Tilsyn åpnet sak mot studenthjem: har altfor få nordlendinger

Et unikt botilbud for studenter i Oslo har utviklet seg til et FN i miniatyr. Det er bare ett problem: Egentlig skal det bare bo nordlendinger der.

Like innenfor Ring 3, noen steinkast fra Ullevaal stadion, ligger tre litt anonyme, grå bygninger. De som kjenner til blokkene, kaller dem bare for «Nordnorsken». Her er det 147 hybler og leiligheter, øremerket for nordnorske studenter.

– Det er et veldig trivelig sted. Vi har et samhold blant beboerne her som jeg ikke har opplevd noen andre steder, forteller studenten Lars Samuelsen (39) fra Harstad.

Men for en tid tilbake fikk studenthjemmet myndighetenes søkelys rettet mot seg. Stiftelsestilsynet åpnet tilsynssak mot studenthjemmet etter en henvendelse om fordelingen av hyblene.

Nord-Norsk Student- og Elevhjem, som er det fulle navnet, er organisert som en stiftelse, og vedtektene har et klart formål: Eie og drive student- og elevhjem for nordnorsk ungdom i Oslo.

Stiftelsestilsynet ba boligstiftelsen om å redegjøre for hvor stor andel av beboerne som egentlig er omfattet av formålet. Altså: Hvor mange nordlendinger bor der?

Vil ikke tallfeste hvor lav andelen kan være

Ledelsen ved studenthjemmet har ikke lagt skjul på situasjonen. I dag er rundt halvparten av beboerne fra Nord-Norge. Resten kommer fra andre deler av landet, og fra utlandet.

– Vi gjør det vi kan for å få nordnorske beboere, men i den nordnorske identiteten ligger det også et ønske om å hjelpe andre. Ledige hybler leier vi derfor ut til studenter fra andre deler. Det er jo ikke noen mening i at de skal stå tomme, sier eiendomssjef Eddi Samuelsen.

Stiftelsestilsynet har så langt akseptert forklaringen til stiftelsen, og avsluttet tilsynet. Men samtidig har tilsynet gitt klar beskjed til styret at de har et ansvar for å følge vedtektene.

Tilsynet ønsker imidlertid ikke å tallfeste hvor lav andelen av nordlendinger kan være - før det vil bli reagert.

– Det er ikke mulig å gi et minimumstall. Spørsmålet er om stiftelsen gjør nok for å få inn nordnorske studenter, påpeker seniorrådgiver Bjarte Urnes i Stiftelsestilsynet.

Resultat av nordnorsk dugnadsarbeid

Nord-Norsk Student- og Elevhjem har en spesiell historie. Initiativet kom fra musikeren og avisredaktøren Nanna With, datter til Richard With - stortingsrepresentanten som er blitt beskrevet som «Hurtigrutens far».

Ideen ble sådd høsten 1945, og i årene etter 2. verdenskrig arbeidet Nanna With sammen med flere andre sentrale skikkelse fra Nord-Norge med å få reist et bygg som sikret nordnorske studenter bolig mens de studerte i Oslo.

Men det skulle ta 15 år før hybelhusene sto ferdige. Finansieringen ble sikret gjennom bidrag fra offentlige myndigheter og innsamlede midler fra bedrifter og kommuner i Nord-Norge. Kommunene fikk tildelt et visst antall plasser, basert på hvor stort bidraget var.

Ifølge dagens nordnorske beboere så var det ikke bare den generelle bolignøden som var utfordrende.

Nordlendingene skal også ha møtt regelrett diskriminering mens de lette etter bolig i Oslo.

– Da vår mor skulle flytte til Oslo opplevde hun å bli avvist av huseiere som ikke ønsket å leie ut til nordlendinger, forteller Einar Reynisson Grimsby

Gjør et PR-fremstøt overfor kommunene

Dagens beboere peker på et par årsaker til at studenthjemmet ikke fyller opp hyblene med nordlendinger: Det kan være at deling av toalett- og kjøkkenfasiliteter ikke frister alle. Manglende kunnskap om stedet kan også være en årsak.

– Jeg tror ikke det er mange som har hørt om dette stedet, sier brødrene Bjørn (25) og Einar Reynisson Grimsby (19) fra Finnsnes i Troms.

De to fikk vite om stedet gjennom familien. På videregående skole var det ingen informasjon om studenthjemmet. Men nå opplyser studenthjemmet at de vil rette på dette.

– Vi kommer nå til å sende ut informasjon til alle videregåendeskolene i de kommunene som har tildelingsrett, forteller eiendomssjef Eddi Samuelsen.

Aldershjem for hushjelper fikk lempe på kravene

Det var ikke uvanlig at boliger som ble bygget på 1950- og 60-tallet hadde helt spesielle formål. Er det organisert som en stiftelse, kan ikke formålene endres uten videre.

Men noen ganger innser Stiftelsestilsynet at formålet er utdatert. Det skjedde da Stiftelsen Alderdomshjem for Kvinnelig Hushjelp i Oslo ble slått sammen med en annen stiftelse til Sofiesgate Sosiale Stiftelse.

Aldershjemmet var opprinnelig forbeholdt kvinner over 56 år som hadde jobbet som hushjelp i Oslo i minimum fem år. Søkere måtte også fremlegge attest på at de ikke hadde noen smittsom sykdom og at de var et «aktverdig og fredelig menneske».

– Det kan komme et punkt der det kan bli vanskelig å etterleve formålet til slike boligstiftelser, sier Bjarte Urnes.

Men Stiftelsestilsynet mener at situasjonen for studenthjemmet er en helt annen enn den var for aldershjemmet. Derfor komme tilsynet neppe til å godta noe annet enn at nordlendinger skal prioriteres på «Nordnorsken».

– Nei, jeg antar at det fortsatt er mange nordnorske studenter i Oslo. Derfor skal det være mulig å oppfylle formålet.