Én av fire vil skifte jobb innen to år, viser undersøkelse fra Manpower Group.

— To år i samme jobb bør være et minimum. Men etter den første jobben? Tre år, kanskje fire år?

Studentene Caroline Myhrvold (27), Pernille Hem (23) og Jørgen Røsholm (22) er alle i ferd med å avslutte sine bachelorgrader i henholdsvis byggingeniør, kjemiingeniør og økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nå tenker de høyt om sine forventninger til arbeidslivet de etter hvert skal ut i. Ser de for seg å bli i én stilling hos én arbeidsgiver lenge, eller vil det være lurere å røre på seg ofte?

— Jeg er nok mer av den «gamle skolen» som tenker at jeg kommer til å ønske å være lojal til én arbeidsgiver over en 6-8 årsperiode. Og jobbe meg opp fra å være den «unge jyplingen», til den erfarne. Vise at jeg er en stayer, sier Jørgen Røsholm.

Drømmejobben får vente litt

De er alle enige om at drømmejobben ikke kommer rekende på en fjøl med én gang, men ligger flere jobbsteg frem i tid.

— Som nyutdannet kan du ikke velge og vrake i jobber. Da er det naturlig at den første jobben kanskje inneholder litt mindre spennende oppgaver og er mer rutinepreget, og dermed være en jobb man ikke har i veldig mange år, sier Pernille Hem, til enig hodenikking fra medstudentene.

— Får man spennende oppgaver og har mulighet til å stige i gradene, er sannsynligheten større for at man blir der lenger. Jeg tenker at et fireårsperspektiv på én jobb bør være greit, sier Caroline Myhrvold, som nå er i full gang med å søke jobber. Hun har et femårspersperktiv på når hun tenker at hun kan ha drømmejobben innen rekkevidde. De andre satser på videre studier fra høsten av, og setter arbeidslivet litt på vent en stund til.

Les mer om «generasjon tilbakemelding»:

Færre trofaste i ti år

ManpowerGroup har gjort jobbskifteundersøkelser i løpet av en tiårsperiode, og trenden peker mot at flere vil bytte jobb raskere, og at færre ser for seg å bli ti år på ett sted. For 10 år siden svarte 34 prosent at de hadde minst et 10 års perspektiv i nåværende jobb, mens nå er det samme tallet 25 prosent.

Hans-Jørgen Solli, administrerende direktør i Right Management.

Ønske om større faglige utfordringer er hovedgrunnen til at man bytter arbeidsgiver.Det er ikke overraskende de yngste som har et kortere tidsperspektiv på jobbforhold. Mens det i den yngste aldersgruppen (under 30 år) er 11 prosent som ser for seg å bli i nåværende jobb 10 år eller lengre, er det 41 prosent av de som er i 40-årene som mener det samme.

— 10-årsperspektivet har gått betraktelig ned, og det er i tråd med internasjonal forskning vi ser på jobbskifte. Det har blitt tøffere konkurranse på jobbmarkedet og flere tar høyere utdanning. Da blir ansatte mer og mer opptatt av å bygge CV og jobbe flere steder for å styrke sin kompetanse og bygge karriere. Særlig gjelder det de under 30 år, sier Hans-Jørgen Solli, administrerende direktør i Right Management, som er en del av ManpowerGroup.

Vil Norge følge internasjonale trender, kommer flere til å bli frilansere:

— Vil tape kampen om talentene

I undersøkelsen sier 9 prosent at de vil skifte jobb innen ett år, 16 prosent innen to år, 19 prosent innen fire år og 16 prosent innen ni år. 25 prosent sier de forventer å bli i sin nåværende stilling i ti år eller mer.

48 prosent av de spurte svarer at de ville valgt en stilling i en annen bedrift, fremfor internt bytte, hvis de skulle byttet jobb.

— Når så mange svarer dette, er det på grunn av manglende karriéremuligheter internt? De arbeidsgiverne som ikke har fokus på intern karriereutvikling for sine ansatte, vil tape kampen om de beste talentene, mener Solli.

Det trenger ikke bare å være kursing og videreutdanning, men også jobbrotasjon eller gi ansatte nye roller eller oppgaver i ulike prosjekter.

Har du de egenskapene som skal til? Les mer om

Vil ha mer praksis i studiene

Hva tenker høyskolestudentene skal til for at de blir lengst mulig hos én arbeidsgiver?

