Økonomi

Sørgelige overskudd i industrien – med ett unntak

Matindustrien økte overskuddet sitt kraftig i fjor. Ellers går de fleste store industrinæringene inn i lønnsoppgjørets sluttspurt med kraftig reduserte overskudd.

Matindustrien skiller seg ut med stor vekst i overskuddene de siste årene.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

I industrinæringene er det skrumpet overskudd å forhandle om i lønnsoppgjøret.

Men det er ett unntak: Den store matindustrien.

I matindustrien steg driftsresultatet fra 6,4 milliarder kroner i 2015 til 10,7 milliarder kroner i fjor. Det er en vekst på to tredjedeler på to år.

– Mat og drikke er mindre utsatt for gode og dårlige tider enn annen industri. Fallet i oljeprisen rammet derfor oss i liten grad, sier adm. direktør Petter Haas Brubakk i næringsorganisasjonen NHO Mat og drikke.

Torsdag ettermiddag ble det brudd i lønnsoppgjøret. Oppgjøret går nå til megling

Hver fjerde jobber i mat

Statistisk sentralbyrå (SSB) kaller matindustrien «Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri» i sine tabeller. I fjor jobbet det drøyt 53.000 personer her. Det er nesten hver fjerde ansatte i industrien.

Dagligvarekjedene er ikke inkludert i matindustrien.

Dette dreier seg om industrien som leverer maten til butikkene etter å ha bearbeidet bøndenes produkter eller etter å ha skaffet maten ved import.

Bøndenes egne bedrifter som Tine og Nortura er blant de aller største i matindustrien. Orkla er også svært store i denne industrien.

NHO-sjefen Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen leder an i årets samordnede lønnsoppgjør.

Dårlig i industrien

Aftenposten har sett på utviklingen i overskuddene i de største industrinæringene slik dette er klassifisert i SSBs nasjonalregnskap:

  • Seks industrinæringer som står for 80 prosent av sysselsettingen i industrien fikk sitt samlede driftsresultat redusert fra 15,8 milliarder kroner i 2016 til 14,6 milliarder kroner i fjor.
  • Blant disse økte matvareindustrien sitt overskudd med 1,8 milliarder kroner i fjor.
  • Dette betyr at de fem andre store industrinæringene med 130.000 ansatte fikk redusert sitt overskudd med 3 milliarder kroner fra 2016 til i fjor.

Må ha mat uansett

I stedet for oljeselskaper har matindustrien folk i de tusen hjem som sine kunder.

– Høy inntektsvekst i husholdningene i mange år har bidratt til stabil etterspørsel etter mat, sier Brubakk.

– Er veksten i samlet overskudd uttrykk for svak konkurranse?

– Nei. Mye av det som leveres fra matindustrien er konkurranseutsatt. Drøyt 70 prosent av omsetningen i dagligvaremarkedet er varer med full importkonkurranse, sier han.

Brubakk peker på at grensehandelen har økt hvert år i mange år, og at bedriftene uansett møter sterkt press på prisene i det norske markedet

– Dette fører til høye investeringer i automatisering og robotisering, noe som bedrer lønnsomheten i matbedriftene, sier han.

Mer kapital som skal ha sin avkastning går sammen med økte overskudd i sunne bedrifter.

Etterdønning etter oljen

Direktør Knut Sunde i næringsorganisasjonen Norsk Industri har mange av de konkurranseutsatte industribedriftene som medlemmer. Mange ligger på Vestlandet og leverer til oljen.

– Tallene er preget av oljekrisen og etterdønningene av den, sier han.

Han sier markedene er «hyggeligere» enn for noen år siden.

– Men resultatene i 2017 er fortsatt preget av dårlige markeder og omstillinger. Jeg tror partene i lønnsoppgjøret har en god forståelse av dette, sier han.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO ønsker ikke å kommentere tallene i innspurten av lønnsoppgjøret.

Bedre i aluminium

Det SSB kaller «metallproduksjon» er ikke blant de seks største næringene, målt etter antall ansatte.

Dette er i stor grad produksjon av aluminium, og her økte overskuddet fra bare 0,3 milliarder kroner i 2016 til drøyt 4 milliarder kroner i fjor.

– Aluminiumsproduksjon er svært eksportorientert. Det er bedre tider internasjonalt med høyere priser. Fortsatt svak kronekurs hjelper også, sier Sunde i Norsk Industri.

Fordeler mellom eiere og ansatte

Overskuddene skal fordeles på lønnstillegg til de ansatte og penger til eierne som stiller med kapitalen.

Første fase i foredlingskampen er det pågående, sentrale lønnsoppgjøret.

Industrien setter normen

I år er det samordnet oppgjør, noe som betyr at LO, NHO og andre organisasjoner forhandler sentralt. Dette i motsetning til forbudsvise oppgjør der industrien med Fellesforbundet og Norsk Industri er først ute.

Industrien stiller likevel i en særstilling. Den konkurrerer med utlandet og er det såkalte frontfaget som legger normen for resten av lønnsoppgjøret.

Selv om industrien ikke forhandler alene i år, og selv om pensjon er det sentrale, ligger trolig frontfagsmodellen langt fremme i bevisstheten.

– Alt skal regnes på og alle krav skal inn i ramma. Man kan ikke få i pose og sekk, sa adm. direktør Stein Lier-Hansen til NTB tidligere i vinter.

https://www.aftenposten.no/norge/i/a2Wyk2/Nortura-skal-kvitte-seg-med-300-ansatte

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Lønn
  3. Landsorganisasjonen (LO)
  4. NHO
  5. Industri