Nye tall: Industri-ansatte tok et stort jafs av kaken i fjor
Aldri før har lønnstagerne tatt en større andel av kaken i norsk industri. Eierne må ta smellen når deler av industrien går dårlig.
De ansatte i industrien var historiske vinnere i fordelingskampen i fjor.
Lønningenes andel av verdiskapingen i industrien hoppet opp fra 86 prosent i 2017 til 92 prosent i fjor. Resten går til eierne i form av driftsresultat.
Aldri før har lønnsandelen vært høyere.
Vårens lønnsoppgjør startet mandag litt forsiktig med at Teknisk beregningsutvalg for inntekstopppgjørene (TBU), med leder Ådne Cappelen i spissen, la frem en foreløpig rapport om tallgrunnlaget.
– Den høye lønnsandelen er uttrykk for at deler av industrien går dårlig. Dette gjelder spesielt verkstedindustrien og skipsbyggingen, sier TBU-leder Ådne Cappelen.
Driftsresultatet er lavt. Dette skyldes dårlige markeder, men Cappelen tror også at dyrere råvarer har spilt en rolle.
– Både bensin og strøm ble dyrere i fjor, sier han.
Dette tjente de ulike gruppene i 2018:
| Næring | Gjennomsnittlig årslønn i kroner |
|---|---|
| Industriarbeidere i NHO- bedrifter | 476.900 |
| Industrifunkjsonærer i NHO- bedr. | 760.700 |
| Varehandel i Virke-bedrifter | 525.900 |
| Finanstjenester | 666.300 |
| Statsansatte | 589.900 |
| Kommuneansatte | 516.400 |
| Sykehusene | 593.700 |
| Statsbedrifter i Spekter, ekskl. sykehus | 549.800 |
| Kilde: TBU |
(Virke er handelens næringsorganisasjon. Spekter er arbeidgiverorganisasjonen for helseforetakene og statlige bedrifter.)
Stigende lønnsandel over tid
Over lange tidsperioder svinger lønnstagernes andel av kaken mye fordi lønninger i kroner og øre endrer seg lite fra år til år, mens bedriftenes overskudd varierer.
Eierne tar mye av smellen i dårlige tider.
Likevel er det en stigende tendens i lønnstagernes andel av kaken i industribedriftene. TBU skriver at lønnsandelen av verdiskapingen i gjennomsnitt har vært 81 prosent de siste 20 årene.
Alle får det samme
– Lønnsveksten i fjor var veldig jevn i alle hovedområder, sier Cappelen.
En titt i tabellene viser at han har sine ord i behold:
- Store forhandlingsområder som NHO-bedriftene i industrien, Virke-bedriftene i varehandelen, statsansatte (eksklusive sykehusene) og kommuneansatte hadde i fjor en vekst i årslønnen i det lille intervallet 2,7–2,9 prosent.
- Finansnæringen og medlemsbedriftene i den statlige arbeidsgiverorganisasjonen Spekter ligger litt høyere med drøyt 3 prosent lønnsvekst i fjor.
Ingen flaskehalser
Cappelen sier dette er uttrykk for at den norske forhandlingsmodellen med like lønnstillegg til alle virker.
Dessuten holdt markedskreftene seg i ro i fjor og rikket ikke ved resultatene og forventninger fra de sentrale oppgjørene.
– Selv om norsk økonomi går stadig bedre, har det i liten grad oppstått flaskehalser i økonomien. Vi ser ikke tegn til at de lokale lønnstilleggene skyter fart på grunn av stor mangel på visse grupper arbeidskraft, sier han.
Skattekutt ga økt kjøpekraft
Veksten i kjøpekraften ble meget svak i fjor. Årslønnen steg med 2,8 prosent i gjennomsnitt, akkurat slik NHO og LO anslo da det sentrale industrioppgjøret var ferdig i fjor vår.
Men med 2,7 prosent prisvekst ble veksten i kjøpekraften bare 0,1 prosent i fjor, regnet før skatt.
Men samtidig kom finansminister Siv Jensen inn med skattelettelser slik at reallønnen etter skatt steg med 0,3 prosent i fjor.
God vekst i landets inntekter
TBU har også tall for veksten i landets disponible realinntekt. Den steg med 6,1 prosent i fjor. Dette er den høyeste veksten siden 2006.
Prisvekst på olje og gass sto for 3,9 prosentenheter av veksten i disponibel realinntekt i fjor.
