Laveste lønnsvekst på over ti år

Tirsdag vedtar LO sine lønnskrav. Sannsynligvis nøyer de seg med å «opprettholde kjøpekraften». Det skal ikke mye til.

Mandag kveld fikk Aftenposten bekreftet fra flere forbundsledere at det nå er enighet om LOs overordnede krav til årets lønnsoppgjør. Men de vil ikke si noe om innholdet. Det har vært en hissig krangel internt i LO før oppgjøret.

Tirsdag legger imidlertid forbundslederne i LO-sekretariatet frem et enstemmig forslag til forhandlingsfullmakt. Ifølge VGvil LO fokusere på å unngå svekket kjøpekraft, fremme likelønn og få avtalefestet tjenestepensjon.

Uenig om pensjon

Den interne uenigheten har dreid seg om både oppgjørsform, pensjonspolitikk og om enkelte grupper skal prioriteres når tilleggene fordeles.

• Tirsdag vedtar LO lønnskravene sine, alt tyder på et rabaldermøte
  Pensjonen har vært vanskeligst. Alt tyder på et forbundsvist oppgjør, der Fellesforbundet møter arbeidsgiverne i Norsk Industri. De legger så lista for hvordan resten av arbeidslivet løser sine oppgjør.

Fellesforbundet er enig med Norsk Industri om enkelte endringer i dagens tjenestepensjoner (den delen av pensjonene arbeidsgiver betaler, ikke Folketrygden). Men særlig Handel og Kontor (HK) og EL og IT-forbundet misliker denne modellen. HK mener at det mannsdominerte industriforbundet legger opp til et system der kvinner kommer dårlig ut.

Vil ta ut pensjon

Tirsdag formiddag diskuterer LOs representantskap lønnsoppgjøret. Da blir det klart om hele pensjonsspørsmålet er løftet ut av lønnsoppgjøret, slik LO-leder Gerd Kristiansen ønsket. Fellesforbundets Leder Jørn Eggum har gjort det klart at han mislikte dette utspillet.

Representantskapet må også diskutere profilen på oppgjøret. I realiteten skal det forhandles om noen promille i tillegg. Dersom alle skal få litt for å opprettholde kjøpekraften, er det neppe mye igjen for å prioritere de med lavest lønn, eller kvinner. Det kan også være grunnlag for en vanskelig debatt internt i LO. På arbeidsgiversiden frykter man lavlønnstillegg, som ofte må betales av bedriftene med dårligst lønnsevne.

Ambisjon om lav lønnsvekst

Arbeidsgiverforeningen NHO håper at de omsider har brutt mønsteret hvor norske arbeidstagere får langt større lønnstillegg enn konkurrentene i andre europeiske land.

— Vi ser at vi er nærmere å nå ambisjonen vår nå. Helt siden 2011 har vi hatt en fallende lønnsvekst, sier direktør Svein Oppegaard i NHO.

Mandag offentliggjorde Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) sin foreløpige rapport om fjorårets lønnsutvikling.

Utvalgets konklusjon for fjoråret er at lønnsveksten var på 2,8 prosent. Trekker man fra prisveksten, fikk husholdningene en reallønnsvekst på 0,6 prosent. Det er den laveste på over ti år.

Her kan du lese om utvalget rapport:

Les også

Sjekk lønnsvinnerne og -taperne i 2015

Frontfaget nederst

I prinsippet skal lønnsveksten tilpasses den konkurranseutsatte industrien.

Den kritiske situasjonen i deler av industrien la en kraftig demper på lønnsveksten. Både funksjonærer og arbeidere fikk en lønnsvekst på 2,5 prosent.

Ansatte i bank og forsikring topper listen, med 4,2 prosent lønnsvekst. De kan trolig takke bonuser for mye av veksten. Mellom ytterpunktene ligger offentlig ansatte på 3,1 prosent og handelen med 3,3 prosent.

Oppegaard hisser seg ikke synlig opp over forskjellene, som han mener kan forklares med måten statistikken føres på.

Bra for eierne

Selv om det er krise i oljenæringene, gikk det veldig bra for andre deler av industrien i fjor.

SSBs nasjonalregnskap viser:

• Hoteller og serveringssteder økte driftsresultat med 25 prosent i fjor.
• Næringene fiske og oppdrett, mat og drikke, maskiner mm økte sine driftsresultater med grovt regnet 15–20 prosent.
• Svært store næringer som transport og bygg/anlegg økte sine driftsresultater med 5–7 prosent
• Varehandelen, finansnæringen og store tjenestenæringer fikk redusert sitt driftsresultat med 5–10 prosent i fjor.
  Bak de sterke tallene for 2015 skjuler det seg i noen næringer en utvikling der overskuddet skrumper gjennom året.

Saken fortsetter under grafikken

Næringen «oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri» står i en særstilling. Her økte driftsresultatet fra 3,1 til 11,9 milliarder kroner. Kjemiske råvarer er skilt ut som egen næring, med en forbedring på rundt 1,5 milliarder kroner.

Resten er derfor i raffinering og farmasøytisk industri. SSB oppgir bare et samlet tall for disse, og kraftig økt produksjonen er en viktig forklaring på den høye veksten i driftsresultatet.

Den sterkt svekkede kronen har bidratt mye til at overskuddene i bedriftene har økt. Det betyr: Inntekter i utenlandske penger blir vekslet om til mange flere kroner i bedriftskassen.

Må kreve om de kan

I 2015 fikk arbeiderne 78 prosent av verdiskapingen i industrien. Eierne fikk resten. I 2014 var lønnsandelen på 82 prosent.

Svein Oppegaard i NHO har lagt merke til disse tallene også. Han minner om at mesteparten av lønnsveksten skjer i bedriftene, i lokale forhandlinger.

— Det skal skje etter faste kriterier, som bedriftenes situasjon og fremtidsutsikter.

Men han legger til at eierne må få en andel av overskuddet som gjør at de fortsatt vil investere. Fortsatt ligger norske lønner 37 prosent høyere enn sammenlignet med handelspartnerne i EU.