Dette advokatfirmaet står portvakt for tusener av økonomiske hemmeligheter. Nå er det avslørt.

Nordmenn står på samme kundeliste som narkotikalangere, mafiamedlemmer, korrupte politikere og skattesnytere, avdekker verdens største dokumentlekkasje.

Advokatfirmaet Mossack Fonseca hjelper korrupte politikere og kriminelle i hele verden med å skjule verdiene sine.

Aftenposten har som eneste norske mediehus samarbeidet med stiftelsen International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og 100 andre medieorganisasjoner om å kartlegge mer enn 11 millioner dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca. 376 journalister har vært involvert i arbeidet.

De siste årene har Mossack Fonseca med jevne mellomrom vært omtalt i internasjonale medier på grunn av koblinger til ulike pengeskandaler.

Advokatfirmaet er en såkalt «offshore service provider», et selskap som har spesialisert seg på å opprette og administrere postboksselskaper i skatteparadiser.

Les hva selskapet svarer:

Les også

Mossack Fonseca fikk 48 spørsmål. Slik svarer advokatfirmaet.

Unikt innblikk

De over 11 millioner dokumentene som Aftenposten har hatt tilgang til, gir et unikt innblikk i bruken av skatteparadiser og hvem som står på kundelisten til en av de viktigste aktørene i bransjen.

Mossack Fonseca, som har hovedkontor i Panama, er involvert i den pågående korrupsjonssaken som avdekkes rundt det brasilianske oljeselskapet Petrobras. Korrupsjonsskandalen er Latin-Amerikas største og har forgreininger til flere land.

Tidligere i år ble fem ansatte i Mossack Fonseca arrestert og siktet. Politiet i Brasil mener Mossack Fonseca hjalp noen av de siktede i Petrobras med å opprette stråselskaper som hadde kriminelle formål.

På en pressekonferanse i januar kalte politiet Mossack Fonseca «en stor bidragsyter til hvitvasking». De fem ansatte er blant annet siktet for hvitvasking og for å hindre en etterforskning ved å ødelegge og skjule dokumenter.

I likhet med andre saker de har vært involvert i, tok Mossack Fonsecas ledelse fullstendig avstand fra anklagene.

— Dersom et selskap vi oppretter, blir brukt til ulovlige formål, så er ikke Mossack Fonseca mer ansvarlig enn en bilprodusent som selger en bil som senere blir brukt i et ran, sa en av grunnleggerne, Ramón Fonseca, i et TV-intervju.

11 millioner dokumenter avslører:

Les også

Tidenes største journalistiske prosjekt avslører hvordan statsledere og politikere i hele verden gjemmer bort milliarder

Fjerner bevis og bruker stråmenn

Petrobras er bare én av hemmelighetene Mossack Fonseca skal ha forsøkt å skjule. Selskapet har i løpet av nesten 40 år hjulpet mennesker fra mer enn 200 land å opprette selskaper i skatteparadiser over hele verden.De lekkede dokumentene gir eksempel etter eksempel på hvordan kunder begår ugjerninger, og hvordan Mossack Fonseca står portvakt for kundenes hemmeligheter. På kundelisten står kjeltringer, mafiamedlemmer, narkotikalangere, korrupte politikere og skattesnytere.

Mossack Fonseca besvarte ICIJs spørsmål i denne saken med å si at «vårt firma har aldri vært beskyldt eller straffeforfulgt for ulovlige handlinger.» Talsmann Carlos Sousa sier at de «bare hjelper kunder med å opprette selskaper».

Dokumentene viser imidlertid at Mossack Fonseca gjør mye mer enn å opprette selskaper:

• I en rekke tilfeller har de hjulpet kundene til noen av verdens aller største banker med å sette opp komplekse strukturer som gjør det vanskelig for skattemyndigheter å følge pengestrømmen fra et sted til et annet.

• Mossack Fonseca tilbyr sine egne ansatte som stråmenn for kundene sine. Disse stråmennene kan stå oppført som aksjonær, styremedlem eller rettmessig eier av selskapet og blir på denne måten et skalkeskjul for den faktiske kunden.

• Dersom kundene er villige til å betale, kan Mossack Fonseca tilby mer enn ett anonymt selskap i flere anonyme jurisdiksjoner, noe som gjør det enda vanskeligere for myndighetene å spore opp de rettmessige eierne.

