Økonomi

Fredsprisen ga ikke Kina-sjokk i norsk økonomi

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Wang Xi (t.v.) og Zhou Jia er to av stadig flere kinesere som besøker Norge. De to damene fra Shanghai nekter å si hvor gamle de er. – Du kan skrive at det er en hemmelighet. I Kina er det veldig frekt å spørre om en kvinnes alder, sier Wang, og ler. Foto: Signe Dons

  • Tallene viser at Kina definitivt ikke har lukket døren til Norge. Så lenge Norge har teknologi og produkter som kineserne trenger, vil de kjøpe dem, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB Markets.

I sommerheten på Slottsplassen knipser Wang Xi og venninnen Zhou Jia "selfies" over en lav sko. Bilder med slott, gardister og Karl Johan i bakgrunnen legges rett ut på Weibo, Kinas ledende sosiale medium. På den måten kan vennene hjemme i Shanghai følge med på norgesturen.

— Norge minner om en stor hage. Overalt hvor du går, er det som et maleri. Det er så vakkert, sier Wang.

«Vanskelig og uholdbar situasjon»

For to år siden slo reiselivsnæringen i Norge alarm. Det kom meldinger om at kinesiske myndigheter instruerte de nasjonale reiseselskapene om å boikotte Norge som følge av fredsprisen i 2010. Næringen omtalte dette som "dramatiske nyheter" og sa at det var en "vanskelig og uholdbar situasjon" at Kina var negativt innstilt til Norge.

Hverken Wang eller Zhou har oppfattet at Norge og Kina har et dårlig forhold eller at kinesiske myndigheter har ønsket å forhindre reiser til Norge.

- Det har jeg aldri hørt om. Vi kan reise dit vi vil. Jeg vil anbefale vennene mine å besøke Norge, sier Zhou.

Tall fra Statistisk sentralbyrå tegner heller ikke et krisebilde av Kina-turismen – snarere tvert imot. Fra 2010 til 2013 økte kinesiske turisters overnattingsdøgn i Norge med 138 prosent – mer enn noen annen gruppe. Dette skjedde samtidig med at totalmarkedet for utenlandsturisme i Norge falt med 3 prosent.

Mildere holdning siste året

— Den kraftige veksten i kinesisk turisme i Norge tyder på at utbredelsen av reiserestriksjoner ikke var særlig omfattende, sier Bjørnar Sverdrup-Thygeson, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

I en fersk artikkel, som denne måneden publiseres i tidsskriftet Asian Perspective, har Kina-eksperten sett på hvilke følger fredspristildelingen i 2010 har hatt for norsk økonomi.

Kilde: SSB Foto: Anne Gjertsen

Konklusjonen er klar: Utdelingen har ikke fått store og alvorlige følger for handelsforholdet. Trendene fra før utdelingen, har fortsatt mer eller mindre uforstyrret.— Jeg vil ikke bruke ordet "krise" om den økonomiske samhandelen mellom Norge og Kina i årene etter fredsprisen. Faktum er at den har hatt lite å si for norske lommebøker – i alle fall sammenlignet med de scenarioene som ble tegnet opp like etter tildelingen.

Sverdrup-Thygeson har blant annet analysert handel, investeringer og sjømateksport (se undersak). I tillegg har han tatt for seg turistsektoren.

— Beijing lyktes nok til en viss grad med å legge lokk på reiser til Norge, men de kinesiske reisebyråene er gode til å tøye retningslinjene. Bilder og reisereportasjer fra Norge var fortsatt å finne på prominente kinesiske nettsider i tiden etter tildelingen. Dessuten ser det ut til at Beijing har hatt en mildere holdning til dette det siste året.

Tyskland gikk fri, Frankrike fikk svi

Sverdrup-Thygeson mener resultatene hans viser at Kina fortsatt setter velstand for egne innbyggere over alt annet.

- Norge er i en veldig privilegert posisjon fordi mye av det vi eksporterer til Kina, er viktige tannhjul i den kinesiske vekstøkonomien. Innen for eksempel shipping har vi en spisskompetanse som er unik, og da er det vanskelig for Kina å velge bort Norge og satse på andre land.

Han viser til at handelen mellom Kina og Frankrike falt kraftig etter et Dalai Lama-besøk i 2008 – også når man tar hensyn til finanskrisen som brøt ut samme år.

— Samtidig holdt handelen seg stabil etter at Dalai Lama var i Tyskland i 2007. Dette underbygger tesen om at Kina først og fremst bryr seg om egen økonomi. Tyskland eksporterer i større grad vitale industrideler til Kina enn det Frankrike gjør. Derfor er det lettere å kutte ut franske produkter uten at det rammer veksten.

Usikker på Dalai Lama-strategi

Øystein Dørum i DNB Markets, som nylig er kommet hjem fra en studietur til Kina, sier forskerens resultater stemmer godt med hans eget inntrykk.

- Jeg er usikker på om det å være så ettergivende som Norge var under Dalai Lama-besøket, er en god strategi for å få mer handel. Hvis alle oppfører seg som Norge for å tekkes Kina, er det en fare for at Kina bare vil kreve mer i neste runde, sier Dørum, som understreker at det vil medføre tap å bli stengt ute fra Kina.

