel.

Men til tross for fremskrittene lever fortsatt 47 millioner av Bangladesh' 159 millioner innbyggere under fattigdomsgrensen som er en daglig inntekt på 2 dollar (kr 15.50) eller lavere.I Kambodsja lever 17,7 prosent (nesten 3 millioner av 15 millioner innbyggere) under fattigdomsgrensen.

Aftenposten besøkte i forrige uke Bangladesh tre år etter Rana Plaza-ulykken. Mye er blitt bedre, men det er fortsatt en lang vei å gå før arbeiderne er trygge på jobb:

Les også

De syr klærne dine i fabrikker uten livsviktig brannvern

Lavinntektsjobber

Klesindustrien har løftet mange ut av fattigdommen og gikk særlig kvinner muligheter for lønnet arbeid. Men lønningene er lave.

— Fremstilling av klær og tekstiler er arbeidsintensiv med stort innslag av ufaglærte og bruk av enkel teknologi. Dette er typisk land med lavt inntektsnivå, sier NUP-forsker Melchior.

Bangladesh er ett land som ikke har klart å komme seg ut over dette stadiet, påpeker han.

— Det har gått tregt, selv om eksporten har økt. Riktignok scorer landet høyt på andre indikatorer, bl.a. helseforhold sammenlignet med for eksempel India. Her har det skjedd en positiv utvikling. Men det har tatt lang tid å ta av, sier han.

Les også:

Les også

Stadig flere innser at billige klær har en menneskelig pris

Lønningene ergjennomgående lave i disse landene

I Bangladesh var tekstilarbeiderne dårligst betalt, viser tall fra 2010 som Verdensbanken har innhentet. Her var månedslønnen på 64 dollar (525 kroner). I Sri Lanka var månedslønnen 107 dollar, i Pakistan 74 dollar og India 81 dollar, ifølge denne statistikken.

Bransjetall foreligger ikke for Kambodsja, men den gjennomsnittlige minstelønnen i landet var på 100 dollar i måneden i 2014.

Mer av verdikjeden

For å sikre en videre utvikling er det nødvendig å klatre opp i verdikjeden, mener Verdensbanken.

Landets klesindustri kan sikre seg en større andel av verdikjeden gjennom å øke produktiviteten, bedre kvaliteten på varene de leverer og bli mer pålitelige leverandører. Dessuten er det viktig å bedre arbeidsvilkårene og sikkerheten på arbeidsplassen, fremholder Verdensbanken i en rapport om klesindustrien i lavinntektslandene.

Klesindustrien står for 83 prosent av Bangladesh' totale eksport.

I Kambodsja økte klesproduksjonen målt i verdi, med 12,3 prosent i fjor mot 9,2 prosent året før, ifølge tall fra Verdensbanken.

De to landene har hvert år det siste tiåret tatt en stadig større andel av verdensmarkedet for klær. Bangladesh har en andel på 6,4 prosent av verdensmarkedet og er større enn klesprodusenter i Sørøst-Asia.

Les mer:

Les også

Skal vurdere om Oljefondet bør selge seg ut av tekstilselskaper

Trekkes opp av Kina

Kina er fortsatt helt dominerende, men landets andel faller. Likevel er Kina viktig for utviklingen i nabostatens klesindustri.

Verdensbanken har regnet ut at en prisøkning med 10 prosent i USA på klær importert fra Kina, kan øke eksportverdien også til andre land. Det kan isolert øke sysselsettingen i kles— og tekstilindustrien i Bangladesh med over 4 prosent, ifølge dette regnestykket.

Hvis Bangladesh lykkes med å gjennomføre reformer kan landet øke eksporten ytterligere og kapre jobber fra Kina som gradvis trekker seg ut av klesmarkedet og konkurrenter som Vietnam, Kambodsja og Indonesia.

Må ha flere arbeidsplasser

Å skape nye arbeidsplasser er nemlig noe av den største utfordringen i et land som Bangladesh hvor det hvert år kommer 2,1 millioner unge mennesker ut på arbeidsmarkedet, ifølge Verdensbanken.

— Klesindustrien i Bangladesh forteller en oppsiktsvekkende historie om at det er muligå øke kvinners deltagelse i arbeidsstyrken, sier Qimiao Fan, Verdensbankens regiondirektør for Bangladesh, Bhutan og Nepal.

— Bangladesh bør utnytte posisjonen som regional leder og innføre tiltak for å bedre kvaliteten på produktene. Bangladesh bør fokus på fortsatt å skape og utvikle gode arbeidsplasser, få flere kvinner inn i arbeidsstyrken og diversifisere produktene og sluttbrukermarkedet for å øke kvalifikasjonene og verdien, sier økonomen Gladys Lopez-Acevedo i Verdensbanken.

Tollfrie kvoter

Bangladesh har som såkalt MUL-land – minst utviklet land – vært unntatt fra toll og kvoter her i landet og til dels i andre vestlige land.

— Dette har bidratt til eksportveksten i landet. På 1980-tallet var de dominerende produsentene og eksportørene Hongkong og Sør-Korea. Kina kom til etter hvert, påpeker Melchior.

Les også:

Les også

Trekker frem Mexx og Esprit som verstinger, skryter av Zara og H&M

Den såkalte multifiberavtalen – som var en internasjonal handelsavtale – førte til at det ble innført strengere kvoter og restriksjoner for de store eksportørene fra lavkostland. Dette bidro til å fremme utviklingen i de minst MUL-landene. Bangladesh kunne ekspandere, fremholder NUPI-forskeren.

Norge hoppet av multifiberavtalen med kvoter på 1980-tallet og Bangladesh ble da også rammet av de strengere kvotene som ble innført. Bortsett fra det har det vært toll— og kvotefri import som har vært til fordel for Bangladesh.

Møter fortsatt tollmurer

— For å få toll- og kvotefrihet var det satt krav om at produktene måtte hadde opprinnelse i Bangladesh. Det var ikke tilstrekkelig at stoffet til for eksempel en skjorte var klippet opp og sydd i landet. Stoffet måtte også stamme fra innenlandsk produksjon. Det innebar at landet måtte ha sin egen såkalte metervareindustri. Det har begrenset enkelte lands vekstmuligheter at de ikke kunne oppfylle opprinnelsesregelen. Noen land kan nok ha blandet inn metervare fra Kina. Dette har vært en problemstilling i internasjonale forhandlinger.

Multifiberavtalen var et regime som tillot forskjellsbehandling.

— Etter at multifiberavtalen ble avviklet i 2005 møter klær og tekstiler fra mange land fortsatt toll i store markeder som EU og i noen grad også USA. Klær og tekstiler regnes som sensitive sektorer i EU. Men Bangladesh er som MUL-land unntatt fra toll i mange land og dette er en stor fordel, sier Melchior.

  1. Les også

    Spinnvill sirkeløkonomi: Det beste for miljøet er ikke resirkulering

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Snart kan syere være overflødige i klesindustrien

  2. ØKONOMI

    FN-økonomer spår enormt eksporttap for britene ved «hard brexit»

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Forbrukerne må presse på for bedre vilkår i klesindustrien

  4. ØKONOMI

    Kina-ekspert tror på løsning i handelskrigen med USA

  5. ØKONOMI

    Norge i verdenstoppen i andel dollarmillionærer

  6. KOMMENTAR

    Børsen stiger og økonomien blomstrer. Handelskrigen preller av på Trump.