Økonomi

Nye tall: Industri-ansatte tok et stort jafs av kaken i fjor

Aldri før har lønnstagerne tatt en større andel av kaken i norsk industri. Eierne må ta smellen når deler av industrien går dårlig.

TBU-leder Ådne Cappelen startet lønnsoppgjøret i 2019 ved å legge frem tall fra et bredt sammensatt beregningsutvalg. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

De ansatte i industrien var historiske vinnere i fordelingskampen i fjor.

Lønningenes andel av verdiskapingen i industrien hoppet opp fra 86 prosent i 2017 til 92 prosent i fjor. Resten går til eierne i form av driftsresultat.

Aldri før har lønnsandelen vært høyere.

Vårens lønnsoppgjør startet mandag litt forsiktig med at Teknisk beregningsutvalg for inntekstopppgjørene (TBU), med leder Ådne Cappelen i spissen, la frem en foreløpig rapport om tallgrunnlaget.

– Den høye lønnsandelen er uttrykk for at deler av industrien går dårlig. Dette gjelder spesielt verkstedindustrien og skipsbyggingen, sier TBU-leder Ådne Cappelen.

Driftsresultatet er lavt. Dette skyldes dårlige markeder, men Cappelen tror også at dyrere råvarer har spilt en rolle.

– Både bensin og strøm ble dyrere i fjor, sier han.


Dette tjente de ulike gruppene i 2018:

NæringGjennomsnittlig årslønn i kroner
Industriarbeidere i NHO- bedrifter476.900
Industrifunkjsonærer i NHO- bedr.760.700
Varehandel i Virke-bedrifter525.900
Finanstjenester666.300
Statsansatte589.900
Kommuneansatte516.400
Sykehusene593.700
Statsbedrifter i Spekter, ekskl. sykehus549.800
Kilde: TBU

(Virke er handelens næringsorganisasjon. Spekter er arbeidgiverorganisasjonen for helseforetakene og statlige bedrifter.)


Stigende lønnsandel over tid

Over lange tidsperioder svinger lønnstagernes andel av kaken mye fordi lønninger i kroner og øre endrer seg lite fra år til år, mens bedriftenes overskudd varierer.

Eierne tar mye av smellen i dårlige tider.

Likevel er det en stigende tendens i lønnstagernes andel av kaken i industribedriftene. TBU skriver at lønnsandelen av verdiskapingen i gjennomsnitt har vært 81 prosent de siste 20 årene.

Les også

LES OGSÅ: Slik er økonomiutsiktene dine for 2019

Alle får det samme

– Lønnsveksten i fjor var veldig jevn i alle hovedområder, sier Cappelen.

En titt i tabellene viser at han har sine ord i behold:

  • Store forhandlingsområder som NHO-bedriftene i industrien, Virke-bedriftene i varehandelen, statsansatte (eksklusive sykehusene) og kommuneansatte hadde i fjor en vekst i årslønnen i det lille intervallet 2,7–2,9 prosent.
  • Finansnæringen og medlemsbedriftene i den statlige arbeidsgiverorganisasjonen Spekter ligger litt høyere med drøyt 3 prosent lønnsvekst i fjor.
Les også

LES OGSÅ: Strømsjokk spiste opp fjorårets lønnsvekst

Ingen flaskehalser

Cappelen sier dette er uttrykk for at den norske forhandlingsmodellen med like lønnstillegg til alle virker.

Dessuten holdt markedskreftene seg i ro i fjor og rikket ikke ved resultatene og forventninger fra de sentrale oppgjørene.

– Selv om norsk økonomi går stadig bedre, har det i liten grad oppstått flaskehalser i økonomien. Vi ser ikke tegn til at de lokale lønnstilleggene skyter fart på grunn av stor mangel på visse grupper arbeidskraft, sier han.

Les også

LES OGSÅ: Lederlønninger i staten får Riksrevisjonen til å reagere

Skattekutt ga økt kjøpekraft

Veksten i kjøpekraften ble meget svak i fjor. Årslønnen steg med 2,8 prosent i gjennomsnitt, akkurat slik NHO og LO anslo da det sentrale industrioppgjøret var ferdig i fjor vår.

Men med 2,7 prosent prisvekst ble veksten i kjøpekraften bare 0,1 prosent i fjor, regnet før skatt.

Men samtidig kom finansminister Siv Jensen inn med skattelettelser slik at reallønnen etter skatt steg med 0,3 prosent i fjor.

Les også

LES OGSÅ: Norge tilbake på oljekjøret

God vekst i landets inntekter

TBU har også tall for veksten i landets disponible realinntekt. Den steg med 6,1 prosent i fjor. Dette er den høyeste veksten siden 2006.

Prisvekst på olje og gass sto for 3,9 prosentenheter av veksten i disponibel realinntekt i fjor.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Lønnsoppgjør
  3. NHO
  4. Landsorganisasjonen (LO)
  5. Arbeidsliv