Johan Sverdrup vil gi Norge milliardinntekter – lenge etter at feltet er tømt
STAVANGER (Aftenposten): Oljeministeren jubler over høy lønnsomhet og lave utslipp på Equinors nye gigantfelt. Men Naturvernforbundet kaller prestisjeprosjektet en «klimabombe».
– Dette er som julaften, nyttårsaften og 17. mai på en gang, sa olje- og energiminister Terje Søviknes da han fikk overrakt planen for utbyggingen av andre fase av det gigantiske Johan Sverdrup.
Og det var ikke noen liten gave Søviknes fikk i hendene fra Equinor-sjef Eldar Sætre under åpningen av oljemessen ONS i Stavanger mandag morgen:
Over sin rundt 50 år lange levetid vil det gigantiske oljefeltet gi minst 900 milliarder kroner i statskassen.
Fire år siden oljeprisen stupte: – Oljebransjen er ikke bare friskmeldt etter krisen. Jeg vil nesten si det er bonanza.
27 milliarder ekstra - i året
I gjennomsnitt vil feltet gi 18 milliarder friske kroner til Oljefondet i året. Fondet ventes å ha en avkastning på 3 prosent i året, og disse pengene kan Regjeringen etter handlingsregelen bruke over statsbudsjettet:
- Etter ti års drift vil det gi 5–6 milliarder ekstra i statsbudsjettet.
- Etter 20 år vil det gi rundt 10–12 milliarder ekstra.
- Etter 50 år vil det gi 27 milliarder ekstra – hvert år, til evig tid.
En fjerdedel av hele Norges oljeproduksjon
Equinor har gjentatte ganger de siste årene kuttet prisen på utbyggingen av Johan Sverdrup, som vil starte å produsere olje mot slutten av neste år.
Da Equinor presenterte planer for utbyggingen neste fase, var kostnadene igjen justert ned, mens anslagene for hvor mye olje og gass som kan hentes opp av feltet var justert opp.
Feltet vil gå i pluss så lenge oljeprisen holder seg over 20 dollar fatet, og vil når det produserer for fullt hente opp rundt 660.000 fat olje og gass pr. dag.
Det vi tilsvare rundt en fjerdedel av den samlede produksjonen på norsk sokkel, og gjør at norsk oljeproduksjon vil øke i årene frem til 2024. Uten feltet ville norsk oljeproduksjon falt raskt i årene fremover.
Slik venter Oljedirektoratet at produksjonen på norsk sokkel vil utvikle seg: (tall i millioner standard kubikkmeter olje og gass)
Oljeproduksjonen på Johan Sverdrup skal drives med strøm fra land. Det gjør at feltet vil produsere olje med betydelig lavere CO₂-utslipp enn det som er vanlig:
Mens Johan Sverdrup slipper ut 0,67 kg CO₂ pr. produsert fat, er snittet i verden på 17 kg.
– Derfor spiller det en rolle hvilken olje som produseres. Det beste vi kan gjøre for klimaet i et kortsiktig perspektiv, er å produsere olje og gass med lavest mulig utslipp, sier Sætre.
«Klimabombe»
Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet deler ikke Sætres begeistring for utslippsregnskapet til Johan Sverdrup.
Hun peker på at all oljen og gassen som hentes opp fra feltet vil føre til et samlet utslipp på 1,3 milliarder tonn CO₂ når den brukes.
Det er 25 ganger mer enn hele Norge slipper ut på ett år.
– Regjeringen sier at klimaendringene er vår tids viktigste sak. Deretter åpner de gigantiske, nye oljefelter. Johan Sverdrup er et eksempel på et oljefelt som aldri bør bygges ut hvis vi skal ta klimatrusselen på alvor, sier Lundberg.
Eldar Sætre understreker at 80 prosent av verdens energikonsum fortsatt kommer fra fossilt brennstoff.
– Slik har det vært i 30 år. Dette må reduseres betydelig og fort, sa han i sitt innlegg på åpningen av oljemessen.
Men mens etterspørselen etter kull faller, har etterspørselen etter olje økt med 1 million fat om dagen de siste fem årene.
– I fjor økte oljeetterspørselen i verden dobbelt så mye som etterspørselen etter fornybar energi, sier Sætre.
Sætre: – En hard nøtt
Han sier han tror og håper at oljeetterspørselen vil begynne å falle ut over 2020-tallet. Selskapet vil fortsette på sin satsing på fornybar energi, men tross navnebyttet vil Equinor fortsatt primært være et olje- og gass-selskap, sier Sætre.
Han anslår at rundt 15–20 prosent av selskapets investeringer i 2030 vil gå til fornybar energi. Samtidig satser Statoil på å holde sin norske oljeproduksjon på et stabilt nivå frem mot 2030.
– Vil det da være behov for oljen deres i markedet?
– Det vil bli en hard nøtt å knekke, men vi tror det kommer til å være god plass til den mest karboneffektive produksjonen fremover, sier Sætre.
Forberedt på sjokk
Ramez Naam ved amerikanske Singularity University minnet publikumet på oljemessen om at en eksplosiv vekst i elbiler, innføring av førerløse kjøretøy og kraftig prisfall på både batterier, sol- og vindkraft kan gjøre at energimarkedet tar brå og uventede vendinger.
Han pekte på at både det internasjonale energibyrået og oljeselskapene flere ganger har bommet kraftig på sine spådommer om prisen på batterier og fornybar energi.
Men Søviknes understreket at det fortsatt vil være behov for mye olje i mange år etter at etterspørselen har passert toppen.
– Ikke minst fordi vi har sektorer som ikke så lett kan finne andre alternativer, som petrokjemisk industri, tungtransport, og flytrafikk. Da er det to ting som gjelder: Lave kostnader og lite karbonavtrykk, sier han.