— Mer praksis under utdanning, slik at man blir kjent med bedrifter og vet hvordan det er å jobbe der. Da vet man i større grad hva man går til, sier ingeniørstudent Pernille Hem.

Og når man først er kommet inn et sted, er kursing og stadig nye utfordringer viktig for studentene.

— I dagens og morgendagens arbeidsmarked må vi innstille oss på å være mer omstillingsdyktige enn tidligere. Da må arbeidsgiver sørge for at vi får muligheter til å utvikle oss, få ansvar og nye utfordringer, så vi ikke seiler akterut, og i stedet beveger oss videre. Men blir du en jobbnomade som hopper fra jobb til jobb ofte, ser ikke det bra ut, sier Jørgen Røsholm.

Ser på «jobbhoppere» som en ressurs

Hans-Jørgen Solli i Right Management mener imidlertid ikke «jobbhoppere» er negativt, og at burde heller ses på som en ressurs for arbeidsgiverne.

— Vi ser at endringshastigheten er mye høyere, spesielt i privat sektor. Den teknologiske utviklingen går utrolig raskt, markedene endrer seg fortere. Som arbeidsgiver er man avhengig av å være omstillingsdyktig for å henge med. Det betyr at den kompetansen de trengte for tre år siden, kanskje ikke er like nødvendig nå.

Solli mener derfor at arbeidsgiverne burde holde øye med «jobbhopperne», fordi de er tilpasningsdyktige og endringsvillige.

— «Jobbhopperne» viser nettopp at de er gode til å omstille seg, og leve i takt med behovene til arbeidsgivere, mener Solli.

Høyere lønn, større nettverk

Alder, bransje og jobbsituasjon avgjør hvor ofte det er greit å ha jobbskifter på CV-en, mener Helene Tronstad Moe, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og konsulent i KPMG.

Helene Tronstad Moe, ved Høyskolen Kristiania.
PRIVAT

— Tre-fire år i snitt bør man nok sitte i en jobb, hvis ikke begynner hodejegerne å stusse. Men er man i begynnelsen av karriéren, er det vanligere å bytte jobb raskere. Forskjellene mellom bransjer er også store. Er man saksbehandler i et departement, er stabilitet vanligere og mer foretrukket enn for eksempel i en selgerjobb, sier hun.Fordelene er som regel store for arbeidstagerne som bytter jobb, mener hun, da det ofte medfører høyere lønn, bedre kvalifikasjoner, større nettverk og bedre sjanser for nye jobber.

— Arbeidsgiverne må være obs på ulempene ved å ta inn en «jobbhopper». De nye har ofte sagt opp en attraktiv stilling og har store forventninger til arbeidsplassen. Innfrir man ikke som arbeidsgiver med spennende oppgaver, kan de raskt gå videre, sier Tronstad Moe.

Økt bruk av frilansere

Trine-Lise Jagge er daglig leder i rekrutteringsfirmaet Dynamic People påpeker at jobbkandidater må passe på å henge med i utviklingen for å gjøre seg attraktive i et arbeidsmarked der de digitale endringene er store. Det betyr ikke nødvendigvis hyppige jobbskifter.

Trine-Lise Jagge, hodejeger.

— Jobbsøkere som ukritisk søker seg til den ene stillingen etter den andre bare fordi «stillingen ser spennende ut» er ikke attraktive. Vi må se et mønster og du må kunne gi en god begrunnelse på hvorfor akkurat dette jobbskiftet var riktig. En kandidat som har vært mange år i en bedrift er ikke nødvendigvis heller så attraktiv. For mange år på ett sted kan også snevre inn muligheter videre. Kandidaten har da kanskje ikke fått nødvendig erfaring og nok påfyll utenifra.Som hodejeger ser hun en annen trend - at flere bedrifter benytter seg av frilansere.

— Vi ser at flere og flere bedrifter leier inn spesialisert kompetanse for kortere oppdrag, sier Jagge.

- Mer rastløs generasjon

De tre studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus er optimistiske for sine jobbsjanser etter endte studier, men ser at både nedbemanninger og raskere endringer i arbeidsmarkedet gjør det vanskelig å planlegge for mye.

— Vi er nok en mer rastløs generasjon, som krever mer av arbeidsgiverne. Men det er også et resultat av at det kreves mer av oss, tror Jørgen Røsholm.

Les flere artikler om arbeidsliv: