Økonomi

Fire «nei» fra de Yara-tiltalte da ankesaken startet

Tidligere konsernsjef Thorleif Enger og de tre andre tidligere Yara-toppene nektet alle straffskyld da korrupsjonssaken mot dem startet i lagmannsretten.

- Vi mener saken egentlig er ganske enkel. Tiltalen bygger på at det bygges en korrupt relasjon til viktige beslutningstakere i Libya og India, da aktor Marianne Djupesland i Økokrim (t.h) da ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett tirsdag. Olav Olsen

  • Stine Barstad

– Nei.

– Nei.

– Nei.

– Nei.

Slik svarte de fire korrupsjonstiltalte tidligere Yara-toppene da ankesaken mot dem startet i Borgarting lagmannsrett tirsdag morgen.

Tidligere Yara-sjef Thorleif Enger og de tidligere konserndirektørene Tor Holba, Kendrick Wallace og Daniel Clauw ble alle dømt til fengsel for grov korrupsjon av Oslo tingrett i juli i fjor. Alle fire anket dommen.

Det var en ordknapp Thorleif Enger som entret rettssalen tirsdag morgen. Han ville ikke svare på spørsmål fra Aftenposten.

– Han mener han er uskyldig dømt og ser frem til å få prøvd saken sin igjen for retten, sa Engers forsvarer, Ellen Holager Andenæs, før saken begynte.

– Må skille leder- og straffeansvar

Enger ble ilagt den strengeste straffen av de fire tiltalte Yara-toppene i tingretten, fordi dommerne mente han som øverste sjef hadde ansvar for at regler og selskapets etiske retningslinjer ble fulgt.

«I stedet ga han sin godkjennelse til at personer i hans lederteam begikk korrupsjon og viste dermed at korrupsjon var akseptert i Yara,» heter det i dommen fra tingretten.

Andenæs ba i sine innledningskommentarer juryen ha forskjellen mellom lederansvar og straffeansvar i bakhodet når de skal vurdere om Enger er skyldig eller ikke.

– Man hører ofte uttalelser som at «ansvar kan ikke delegeres bort». Men et gjelder lederansvar. Straffeansvar en helt annen ting. Det må føres bevis for at Enger var kjent med alle elementer som gjør handlingene straffbare. Det forhold at han var konsernsjef, endrer ikke ved dette, sier hun.

Se mer om saken og de tiltalte i faktaboksen og grafikken under.

Mener Clauw ikke kan tiltales

Forsvareren til franskmannen Daniel Clauw, Fredrik Berg, mener at endringer i straffeloven som har trådt i kraft siden tingrettsbehandlingen gjør at Clauw ikke lenger kan stilles for norsk rett.

– Etter denne loven kan norske myndigheter ikke lenger straffe utlendinger som ikke bor eller har bodd i Norge, for handlinger som har funnet sted i utlandet, sa Berg.

Det er ikke aktor Marianne Djupesland enig i.

– Påtalemyndigheten mener det er riktig at saken mot Clauw går for Norges domstoler. Vi mener hans handlinger har hatt tilstrekkelig tilknytning til Norge til at saken hans både etter den nye og gamle straffeloven kan gå her, sa aktor Marianne Djupesland fra Økokrim i sin innledning.

Hun viste blant annet til at Clauw i perioden reiste jevnlig til Yaras hovedkontor i Oslo, og at han hadde fast kontorplass der, selv om han bodde utenfor Paris.

Berg varslet at franskmannens bevegelser og oppdrag for Yara kommer til å bli et sentralt tema fra klientens side.

Nye bevis

I Oslo tingrett ble de tiltalte dømt av en tingrettsdommer og to fagkyndige meddommere.

I lagmannsretten er det en jury bestående av 10 lekdommere (vanlige borgere) som skal ta stilling til skyldspørsmålet, og tre fagdommere som skal avgjøre en eventuell straffeutmåling.

I tillegg vil lagmannsretten få høre nye, sentrale vitner som ikke stilte under behandlingen av tingrettssaken. Det gjelder blant annet mottakeren av bestikkelsene i Libya, Muhammed Ghanem.

Thorleif Enger klar for nytt rettsmaraton

Flere «uakseptable betalinger»

I tillegg til forholdene i Libya og India, som de fire tidligere toppsjefene er tiltalt for, fant advokatfirmaet som gransket Yara ut at det var gått rundt 100 millioner kroner i «uakseptable betalinger» fra selskapets deleide datterselskap i Sveits.

Aftenposten skrev i vår at rundt 22 millioner av disse ble betalt til to salgssjefer hos en av Yaras viktigste råvareleverandører i Russland.

Ifølge DN viser granskningen at større beløp også gikk til å bestikke selskpets forretningspartnere med blant annet dyre vesker, klokker og sko.

Selv om Yara vedtok foretaksbot for korrupsjon i Libya, India og Russland allerede i 2014, jobber selskapet fortsatt med å håndtere konsekvensene av handlingene. For tiden går en voldgiftssak i Stockholm der det russiske selskapet Phosagro krever Yara for 1,2 milliarder kroner. Det russiske selskapet mener Yaras bestikkelser av to personer i Phosagros salgsapparat gjorde at Yara lenge fikk råvarer til underpris.

Aftenposten avslører: Statseide Yara betalte 2,6 millioner dollar i bestikkelser til postboksselskaper i KaribiaEn tidligere salgsdirektør i Kongsberg-gruppen ble sist uke tiltalt for å ha tappet selskapet for rundt 180 millioner kroner. Slik mener Økokrim han gjorde det.
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Korrupsjon
  2. Yara

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Her er de fem spørsmålene som Yara-toppene håper kan frifinne dem

  2. ØKONOMI

    Tidligere Yara-topp Thorleif Enger frikjennes for korrupsjon

  3. ØKONOMI

    Thorleif Enger klar for nytt rettsmaraton

  4. ØKONOMI

    Tidligere Yara-topp: -Thorleif Enger spurte meg «hvordan kan vi betale disse fyrene»?

  5. ØKONOMI

    Thorleif Enger om Yara-frikjennelsen: Ikke ett menneske har snudd ryggen til

  6. KOMMENTAR

    "Thorleif Engers frifinnelse viser at Økokrim var overmodig"