Rentetoppen er trolig nådd i Norge

Norges Bank setter opp renten og setter punktum. Utsiktene for norsk økonomi er gode, og Norges Bank går andre veier enn sentralbankene i utlandet.

Norges Bank regner med at styringsrenten vil holde seg nær 1,50 prosent i årene fremover, bekrefter direktør for pengepolitikk Ida Wolden Bache.

Nivået 1,50 prosent ble nådd torsdag med en økning i Norges Banks styringsrente på 0,25 prosentenheter.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Med visshet om at ingenting er helt sikkert når det gjelder renten, er en tolkning av dette: Det blir ikke flere renteøkninger med det første.

Dette materialiserer seg i Norges Banks såkalte rentebane til 2022. Den er nedjustert i forhold til banen som ble gitt i juni. Etter torsdagens renteøkning er banen nesten helt flat ut 2022.

Rentebanen er en prognose for bankens egen rentesetting, gitt at Norge og verden utvikler seg som anslått.

Boligrenten til 3,2 prosent

Boligrenten ute i bankene er det som teller. Norges Bank spår at den stiger fra et gjennomsnitt på 2,8 prosent nå i september til «om lag 3,2 prosent mot slutten av 2020».

0,4 prosentenheter opp på boligrenten betyr økte utgifter på drøyt 3100 kroner pr. million i lån i løpet av et år, regnet etter skatt, det vil si etter at rentefradraget har gjort sitt.

Boligrenten følger mer eller mindre prisen bankene betaler for å skaffe seg penger de kan låne ut. Denne prisen er påvirket av styringsrenten, men endringer i den kan avvike fra endringer i styringsrenten. Dette kan føre til at boligrenten stiger mer enn styringsrenten.

Olsen mot strømmen

Ved å sette opp renten fire ganger det siste året skiller Norges Bank seg skarpt fra andre viktige sentralbanker. Der er det rentekutt eller uendret rente som gjelder:

• I juli satte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve ned sin styringsrente med 0,25 prosentenheter. Onsdag ble den kuttet ytterligere med like mye.
• I forrige uke besluttet Den europeiske sentralbanken ECB å sette ned styringsrenten med 0,10 prosentenheter.
• Den britiske sentralbanken Bank of England har holdt sin styringsrente uendret siden august i fjor. På rentemøtet torsdag ble det heller ingen endring.
• Sveriges Riksbank hevet styringsrenten med 0,25 prosentenheter i desember i fjor. Etterpå har den vært uendret.

Norge er «annerledeslandet»

Norske renter går en annen vei enn sine kolleger i utlandet fordi norsk økonomi går bedre enn andre land.

– Vi skiller oss ut. Noen har kalt oss «annerledeslandet». Vi er fortsatt det i form av at vi har hatt en boom i oljenæringen som fortsetter inn i neste år, sier han.

Olsen ramser opp for å vise styrken i økonomien: Veksten er god, sysselsettingsveksten er sterk og prisveksten er nær målet.

– Selv om usikkerheten i utlandet trekker ned, mener vi det er riktig å heve renten nå, sier han.

Norges Bank spår at sysselsettingsveksten blir hele 1,8 prosent i år. Dette tilsvarer rundt 50.000 nye jobber og er den sterkeste prosentvise veksten siden 2012.

Olsen sier norske renter begynner å nærme seg det som er et «normalt nivå».

Pene og glatte vekstrater

Sammen med den flate styringsrenten tror Norges Bank på en norsk økonomi til 2022 som utvikler seg med meget pene, stabile vekstrater. Presset avtar litt, og økonomien holder seg bedre innenfor den langsiktige kapasiteten. Dette synes Olsen er bra.

Men det er ett unntak i de jevne vektratene: oljeinvesteringene er urokråka. Norges Bank spår at de øker med solide 14,5 prosent i år. Det blir litt vekst også neste år, før de faller i alt 10 prosent over årene 2021 og 2022.

Oljesmellen var en «fordel»

Olsen vil ikke kalle utsiktene for oljeinvesteringene «bekymringsfull». Han synes oljenæringen «har kommet temmelig godt gjennom» fallet i oljeprisen i siste halvdel av 2014 og årene etterpå.

– Kostnadsnivået er brakt ned på en slik måte at det er blitt ny fart i sektoren innenlands. Det er god fart i eksporten av oljeservice også. Så norsk oljenæring er blitt mer konkurransedyktig, sier han.

Olsen oppsummer smellen som kostet rundt 50.000 jobber i oljenæringene etter prisfallet:

– I ettertid vil jeg si at det sjokket som kom i 2014, kan sies å være en fordel for norsk økonomi fordi det tvang frem en gjennomgang av kostnadssiden både i selve sektoren og i oljeservicenæringene. I et lengre perspektiv er det fordelaktig.