Økonomi

IMF-rapport: Liten grunn til å frykte at en flyktning tar jobben din

I et ferskt IMF-notat foreslås det å gå bort fra minstelønn til flyktninger. Samtidig mener forfatterne av notatet at flyktningkrisen i liten grad vil ramme de som allerede er i jobb.

OPT_tab5d929_doc6o06ap49ebdtskzzoox-ZQOzsuhUhr.jpg
  • Lorns Bjerkan

For å gjøre det lettere for flyktninger å komme inn på arbeidsmarkedet foreslås en rekke tiltak i et ferskt IMF-notat, som ble offentliggjort onsdag formiddag.

— Lønnssubsidier til næringslivet har ofte vært et effektivt tiltak for å få flere innvandrere i arbeid. Alternativt bør man vurdere at man midlertidig går bort fra det som er minstelønn, heter det i notatet.

Samtidig mener forfatterne av notatet at frykten for at flyktninger skal komme og ta borgernes jobber og at det vil medføre lavere lønninger, er overdreven.

  • Kan delingsøkonomi være løsningen på flyktningutfordringen? Det mener svensk fremtidsøkonom.

- Begrenset og midlertidig

De mener dette bare er et lite problem, og at det bare vil være det i en kort periode.

— Tidligere erfaring med både økonomisk og humanitær innvandring viser at de negative effektene det har på lønn og sysselsetting er begrenset og midlertidig, muligens fordi innvandrere i liten grad kan erstatte innfødte arbeidere, og fordi investeringer øker når flere er på arbeidsmarkedet, heter det i rapportens konklusjon.

Direktør på Frisch-sentret, Oddbjørn Raaum, forsker på innvandring og arbeidsmarked. Han har ikke lest IMF-notatet, men sier at det ikke finnes noen god forskning som svarer på hvorvidt flyktninger tar eller har tatt arbeidsplasser fra nordmenn.

— Men Norge er nok ikke så forskjellig fra ellers i Europa når vi snakker om det her, sier han.

Om forskning fra det internasjonale miljøet, forteller Raaum at hovedinntrykket hans er at de fleste økonomer støtter budskapet fra forfatterne av IMF-notatet, mens en mindre andel forskere ikke er så kategoriske.

— Det er ikke noe entydig svar på dette spørsmålet, sier Raaum.

Forventer konkurranse

Kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt, mener derimot at man kan forvente at det kan bli konkurranse om jobbene mellom nordmenn og flyktninger.

— Hvis vi ser inn i glasskulen ti år frem i tid så forventer vi at antallet jobber som ikke krever noe særlig form for kompetanse vil ha gått ned. Det er veldig mye som tyder på det, selv om det fortsatt vil være behov for disse jobbene. Det vi ser i dag er at vi har for mange som ikke fullfører utdanning. Derfor blir det hardere konkurranse om disse jobbene, både blant nordmenn og flyktninger, sier Åsholt.

Derfor mener han at det blir viktig at man investerer i utdanning til flyktningene som kommer nå.

Positivt for BNP på kort sikt

Det ferske notatet fra Det internasjonale pengefondet (IMF) tar for seg økonomiske utfordringer med den pågående flyktningkrisen i Europa, og hvilke tiltak myndighetene kan sette inn for at man skal minke de negative konsekvensene krisen påfører mottaksland.

Forfatterne av notatet mener flyktningkrisen vil slå positivt ut på bruttonasjonalproduktet til de fleste mottakslandene på kort sikt, med unntak av dem som mottar flest asylsøkere.

At det vil slå positivt ut, begrunner de med at land vil øke pengebruken etter at flyktninger kommer, samtidig som det blir flere tilgjengelig på arbeidsmarkedet.

På mellomlang og lengre sikt er derimot forfatterne av notatet mer usikre: Det kommer an på hvor godt flyktningene blir integrert på arbeidsmarkedet.

Det er nemlig derfor de foreslår lønnssubsidier og det å gå bort fra minstelønn i en kortere periode.

- Fordelene med å unngå at flyktninger blir utenfor arbeidsmarkedet over lengre tid, bør veies opp mot risikoen slike tiltak medfører, ved at det vil skape forskjeller i arbeidslivet som kan være vanskelig å løse opp i senere, heter det i notatet.

Foreslår mange tiltak

I tillegg til nevnte tiltak, foreslås blant annet at landene kan:

  • komme med incentiver slik at det i større grad lønner seg å skaffe seg jobb.
  • lette på restriksjoner som nekter flyktninger å flytte, slik at de kan flytte til steder der det er flere arbeidsplasser.
  • gjøre det lettere å ta jobb mens man fortsatt venter på svar på asylsøknaden.
  • gjøre det lettere for flyktninger å bli selvstendig næringsdrivende, deriblant å gjøre det lettere for dem å få tilgang på kapital.
    Ekspertene påpeker at nødvendige tiltak varierer noe fra land til land.

Noen av tiltakene forfatterne av IMF-notatet foreslår, minner om det økonomiprofessoren John Hassler, som leder det finanspolitiske rådet i Sverige, presenterte under Januarkonferansen ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo tidligere denne uken.

IMF-notat er ikke det offisielle standpunktet til Det internasjonale pengefondet, men er et notat skrevet av personer ansatt i IMF. Det offentliggjøres for å skape debatt om temaet.

Les også

  1. Så stor er forskjellen i sysselsetting

  2. De fleste vil at flyktningene som kommer til Norge skal få jobbe. Men hvor og hvordan?

  3. SV foreslår stopp i arbeidsinnvandringen

  4. Flyktninghjelp på godt norsk

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Arbeidsmarkedet
  3. Flyktninger