Økonomi

Slik redder andre land sine bedrifter og arbeidsplasser - stort sett uten oljefond

Uten oljepenger skyter statsgjelden i været.

En rekke G20-land har varslet enorme krisepakker for å dekke tapene som koronakrisen fører med seg.
  • Hanne Christiansen
    Korrespondent i Midtøsten

Helikopterpenger, korttidsarbeid og enorme summer i kontantstøtte. Milliardene renner ut av verdens statskasser for å sikre inntekter og arbeidsplasser under koronakrisen.

Generalsekretær Angel Gurría i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) kom i mars med en klar oppfordring til nasjonale myndigheter: Riv i stykker budsjettreglene, og «kast alt vi har etter problemet».

Regjeringene har fulgt budet. I en rekke land er det nå varslet krisepakker i en størrelsesorden av 10–20 prosent av BNP. Jo lenger krisen varer, desto mer vil kostnadene stige.

Les også

Er gevinsten av sparte liv stor nok til å forsvare et nedstengt Norge? SSB-forskere har funnet et svar.

Tre typer tiltak

– På bare et par uker har verden vist en enorm beslutningskapasitet, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets.

– Uavhengig av om land har venstre- eller høyreregjeringen har viljen til å bruke penger vært den samme. Alt handler om å prøve å holde hjulene i gang.

Andreassen sier statene har til felles at de har satt i gang tre typer tiltak:

  1. De har økt utgiftene over statsbudsjetter for å sikre folk inntekt.
  2. De hjelper bedriftene gjennom låne- og garantiordninger.
  3. Sentralbankene sikrer tilgang til penger ved å kjøpe verdipapir i form av stats- og bedriftsobligasjoner.

Slik fordeler Det internasjonale pengefondet (IMF) krisetiltakene:

Sikre betalingsevneUnngå konkurs
HusholdningerAvdragsutsettelse på lånKontantstøtte
Utsettelse av skatter og avgifterØkt ledighetstrygd
Matkuponger for elever som ikke får skolemat
BedrifterAvdragsutsettelse på lånKapitalinnsprøytninger
Utsettelse av skatter og avgifterLønnssubsidier
Statlige lånegarantier og låneordningerKompensasjon for inntektstap
Direkte lån fra sentralbanken
FinansnæringenLikviditetstiltak overfor bankeneKapitalinnsprøytninger
Andre tiltak for å sikre pengeflyten i markedeneStatlige garantiordninger

Kilde: IMF


Ulike tiltak – samme formål

Hvordan politikerne har valgt å innrette ordningene, varierer fra land til land.

USA, Hongkong og Singapore tar i bruk «helikopterpenger», direkte utbetalinger av kontanter for å sikre innbyggernes kjøpekraft. Kina satser på storskala investering i infrastruktur og helsevesenet.

Mens den norske regjeringen har endret permitteringsreglene, har tyskerne og danskene valgt tiltak som skal oppmuntre bedrifter til ikke å permittere.

Formålet er imidlertid det samme: sikre pengeflyten mens krisen pågår, og sørge for rask åpning av økonomien igjen så fort det verste er over.

Les også

Verdensøkonomien ligger i fryseren. Ingen vet hvordan det vil gå når den skal tines igjen.

Skyhøye kostnader

Men nødhjelpen har en svimlende pris.

IMFs tall viser at flere lands krisepakker medfører økte utgifter på opp mot 20 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

I tillegg kommer enorme låne- og garantiordninger. Disse vil medføre utgifter for statene først hvis lån misligholdes.

Akkurat hvor store kostnadene blir, vet man ikke før senere. Men i enkelte land vil staten trolig måtte belage seg på tap.

– I USA er mange av lånene gitt på veldig «snille» vilkår. Der er det rimelig å vente at statens utgifter knyttet til låneordningene blir store, sier Andreassen.

Les også

Hun er permittert fra to jobber og studerer på deltid - får hun hverken dagpenger fra Nav eller støtte fra Lånekassen

Koronakrisen vil utløse lånefest

Så hvordan skal økningen i offentlige utgifter finansieres?

I Norge har finansminister Jan Tore Sanner (H) en åpenbar fordel: Han kan balansere statsbudsjettet tilbake til null ved å fylle på med oljepenger.

Uten oppsparte reserver slik som Norge har i Oljefondet, har et land to måter å finansiere tiltakene på:

1. Øke skattene.

– I situasjonen vi er i nå, er det ingen som vil øke skattene. Da vil hele poenget med å stimulere økonomien være borte, sier Andreassen.

Dermed må stater ty til alternativ nummer to:

2. Låne pengene.

– Staten går ikke i banken og ber om å låne penger. Den går til investorer og spør om de vil låne ut penger til staten, forklarer Andreassen.

Dette gjør et land ved å utstede statsobligasjoner. Kjøper man en slik obligasjon, låner man effektivt ut penger til staten og får beløpet tilbakebetalt med renter over tid, typisk en periode på 5–10 år.

Harald M. Andreassen i Sparebank1 Markets sier det ikke er noen tvil om at krisepakkene vil være verdt kostnaden.

– Er det gitt at markedene vil låne ut penger til stater?

– Nei. Mister markedet tillit til at staten kan betjene lånet, vil de kreve høyere renter.

Da vil sentralbanken måtte komme på banen og begynne å kjøpe verdipapirene og låne til staten. Da begynner man å nærme seg en form for pengetrykking, forklarer Andreassen.

– Det er bedre å gjøre det på en ordentlig måte og kalle det statsgjeld.

Les også

Kommentar: «Boligkrakket er ikke avlyst»

– Ikke tiden for å være pysete

Økonomiprofessor Nouriel Roubini spår at koronakrisen vil medføre en økning i budsjettunderskuddet i industrilandene fra 2–3 prosent av BNP til minst 10 prosent av BNP.

Det er et vanlig finanspolitisk mål å minske budsjettunderskuddet i gode tider. Men kun de færreste protesterer på å øke statsgjelden nå.

Selv sjefen for etaten som fører tilsyn med den britiske regjeringens finanspolitikk, Robert Chote ved Office for Budget Responsiblity (OBR), er sikker i sin sak:

– Dette er ikke tiden for å være pysete med engangstilleggene på statsgjelden. Dette ligner en krigssituasjon, sa Chote.

Les også

Oljetoppen om krisene: – Jeg blir brakkesyk før jeg får korona

Verre for utviklingsland

Mange steder vil svært lave styringsrenter gjøre lånene billige å ta opp og betjene for statene. Verre er det for utviklingsland.

Interesseorganisasjonen International Institute of Finance (IIF) trekker frem Sør-Afrika som ett av flere land som vil trenge hjelp fra IMF for å sikre koronafinansiering. Etter at kredittvurderingsbyrået Moody’s nedgraderte landets kredittverdighet i mars, er det ventet at lånekostnadene vil stige i annet kvartal.

IMF anslår at investorer har trukket rekordhøye 900 milliarder kroner ut av fremvoksende markeder siden krisen startet.

– Når utviklingsland ikke lenger kan låne penger, må de trykke penger. Det har ofte ført til hyperinflasjon, sier Andreassen. Land som Argentina slet med skyhøy inflasjon allerede før krisen brøt ut.

– Dessverre vil fattige få det verre også nå, sier Andreassen.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Oljefondet