• Under en pågående korrupsjonsetterforskning fjernet Mossack Fonseca alle bevis for at de var involvert med de siktede.

• I flere tilfeller har Mossack Fonseca helt bevisst forfalsket og tilbakedatert dokumenter dersom en kunde har vært i trøbbel.
  Selskapet tilbakeviser de aller fleste av disse opplysningene og sier påstanden om at de tilbyr strukturer som er skreddersydd for å skjule eiernes identitet, er «fullstendig ubegrunnet og usanne». Samtidig hevder de at det å endre datoen på dokumenter er helt vanlig i bransjen.

— Målet har ikke vært å dekke over eller skjule ulovlige handlinger, skriver Mossack Fonseca i en uttalelse.

33 svartelistede blant kundene

Offentlig sier Mossack Fonseca at de «gjennomfører en grundig bakgrunnssjekk» på alle sine kunder, og at de aldri ville ha jobbet med politiske svindlere eller andre kriminelle. Selskapets interne dokumenter forteller en annen historie.

ICIJs og Aftenpostens analyse av dokumentene viser at Mossack Fonseca har jobbet med minst 33 selskaper og personer som er svartelistet av USA på grunn av deres koblinger til terrorisme og narkotikasmugling eller fordi de støtter regimer som Nord-Korea og Iran.

Mossack Fonseca sier at de «ikke fostrer eller fremmer ulovlige handlinger», og at de «aldri bevisst har tillatt» at deres selskaper blir brukt av personer som samarbeider med sanksjonerte myndigheter.

Men dokumentene viser at Mossack Fonseca ved flere tilfeller har valgt å beholde det de omtaler som uønskede kunder – selv etter at de ble oppdaget – på grunn av de store inntektene kundene førte med seg. I andre tilfeller har selskapets rutiner vært så dårlige at svartelistede personer har sluppet gjennom uten at Mossack Fonseca var klar over det, viser dokumentene.

Oppdaget ikke diktatorsønn

Til tross for sine beryktede kunder har Mossack Fonseca klart å holde en meget lav profil. I 2012 hyret selskapet inn et PR-byrå som fikk i oppdrag å fjerne alle nettartikler som kunne sette selskapet i et dårlig lys. Artiklene som skulle fjernes, var blant annet de som inneholdt ordene hvitvasking, skattesnylting, svarte penger og skandale.

Til tross for PR-innsatsen har flere nasjoner de siste årene begynt å se nærmere på selskapets virksomhet.

I 2012 og 2013 fikk Mossack Fonseca en rekke bøter av De britiske jomfruøyene for å ha brutt myndighetenes anti-hvitvaskingsregler.

En av bøtene – på 37.500 dollar – var fordi Mossack Fonseca ikke hadde oppdaget at en av deres kunder var Alaa Mubarak, sønnen av den avsatte diktatoren i Egypt.

Advarer kundene

I forrige uke sendte Mossack Fonseca en e-post til sine kunder der de advarte om et sikkerhetsbrudd på sin e-post-server. Aftenposten har fått tilgang til denne e-posten.

Selskapet skrev til kundene sine at de har hyret inn konsulenter for å kartlegge omfanget av sikkerhetsbruddet. De opplyser også å ha tatt rettslige skritt etter det de omtaler som et «tyveri».

«Vær trygg på at sikkerhet og konfidensialitet rundt kundeinformasjon har høyeste prioritet hos oss», skriver selskapet, som videre opplyser kundene om at informasjonen er kommet i hendene på journalister «som tar opplysningene ut av sin sammenheng og trekker gale slutninger om våre tjenester».

— Vi har svart (journalistene) på generelt grunnlag og har ikke gitt dem detaljer som ville avdekke ytterligere konfidensiell informasjon», heter det fra Mossack Fonseca.

Denne artikkelen er oversatt og bearbeidet etter en lengre artikkel av Martha H. Hamilton i International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). Aftenposten er en av ICIJs samarbeidspartnere i Panama Papers.

Bidragsytere: Rigoberto Carvajal, Emilia Díaz-Struck, Cecile Schillis-Gallego, Mar Cabra, Mago Torres og Sol Lauría.