Økonomi

Tapene kommer ikke på boliglånene

Høy boliggjeld blir som regel betalt, selv om renten øker. Farene oppstår når folk flest strammer inn livremmen for å klare å betale. Da taper næringslivet, og da taper bankene.

Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen. FOTO: ØYVIND GUSTAVSEN

  • Sigurd Bjørnestad

Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen bruker alle anledninger til å advare mot høye boliglån. Fredag gjorde han det på Samfunnsøkonomenes valutaseminar i Oslo.

Men han advarer ikke først og fremst fordi han er redd for at bankene skal tape penger på boliglånene.

— Høye boliglån er ikke nødvendigvis farlige fordi de fører til store direkte tap for bankene. Faren ligger i at økt rente og redusert inntekt fører til at husholdningene strammer inn forbruket for å kunne betale renter og avdrag på den høye gjelden sin, sier han.

Advarer

De fleste kutter ut mye før de risikerer å miste huset sitt fordi boliglånet ikke blir betalt. Dette vil redusere etterspørselen i økonomien slik at bedriftene opplever dårligere tider.

— Dette vil svekke inntjeningen, og kan føre til at de ikke klarer å betale sine lån. Bankens tap vil derfor trolig komme på lån til næringslivet, mens selve årsaken ligger i de høye lånene husholdningene har tatt opp, sier han.

Derfor er hans ærend mer enn å unngå at noen mister huset sitt.

— Vi advarer mot høye boliglån for å forebygge en bred økonomisk nedtur, sier han.

Erfaringen fra bankkrisen tidlig på 1990-tallet forteller en klar historie.

— Da var det først og fremst næringslån som påførte bankene tap. Tapene på boliglån var alvorlige for dem som ble rammet, selv om de samlede personkundetapene var begrenset, sier han.

- Unngå gjentagelse

På seminaret viste Baltzersen to kurver over bankenes historiske tap på bedriftslån og lån til privatpersoner. I det verste året tidlig på 1990-tallet tapte bankene nær 9 prosent av forvaltningskapitalen på bedriftslån og bare knapt 2 prosent av forvaltningskapitalen på personlån.

Han mener de økonomiske virkningene av husholdningenes innstramming i 1990-årene var store.

— Vi må unngå at denne historien gjentar seg, sier han.

  1. Les også

    Mindre spillerom for Norges Bank

  2. Les også

    - Norske boligpriser er 15-20 prosent for høye

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Norske boliger er ikke så dyre som mange tror

  2. ØKONOMI

    Lavere boligpriser skremmer ikke Finanstilsynet

  3. KOMMENTAR

    Igjen spiser gjelden rekordmye av inntekten vår. Sist gikk det galt. Hvor går smertegrensen nå?

  4. ØKONOMI

    Forbruket vil stige 100 mrd. på tre år – til tross for økt rente

  5. ØKONOMI

    Flere og flere sliter med å betale regninger: - Det er et stort potensial for krise

  6. ØKONOMI

    Tross coronakrise og rentekutt: DNB tjente en halv milliard mer på boliglånskundene