Målet om økologisk matproduksjon ble ikke nådd. Nå fjernes det.

Mat- og landbruksminister Jon Georg Dale dropper kravet om at en viss andel av matproduksjonen skal være økologisk.

Landbruksmeldingen som ble lagt frem fredag formiddag tar til orde for skjerpede klimatiltak innen jordbruket, men fjerner altså 15-prosentmålet for økologisk omsetning og produksjon.

– I dag har vi betydelig større produksjon enn det som faktisk blir omsatt. Forbrukertrendene trekker i retning av økologiske produkter, men det er ingen idé å opprettholde et mål som fører til økt matsvinn, sa Dale på pressekonferansen.

Dale vil også avvikle målprisen og volummodellen for svinekjøtt, hvilket innebærer lik ordning for svinekjøtt som for andre kjøttslag.

Bondelaget frir til eiere av kjæledyr

Generelt sier Bondelaget at dette er en ytterligere liberalisering av landbruket i Norge. Særlig mener bondelagsleder Lars Petter Bartnes at forslagene Dale presenterte fredag vil føre til større sentralisering.

De mener at kornbønder, kyllingprodusenter, eggklekkerier og andre bønder samles i klynger. Dette svekker det landbruket vi kjenner i dag.

I tillegg vil landbruksministeren kutte i antall regioner for melkeproduksjon, fra 19 til 10.

– Dette skaper sentralisering innenfor ett område, sier Bartnes og legger til:

– Det virker som ministeren har glemt hvor viktig kua er for Norge og distriktene i landet. Melkekyr skaper høy aktivitet hele året for resten av lokalsamfunnet, sier han og eksemplifiserer dette ved veterinærtjensten.

– Ja, jeg frir til kjæledyreiere. Uten kua vil ikke kjæledyrseiere i distriktene ha veterinærer, sier Bartnes.

Økt konkurranse om egg og korn

Regjeringen vil ha økt konkurranse i landbruket og foreslår å avvikle dagens ordning for markedsregulering av korn og egg.

– Innen korn og egg kan markedsbalanseringen foretas av en uavhengig aktør. Det vil styrke legitimiteten og fjerne usikkerheten om enkelte aktører nyter godt av fordeler som andre ikke har, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp). Også for eple og matpotet vil regjeringen avvikle markedsbalanseringen og innføre likebehandling med annen produksjon av frukt og grønt.

Dersom det oppstår spesielle situasjoner, vil Landbruksdirektoratet kunne gå inn og regulere markedet.

Tine beholder makten

I lang tid har vært store diskusjoner rundt Tine Meierers rolle som markedsregulator for melk. Denne ordningen ønsker regjeringen å opprettholde for kumelk, men ikke geitemelk. Samtidig skal det jobbes videre med andre konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen. Målet er å gjennomføre eventuelle endringer fra 1. januar 2018.

Innen kjøtt skal Nortura fortsatt være markedsregulator, men det foreslås innført en mottaksplikt fra uavhengige aktører.

Slutt for Matprat?

Regjeringen ønsker ikke lenger å finansiere alle opplysningskontorene som i dag finnes. Dale pekte spesielt på opplysningskontoret for kjøtt, som i dag går under navnet Matprat.

Dale argumenterer for at den markedsføringen som skjer her ikke går direkte på norskproduserte varer, men for å øke forbruket generelt. I og med at vi i Norge ikke klarer å produsere like mye kjøtt som vi kjøper, må vi importere en god del.

– I dag finansierer vi et økt forbruk av importert storfekjøtt, sier Dale.

100 millioner skal derfor ut av denne ordningen.

– Det betyr ikke at man ikke skal ha disse opplysningskontorene, men da må aktørene selv finansiere det, sier ministeren.

Dette gjelder ikke Opplysningskontoret for Frukt og grønt. Her er argumentet at det er en del av myndighetens kostholdsråd å øke forbruket av frukt og grønt, og at finansieringen her derfor må bestå.

Satse på de yngre

Dale mente at meldingen som ble lagt frem gjenspeiler den retningen regjeringen har hatt de siste tre årene.

– Samtidig som meldingen ivaretar den viktige verdier i norsk landbruk, åpner den opp for endringer. Jeg mener det samme nå som jeg sa for 51 uker siden, da jeg tiltråde: Stillstand er tilbakegang.

En av endringene han vil ha inn, er å legge til rett for rekrutteringen til landbruket. Derfor ønsker han at tidligpensjonen avvikles og at pengene brukes på rekrutteringstiltak i stedet.

– Vi vil ikke hjelpe folk ut av landbruket, men unge inn, sier han.