Jensen vil ha mer skatt fra internasjonale selskaper

Finansminister Siv Jensen vil vite mer: Hun vil kreve detaljerte og globale opplysninger fra internasjonale selskaper som driver i Norge.

Internasjonalt har Apple og toppsjefen Tim Cook har kommet i søkelyset på grunn av omfattenede skattetilpasning.
  • Sigurd Bjørnestad

— Internasjonale selskaper flytter overskudd mellom land for å unngå skatt. Scheel-utvalget så dette som en hovedutfordring. I statsbudsjettet for 2016 kommer vi med forslag som vil vi gjøre dette vanskeligere og ytterligere tiltak varsles i meldingen om selskapsskattereform, sier finansminister Siv Jensen til Aftenposten.

Onsdag legger hun frem både skatteopplegget for neste år og en egen skattemelding.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) lanserte mandag en rekk tiltak mot internasjonal skattetriksing.

- Dette er de mest omfattende endringene i internasjonal beskatning som noensinne er lagt frem, sier OECDs generalsekretær Angel Gurría til Aftenposten.

Jensens forslag

Som en del av dette varsler Jensen en rekke innstramminger overfor internasjonal selskaper:

  • Det blir vanskeligere få skattefritak i Norge for en overføring som er fradragsført i utlandet.
  • Internasjonale konsern vil bli pålagt såkalt land-for-land-rapportering. Det betyr at de må rapportere detaljert om virksomheten i alle land der de driver. Det gir skattemyndighetene i ulike land muligheter til en samlet oversikt over selskapets inntekter, skatt og økonomisk aktivitet.
  • Reglene for når et selskap regnes som skattemessig hjemmehørende i Norge blir strammet inn. Det skal hindre at selskaper kan tilpasse seg slik at de er uten skattemessig hjemland, og dermed null skatt.
  • Regjeringen vil vurdere om reglene for maksimale rentefradrag bør justeres i lys av OECD-anbefalinger. Kunstig høye rentebetalinger, gjerne til utenlandske eiere, er en vanlig metode for å sluse overskudd ut av Norge.
    Jensen sier Regjeringens mål om lavere skatt på overskudd vil gjøre det mindre lønnsomt å flytte det ut av Norge.

— Vi vil likevel følge opp det internasjonale arbeidet for å hindre overskuddsflytting, sier hun.

Les Aftenposten saker om skattelekkasjer fra Luxembourg :

Les Aftenposten saker om skattelekkasjer fra Sveits:

Kjemper mot skattetriksingen

Jensens forslag er en del av en internasjonal offensiv.

OECD lanserte mandag 15 omfattende tiltak for å gjøre det vanskeligere for internasjonale selskaper å krympe skatten. Tiltakene kommer innfor rammen av det såkalte BEPS-prosjektet (se faktaramme)

OECDs generalsekretær Gurría sier til Aftenposten at han tar med seg tiltakene til møtet statslederne i G20 skal ha i Tyrkia i november.

— Dette omfatter både selskaper og personer. Men en viktig forskjell er at personer som regel unngår skatt på ulovlige måter. Selskaper unngår skatt på lovlige måter, sier han.

For å skattlegge selskaper mer effektivt er det derfor nødvendig med nye regler, ikke nødvendigvis mer politi.

OECD skriver at skattemyndighetene årlig mister skatteinntekter på rundt 250 milliarder dollar (rundt 2000 milliarder kroner) på grunn av smarte skattetilpasninger hos selskaper.

Dobbel nullskatt

Gurría viser til den lange forhistorien der landene i 70 år har jobbet for å unngå dobbel beskatning av selskaper med virksomhet og eierskap over landegrensene. Summen av alle disse skatteavtalene og diverse nasjonale spesialordninger er ikke god.

- Uheldigvis har dette ført til mange tilfeller av dobbel nullskatt. Vi må unngå både dobbel skatt og dobbel nullskatt. Vi må ligge i midt mellom ytterpunktene ved at selskapene betaler sin rettferdige del av skattene med et rimelig skattenivå, sier han.

Grenser for rentefradrag, regler for internprising over landgrensene i store selskaper, reviderte skatteavtaler, økt innsyn og nye mekanismer for tvisteløsninger er en del av BEPS-tiltakene. Skattlegging av digital handel og immaterielle rettigheter er også sentralt.

Verdien av en Iphone ligger i teknologien. Men hvor hører selskapet som eier denne teknologien hjemme?

Landene må gjennomføre

— Nå handler dette om gjennomføring, gjennomføring og gjennomføring, sier Gurría.

Skattepolitikk er nemlig fremdeles de enkelte landenes ansvar. Ingen internasjonal organisasjon har rett til å bestemme skatteregler. Listen med BEPS-tiltak er noe landene selv ser seg tjente med.

— Dette handler ikke om satsen på overskuddskatten. Om den er 25, 30 eller 18 prosent er opp til det enkelte landet. Det neste spørsmålet er: Gjelder den for alle selskaper? Det bør ikke være spesialordninger for å tiltrekke seg investeringer fra flernasjonale selskaper, sier Gurría,

- Men er ikke landene involvert i et kappløp mot bunnen når det gjelder selskapsskatten?

— Det er jeg ikke enig i. De prøver å fremme investeringene i sine land. Også skatten på arbeidsinntekter er fallende. Landene verden rundt prøver å få skape høyere vekst. Samtidig trenger de skatteinntekter. Skattekuttene blir derfor kompensert med økt moms, økte skatter på eiendom og mer grønne skatter, sier han.