Økonomi

Norske boliger er ikke så dyre som mange tror

Inntektsveksten har holdt følge med boligprisene et godt stykke på veien oppover. Norges Bank sørger for at gjelden aldri har vært lettere å bære enn nå.

Morten Baltzersen i Finanstilsynet er bekymret for at folk låner for mye penger Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

– En kan ikke regne med at renten er så lav til evig tid.

Finanstilsynets sjef Morten Baltzersens jobb er å være bekymret inn i evigheten for høye boligpriser og høy gjeld.

Når det meste unntatt renten går raskt oppover, skal vi alltid tenke på farene som lurer, er budskapet fra tilsynet.

Onsdag la han frem rapporten Finansielt Utsyn. Han konkluderer med at «sårbarheten i det finansielle systemet har økt».

Dyrere boliger og høyere inntekter

Men det er lett å peke på drivkreftene bak veksten i boligprisene og gjelden.

Sentralt er kombinasjonen av solid inntektsvekst og historisk lave renter.

En figur i Finansielt Utsyn viser at boligprisene har steget med godt over 600 prosent fra 1985 og frem til i fjor.

Samtidig har de aller fleste familiene i oljesmurte Norge opplevd svært høy inntektsvekst siden midten av 1990-årene. De har mye mer penger å bruke på boligkjøp.

Tallene for de drøyt 30 siste årene viser at boligprisene har økt drøyt 80 prosent mer enn den disponible inntekten, regnet som inntekt etter skatt.

Målt opp mot inntektsveksten blir dermed historien: «Boligprisene har nesten doblet seg de siste 30 årene.»

Det er noe helt annet enn historien «vekst i boligprisene på over 600 prosent».

Dette er gjennomsnittstall. Ulike grupper vil ha opplevd både inntektsvekst og prisvekst som avviker begge veier fra disse tallene.

Fare i gode tider

Baltzersen frykter at norsk økonomi kommer inn i en blanding av dårlige kjedereaksjoner og nedadgående spiraler:

  • Start: Renten eller ledigheten øker betydelig.
  • Mer av samlet inntekt i familiene går da til å betale renter, folk blir mer forsiktige i forbruket og appetitten på nye boliger synker
  • Boligprisene faller og bremser forbruket ytterligere fordi folk føler seg mindre velstående.
  • Bedriftene merker lavere etterspørsel, noen må si opp folk, det blir problemer med banken og noen kan gå konkurs. Bankenes tap på utlån til næringslivet øker.
  • Det finansielle systemet som formidler penger fra sparere til låntagere får problemer. Finanskrisen for knapt ti år siden viste i en ekstrem variant at dette er meget farlig for økonomien

Erfaringen fra vår egen bankkrise tidlig på 1990-tallet og erfaringen fra andre land viser at de vonde spiralene kan «påføre bankene store tap», for å bruke tilsynets ord.

Lånet er lett å bære

Sentralbanksjef Øystein Olsen har satt styringsrenten til historisk lave 0,5 prosent.

Renten i banken ligger høyere enn dette, men Finanstilsynets tallrekke tilbake til siste kvartal 1987 viser at aldri før har gjelden vært lettere å bære enn i fjor.

Som gruppe hadde norske familier i fjor en «rentebelastning» på bare litt over 6 prosent. Dette er renteutgiftene som andel av summen av disponibel inntekt og renteutgiftene.

Bare tilbake under finanskrisen for ni år siden var belastningen dobbelt så høy.

Slik det ser ut nå «vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå den nærmeste tiden», skrev Olsen i Norges Bank i sin siste vurdering av utsiktene.

Også for rentebelastningen vil det være store forskjeller mellom familier og grupper av familier.

Gjeldsrekord

Når gjeld er svært billig, så vil folk ha mer av den. Ved utgangen av 2016 var familienes gjeld nær 220 prosent av deres disponible inntekt. Aldri har den vært høyere.

Budskapet fra Baltzersen er at gjelden ikke blir borte når rentene går opp eller når økonomien går dårligere.

Da lever mange farlig. De må stramme inn forbruket for å betjene gjelden. Huset er det siste de fleste vil miste.

Dette blir bekreftet av erfaringen fra bankkrisen tidlig på 1990-tallet: Bankene tapte lite på utlån til folk flest. Tapene kommer i næringslivet når folk sitter hjemme i huset i stedet for å dra på handletur.

  1. Les også

    Boligprisene synker mest på Grünerløkka

  2. Les også

    Flere får nei til boliglån

  3. Les også

    Tilflyttingen til Oslo halvert - analytikere mener boligprisene har skylden

Les mer om

  1. Gjeld
  2. Økonomi
  3. Norges Bank
  4. Bolig
  5. Boligmarkedet

Flere artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Historisk høy gjeldsbelastning

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Lavere boligpriser skremmer ikke Finanstilsynet

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Igjen spiser gjelden rekordmye av inntekten vår. Sist gikk det galt. Hvor går smertegrensen nå?

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    For første gang siden 2011 øker renten snart. Dette blir konsekvensene for deg med boliglån.

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Er boligen din blitt mye mer verdt det siste tiåret? Da kan du takke denne mannen, mener SSB.

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    I år har det i realiteten vært gratis å låne penger i banken. Slik blir det i årene fremover.