- Selvfølgelig vil det gjøre det, men samtidig går det an å søke andre markeder hvis det skjer. Kina utgjør fortsatt bare rundt 15 prosent av verdensøkonomien

Kilde: DNB/National Bureau of Statstics of China Customs Foto: Anne Gjertsen

Dørum sier at et dårlig politisk forhold til Kina kan ramme norsk økonomi på lengre sikt, for eksempel i arktiske og sikkerhetspolitiske spørsmål, men at dette er hypotetiske situasjoner som det er veldig vanskelig å anslå kostnaden av.Selv om fredsprisen ikke har forårsaket et dramatisk fall i handelen mellom Norge og Kina, understreker både Dørum og Sverdrup-Thygeson at situasjonen ikke er optimal og at viktige økonomiske muligheter kan ha gått tapt. Blant annet ble en mulig handelsavtale satt på vent.

— På en måte kan du si at ting har fortsatt som før, men at nye, positive og sannsynlige utviklingstrekk i forholdet er gått tapt. Men sammenlignet med måten Kina har straffet andre land på, har Norge sluppet svært billig fra det, sier Sverdrup-Thygeson.

Forskerens resultater: Sluset laks via Vietnam

Forsker Bjørnar Sverdrup-Thygeson har sett på Nobelprisens effekt på handel, investeringer og lakseeksport. Dette er resultatene:

Vekst i handelen

Året etter fredsprisen, i 2011, hadde eksporten fra Norge til Kina økt med over 20 prosent, og både importen og eksporten mellom de to landene var på sitt høyeste nivå noensinne.

I 2012 falt eksporten noe tilbake, men ikke betraktelig mye mer enn i flere andre nordiske land. Sverdrup-Thygeson mener utflatingen to år etter fredsprisen derfor hovedsakelig skyldes tregere tider i kinesisk økonomi – ikke boikott av Norge.

I en artikkel som denne måneden publiseres i tidsskriftet Asian Perspective, viser han også at det heller ikke har vært noe brått fall i andelen av norsk eksport som går til Kina innenfor noen av de viktigste produktkategoriene, slik som for eksempel maskiner og transportutstyr.

I 2013 eksporterte Norge varer til Kina for 16,2 milliarder kroner. Dette er 20,2 prosent over nivået fra 2010.

Kilde: SSB Foto: Anne Gjertsen

Fortsatt forretningsavtalerHeller ikke direkteinvesteringer mellom Kina og Norge er synlig påvirket, viser tall fra SSB. Norske og kinesiske selskaper inngikk faktisk flere kontrakter i tiden rundt fredsprisen. Blant annet undertegnet det kinesiske statsoljeselskapet CNOOC og Statoil en stor leteavtale dagen før seremonien i Oslo rådhus. En måned senere kjøpte kjemiselskapet China National Bluestar norske Elkem.

På den annen side meldte norske selskaper om tregere byråkrati og mindre velvilje fra kinesiske myndigheter.

"Vi har fortsatt ikke tapt store inntekter på grunn av dette, men situasjonen er ikke optimal", oppsummerte en regiondirektør i selskapet DNV, intervjuet i forbindelse med forskningsprosjektet.

Laksen stoppet

Laksen ble rammet av restriksjoner, og fra 4. kvartal 2010 til 1. kvartal 2011 stupte den gjennomsnittlige, månedlige lakseeksporten til Kina fra 940 til 241 tonn. I løpet av noen måneder økte imidlertid eksporten av laks til Vietnam fra svært lave nivåer til over 1000 tonn. I ettertid har det vist seg at norske oppdrettere brukte Vietnam som transittland i importen til Kina.

Kilde: SSB Foto: Anne Gjertsen

— Det er vanskelig å si akkurat hvor mye som er gått videre til Kina og hvor mye som er blitt igjen i Vietnam, men denne muligheten har i alle fall bidratt betydelig til å dempe de negative konsekvensene av Nobelprisen for norsk fiskeeksport, sier Sverdrup-Thygeson, som understreker at situasjonen langt ifra er optimal:- Norske oppdrettere har ikke lidd voldsomme direkte tap, men samtidig har de nok gått glipp av betydelige muligheter til å øke markedsandelene for norsk laks i Kina.

Sverdrup-Thygeson påpeker imidlertid at Kina bare sto for 1,5 prosent av Norges eksportmarked for laks i 2010 og at de generelle konsekvensene for bransjen derfor ikke ble så store.

Han viser også at samlet norsk fiskeeksport til Kina har holdt seg relativt stabil ettersom det hovedsakelig var laks som ble offer for kinesernes represalier.

  1. Les også

    Ambassadørens uåpnede brev

  2. Les også

    Derfor vil de kvitte seg med Thorbjørn Jagland

  3. Les også

    Stanghelle, rykter og ytringsfrihet

Les mer om

  1. Kina
  2. Norges forhold til Kina

Flere artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Laksenæringen tapte mest på Kina-konflikten. Nå håper de på stor opptur

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Fryktet lange køer etter brexit. Slik går handelen med norske varer over Kanalen.

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Erna Solbergs Kina-besøk kan sende norsk lakseeksport til himmels igjen

  4. NORGE
    Publisert:

    Norsk kvinne fengslet i Kina – beskyldes for laksesmugling

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Lakseeksporten til Kina falt kraftig forrige uke

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Sandberg: «Temmelig sikker» på lakseavtale med Kina i 2017