Økonomi

DNB setter sin lit til tilliten i Norge

DNB setter sin lit til «den norske grunnmuren» med samarbeid, tillit og lite korrupsjon. Den skal berge oss gjennom den økonomiske neduren.

DNB tror høy tillit mellom folk i Norge kan hjelpe oss gjennom nedturen i oljen. LO-leder Gerd Kristiansen (t.v.) og NHO-sjef Kristin Skogen Lund ser ut til å stole på hverandre.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

— Norsk næringsliv har større omstillingsevne enn det en kan få inntrykk av i den offentlige debatten. Den norske grunnmuren er god.

Harald Serck-Hanssen er DNBs konserndirektør for storkunder og internasjonal virksomhet. Utsyn og nærkontakt med den store verden kaster lys over hans eget land.

Fra toppen av Norges største bank følger han norske bedrifter som er hardt rammet av nedturen i oljevirksomheten. Han er mer opptatt av grunnmuren enn av tall, prosenter og regnestykker.

- Vi er et velordnet samfunn med et forutsigbart rettsvesen. Det er lite korrupsjon, lite svindel og stor grad av samarbeid på alle områder. Tilliten mellom folk er helt på topp i verden. Dette reduserer kostnadene ved å gjøre forretninger, og det smører samfunnet, sier han til Aftenposten på DNBs industrikonferanse.

Konserndirektør Harald Serck-Hanssen, DNB.

Han avrunder lovsangen ved å vende tilbake til DNB.— Norge er et utrolig bra land å være bank i. Vi har tapt mye mindre i Norge enn i andre land, sier han.

Norsk økonomi i kortform:

Les også

Fem grafer som viser Norge fra særstilling til omstilling

Det norske teatret

På delvis statseide DNBs industrikonferanse i Operaen var selvsagt innledningene og panelsamtalene det bærende. Men det fremsto samtidig som et teater med scener fra vårt lille, tette og svært uformelle land.

Marxist og tidligere leder av Rød Valgallianse, Aslak Sira Myhre, ledet kapitalens konferanse i svart T-skjorte og lett rocket antrekk.

Konsernsjef og tidligere Arbeiderpartipolitiker Rune Bjerke var jovial uten slips. Marxist Myhre ga Frp-leder Siv Jensen klem midt på scenen.

Alle er på fornavn med hverandre. Sære norsk ord som «dugnad» og «skippertak» er en del av ordskiftet. Samtidig skal det være moderne ved at ordstyreren oppfordrer alle til å tvitre fra konferansen.

Apropos tillit:

Les også

Slik gikk det da Aftenposten «mistet» 20 lommebøker

Mer i vente

Serck-Hanssen sier omstillingene i oljenæringene er omfattende. Og mer er i vente.

— Supply-flåten vil bli truffet i år. Riggmarkedet vil få det til neste år, sier han.

Men han har et annet budskap i tillegg og viser til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå .

— Undersøkelsen varsler en vekst i industriinvesteringene på 18 prosent i år. I banken ser vi at dette har begynt. Under oppturen har privat kapital bygd seg opp. Noe av dette er klart til å gå inn i nye investeringer i næringslivet, sier han.

Kundene hans utenfor oljenæringene melder at det er lettere å få tak i kvalifiserte folk enn før.

Oljeprisen opp igjen

Serck-Hanssen tror ikke nedturen i olje og gass er strukturell. Det vil si at den ikke er varig.

- Dette er syklisk nedtur. Vi tror oljevirksomheten kommer tilbake, men ikke tilbake til gullalderen. Vi tror oljeprisen og aktiviteten kommer opp. Men nedturen nå gir oss et forvarsel om det som vil skje den dagen oljeeventyret virkelig er over.

- Dette sier du på en dag der oljeprisen er nede i 30 dollar pr. fat?

— Ja, ja. Vet du hva som er den beste kuren mot lav oljepris? Lav oljepris! Det stimulerer etterspørselen og tar ned tilbudet. Det fører til at prisen stiger, sier han.

Om oljeprisen er 20, 30 eller 40 dollar pr. fat, spiller ifølge Serck-Hanssen «ingen rolle» for leverandørindustrien.

— Den må ha priser langt over dette for at aktiviteten skal komme tilbake, sier han.

Og slik spår DNB at det vil gå. Onsdag la meglerhuset DNB Markets frem prognoser med en oljepris på 55 dollar pr. fat i år, stigende til 70 dollar pr. fat i 2018 og 2019.

Ut av hengekøyen

Finansminister Siv Jensen (Frp) var også på konferansen. Hun var tidvis ganske spissformulert.

- Tiden i den oljemarinerte hengekøyen er over. Det vet mange, men det gjør vondt, sa hun fra operascenen.

Overfor Aftenposten etterpå, utdyper hun:

— Vi må tørre å gjennomføre reformer, ikke minst av offentlig sektor. Det er ingen tvil om at åtte rødgrønne år var veldig lite reformvennlige, sier hun.

- Hvem har slappet av i hengekøyen, politikerne eller folk flest?

— Det er politikerne som har ansvaret for dette. Det er vanskeligere å gjennomføre reformer når det ser ut som om treet vokser inn i himmelen enn når du får en bredere forståelse i samfunnet for at det faktisk må gjøres endringer, sier hun.

Hvorfor er oljeprisen rekordlav? Og hvorfor er ikke bensinen blitt billigere? Det spør vi i podkasten Aftenposten Verden. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.

Les også

  1. DNB spår nesten 160.000 arbeidsledige i 2019

  2. Øystein Olsen tror det snur til oppgang sommeren 2017

  3. Les dette, og unngå depresjon tross børsfall og lav oljepris